Stakkars lærere, de skal lære elevene psykisk helse. Det blir ikke lett når kompetansemålene i planen de skal følge, er ulne, svevende og umulige å evaluere. Dessuten inneholder den nye planen hverken verktøy eller tilpassede læremidler. Det tilbys heller ingen standardkompetanse i lærerutdanningene.

Det meste blir opp til den enkelte lærers eller rektors kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det blir som å finne frem i et tåkelagt landskap uten kart og kompass. Altså umulig. En kan lure på hvor lenge lærerne skal bli gående i ring i tåken før psykisk helse i skolen blir en reell satsing som ikke lukter av symbolpolitikk.

Statsminister Erna Solberg (H) sa i nyttårstalen 2019: «I skolen skal livsmestring bli et tema som går igjen i ulike fag. Trygge barn som trives og mestrer lærer også mer på skolen.» Og hun fortsatte: «Kanskje snakker vi for lite om følelser? Kanskje mangler vi rett og slett ord når vi føler at vi ikke mestrer?» (Solberg, 2019).

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde allerede sagt det samme, mens helseminister Bent Høie (H) og etterfølgende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fulgte opp Solbergs uttalelse med å understreke og bekrefte livsmestringsfagets nødvendige plass i skolen.

Hvordan ble det? Psykisk helse ble ikke et eget fag, all denne politiske enigheten til tross. Det ble i stedet innlemmet i temaet folkehelse og livsmestring – et tverrfaglig emne som skulle gå igjen i alle fag (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hvert fag i den nye læreplanen ble utstyrt med en rekke kompetansemål. Kompetansemålene bestemmer hva lærerne skal levere på og hva elevene skal kunne og vurderes på.

Tabell 1 viser innholdet i alle kompetansemålene for psykisk helse i samfunnsfag, kroppsøving, naturfag, og KRLE på 4. og 7. trinn – vel å merke om man definerer psykisk helse svært vidt og legger all mulig godvilje til:

 

Hva er psykisk helse?

Psykisk helse er enkelt sagt vår samlede evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, tilpasse atferden vår og utvikle og opprettholde gode relasjoner til andre. Livsmestringskompetanse knyttet til psykisk helse kan deles i tre komponenter: Kunnskap, holdninger og ferdigheter (se figur 1).

Kunnskaper er fakta f.eks. om fellestrekk ved oss mennesker, hvordan vi utvikler oss, mangfoldet mellom oss, og forholdet vårt til andre.

Fire kunnskapsområder er særlig grunnleggende for god psykisk fungering:

1. Følelser: Hva er følelser? Hvilke følelser har vi? Hvorfor har vi dem? Hvordan utvikles de? Hvordan virker de? Hva skjer når de kommer ut av kontroll?
2. Tenkning og kognitive prosesser: f.eks. persepsjon, informasjonsbearbeiding, hukommelse, glemsel, drømmer, fantasier, forventninger og kanskje litt om når tankene kommer ut av kontroll.
3. Atferd: Hvilke typer atferd har vi? Hva styrer atferden vår? Hvordan er forholdet mellom følelser, tanker og atferd? Og så litt om når atferden kommer ut av kontroll.
4. Sosiale relasjoner – nære og fjerne: Hva er kommunikasjon? Hvordan kommuniserer vi? Hva er en sosial relasjon? Hvorfor har vi dem? Hvordan utvikles de? Hvordan virker de? Hva skjer når de ikke dannes eller bryter sammen?

Holdninger er måter vi forholder oss til andre på, f.eks. å kunne lytte nøytralt, utvise vennlighet, høflighet og respekt, skille mellom egne og andres behov, ta andres perspektiv, være aksepterende versus ekte, være etisk reflektert og ivareta menneskerettigheter.

Ferdigheter er atferd vi mestrer, f.eks. å kunne gjenkjenne og benevne følelser hos en selv og hos andre, gi situasjonstilpasset uttrykk for egne følelser og reagere sunt på andres. Kunne skille mellom rasjonelle og irrasjonelle tanker. Bruke tanker til å regulere følelser og atferd. Kunne analysere og tolke egen og andres atferd og motiver i lys av skiftende kontekster, styre egen atferd og mestre sosiale relasjoner og utfordringer på hensiktsmessige måter.

Hva er kompetansemålene i læreplanen?

Handler kompetansemålene om dette?

Innholdskrav. Nei, tematisk er det et hav mellom kompetansemålene i læreplanen og alminnelige faglige oppfatninger av hva psykisk helse er. Kompetansemålene er innholdsmessig snevre, marginale og vage. Konkretiseringene er hovedsakelig begrenset til sex, pubertet, krenkelser, fellesskap og identitet, det siste mest i samfunnsvitenskapelig betydning.

Kompetansemålene inneholder ingen krav til faktiske kunnskaper om psykisk helse eller uhelse, kun svært beskjedne krav til holdninger, fortrinnsvis knyttet til toleranse og menneskerettigheter og knapt noen krav til ferdigheter utover å kunne reflektere og samtale. I kompetansemålene er ordet «følelse» nevnt to ganger. Det er på 4. trinn i et av læreplanens minste fag, KRLE, og i engelsk (!). «Kanskje snakker vi for lite om følelser? Kanskje mangler vi rett og slett ord når vi føler at vi ikke mestrer?» sa Solberg. Var det kompetansemålet i KRLE 4. trinn eller på engelsk hun mente vi skulle bøte på dette?

Formkrav. I naturfag, matematikk, norsk, engelsk og KRLE er kompetansemålene i stor grad konkrete, direkte, kunnskaps- og ferdighetsorienterte. Elevene skal kunne «lage», «bruke», «sammenligne», «designe», «foreslå tiltak», «vurdere», «programmere», «bruke fagspråk», «representere», «uttrykke», «identifisere, «øve» og «gjennomføre».

Tabell 2 viser eksempler (kursivert) på formkrav til kompetanse i etablerte fag.

 

Tenk om vi hadde hatt slike formuleringer på psykisk helse! Der er formkravene i hovedsak vage og indirekte og gjerne begrenset til å kunne reflektere og samtale. Det skal bli spennende å se hvordan lærere rettferdig og etterrettelig vurder elevene på dette. Kontrasten blir nærmest komisk når elevene til og med i kroppsøving har konkrete ferdighetsmål. De skal kunne: «føre, kaste, sprette, sparke og ta imot ball».

Mange har falt ut av skolen fordi de ikke mestret følelser, tanker, atferd og forholdet til andre, men neppe fordi de ikke kunne sprette ball. «Selvfølgelig skal skolen også være et sted der elevene lærer seg å mestre sosiale og følelsesmessige utfordringer i livet», har tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner uttalt. Det kan da ikke være å kaste ball han tenkte på?

Verktøy. I de etablerte skolefagene finnes det referanser til en rekke verktøy, f.eks. partikkelmodellen og plateteknonikkteorien i naturfag; ikke-standardiserte måleenheter for areal og volum og lineære likninger i matematikk; lesestrategier, tastatur, funksjonell håndskrift og fagspråk i norsk; kunnskap om bøying av verb, substantiv og adjektiv i engelsk, og fagbegreper i KRLE. I psykisk helse finnes det i hele læreplanen ikke en eneste referanse til verktøy. «Skolen kan på systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse», sa Røe Isaksen da han var kunnskapsminister. Hvor i all verden ble det av dem? Det kan da ikke ha vært partikkelmodellen eller platetektonikkteorien han tenkte på?

Tverrfaglighet. De nye tverrfaglige temaene skal finnes igjen i alle fag. Men psykisk helse er i det store og hele lagt til samfunnsfag og det lille faget KRLE. Utover dette skal en med noen få unntak lete lenge og ha en svært romslig definisjon av psykisk helse for å finne noe tverrfaglig. Psykisk helse i den nye læreplanen er verken et eget fag eller et tverrfaglig tema.

Læreres holdninger. I flere decennier har skoleungdom klaget over at de ikke får relevant seksualundervisning. En årsak er at lærere føler seg ubekvemme med å undervise i seksualitet utover det teknisk biologiske. Våre møter med lærere gir oss grunn til å tro at mange av dem føler seg ubekvemme med å skulle snakke om følelser. De er engstelige, og det er selvfølgelig lov. For elevene er det alvorlig. Redde lærere gir ikke god undervisning.

Et annet sett av holdninger finnes hos lærere som mener at skolen ikke skal drive med helse, men med «fag». Til disse er det bare å si: I 2020 er kompetanse på psykisk helse allmenndanning på linje med kunnskap om fysisk helse, samfunn, natur, matematikk, språk og kultur.

Lærernes kompetanse. Vi forventer at en lærer i matematikk skal kunne matte og at en lærer i engelsk skal kunne engelsk. På samme måte må vi forvente at en lærer i psykisk helse skal kunne psykisk helse, ha utviklet gode holdninger og inneha et minimum av ferdigheter. Spørsmålet er bare hvor skal de få det fra?

Lærerutdanningene. Utdanning i psykisk helse er fortsatt ikke standard i lærerutdanningene. Mange av dem har heller ikke tatt opp i seg at tre store nye tverrfaglige temaer skal inn i skolen (Thoresen mfl., 2020).

Nylig stilte Marit Knutsdatter Strand (Sp) skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Guri Melby om hvilke tiltak regjeringen har satt i verk for å sikre at lærere gjennom lærerutdanningen får nødvendig kompetanse til å undervise i de tverrfaglige temaene. Melby viste til en rekke etter- og videreutdanningstiltak, men ingen initiativ i lærerutdanningene (Strand, 2020).

Melby må nå sørge for at retningslinjene og rammeplanene for lærerutdanningene justeres, slik at de blir i tråd med det nye læreplanverket. Så må alle lærerutdanningene komme i gang med å gi lærerne undervisningskompetanse i psykisk helse.

Læremidler. Oppdaterte læremidler av høy kvalitet som i norsk kontekst favner psykisk helse slik vi har skissert over, finnes knapt. Det gjelder både lærebøker og nettbaserte læremidler. Det gjør undervisning i psykisk helse spesielt utfordrende sammenlignet med mer etablerte faglige tema.

En rekke idealistiske lærere og noen lite etterrettelige kommersielle tilbydere forsøker å fylle dette vakuumet. Hittil finnes imidlertid ingen faglig forankret plan om å produsere slike læremidler.

Tenk hvor spennende det hadde vært for elevene å lære om seg selv og sin egen psykiske helseutvikling opp gjennom alderstrinnene gjennom å benytte elektroniske læremidler! Her burde Regjeringen sette av 50 millioner kroner til et felles utviklingsprosjekt for de nordiske landene.

«Elevene skal ikke vurderes på sin evne til å mestre livet», har vært den forrige kunnskapsministerens credo når vi i Livsmestringsnettverket har reist disse problemstillingene (Holte mfl., 2019a, 2019b; NRK Dagsnytt 18, 2019).

Hva trenger lærerne og rektorene?

Vi deler ikke Sanners holdning til kunnskapsmålene i psykisk helse. Like mye som elevene skal tilegne seg kompetanse på andre områder av livet, må det legges opp til at de tilegner seg kompetanse i psykisk helse. Nei, vi skal ikke teste og gi barn karakterer for deres evne til å uttrykke følelser. Det finnes, derimot, ikke noe hinder for å kreve at elevene skal ha tilegnet seg faktiske kunnskaper og ha utviklet gode holdninger. Ikke minst må vi kreve at lærerne deres har det.

Også her kan vi trekke en nyttig parallell til seksualundervisning. Kritikken mot seksualundervisningen handler om det som mangler; at det ikke blir gjort noe for å gi trygg innsikt i hvordan biologi og emosjonell erfaring spiller sammen. På samme måte er det nødvendig å ha grunnleggende og trygghetsskapende kunnskap om følelser, tanker og relasjoner – og samtidig lære også noe om å være et menneske som erfarer det livet som blir beskrevet i undervisningen.

Stakkars lærere. Stakkars rektorer. Marginale innholdskrav, vage formkrav, ingen verktøy, ingen tilpassete læremidler, umulige vurderingskriterier, sviktende lærerutdanninger, lærere med lav kompetanse og uhensiktsmessige holdninger, svak oppfølging overfor lærerutdanningene fra departement og direktorat. De får det ikke lett, lærerne og rektorene. Slik står skolene nå vidåpne for både for glade amatører og for superkommersielle aktører. Slik vil vi ikke ha det.

Undervisningen i psykisk helse må være like solid faglig-vitenskapelig fundert som undervisningen i andre fag. Det gjelder både kunnskaper, holdninger og ferdigheter og det gjelder tilbakemeldingssystemer og vurderingskriterier. Skal vi få dette til, kreves en helt annen gjennomføringskraft enn den som hittil er vist fra departement og direktorat.

Den nye kunnskapsministeren, den påtroppende Venstrelederen og småbarnsmoren Guri Melby, må ta tak der de forrige glapp. Samtidig må Elevorganisasjonen, KS, Utdanningsforbundet, Psykologiforbundet og Psykologforeningen på banen. Sammen kan de utarbeide en plan for hvordan skolen – til tross for det nye læreplanverket – kan gi elevene psykisk helsekompetanse.

Livsmestringsnettverket, Voksne for barn, Mental Helse, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU har i sine likelydende høringsuttalelser pekt på hvordan kompetansemålene enkelt kan forbedres (Psykologisk institutt, 2019). Dette kan den enkelte skole ta i bruk som mål for sine elever.

Hjelper det? Det er ingen oppegående fagfolk som venter at økt psykisk helsekompetanse blant elevene skal endre elevenes psykiske helse over natten. Snarere tvert imot – økt bevissthet vil antakelig lede til økt rapportering av psykiske helseplager.

På lengre sikt vil det imidlertid ha effekt. Befolkningen i Norge har de siste 100 år dramatisk forlenget levealderen, de har blitt mye høyere, sunnere og antakelig gladere. Én årsak er økt kunnskap om helse og helserelatert atferd. Endringene skjedde ikke over natten.

Og hva bør være målene?

Det viktige nå er å komme i gang også på psykisk helse. Vi kan ikke fortsette å ha det slik at elevene skal kunne «beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse» (naturfag 4. trinn), men ikke kunne beskrive hvordan tanker og følelser fungerer og knytte dette til atferd.

Hva er viktigst? For den psykiske folkehelsen er elevenes kompetanse på psykiske helse ikke det viktigste. Det viktigste er at barnehagene og skolene blir psykisk helsefremmende organisasjoner. Da må de gjøre følgende:

1. De må gi barna en følelse av identitet og selvrespekt – en følelse av å være noe, å være noe verdt.
2. De må gi barna en følelse av mening i livet – en følelse av å være del av noe større enn seg selv, at det er noen som trenger dem.
3. De må gi barna en følelse av mestring – at de duger til noe, at det er noe de får til.
4. De må gi barna en følelse av tilhørighet, at de hører hjemme et sted, at de hører til hos noen.
5. De må gi barna en følelse av trygghet – at de kan tenke, føle og utfolde seg uten å være redde.
6. De må gi barna en følelse av deltakelse – at det betyr noe for andre hva de gjør eller ikke gjør.
7. De må gi barna en følelse av fellesskap – at de har noen å dele tanker og følelser med, at det er noen som kjenner dem, som bryr seg om dem og som vil passe på dem når det trengs, at de ikke er helt alene.

Slik må skolen virke også for lærerne. En av oss har kalt dette «De syv psykiske helserettighetene». Først når skolen leverer på dette, har vi fått en skole som er psykisk helsefremmende. (For mer informasjon om «De syv psykiske helserettighetene, se https://arneholte.no/de-syv-psykiske-helserettighetene/.)

Kilder

Halvorsen, P. (2017, 2. mai). Skolen må gi kunnskap om psykisk helse. Psykologforeningen.no. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/skolen-maa-gi-kunnskap-om-psykisk-helse

Holte, A (2019). Hvordan bør det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring møtes i skolen? Gyldendalsymposiet. Lastet ned 26.08.2020 fra https://arneholte.no/wp-content/uploads/2019/09/Gyldendalsymposiet-ARNE-HOLTE.pdf

Holte, A., Aarflot, H., Grindheim, N., Hansen, E., Klomsten, A. T., Nygaard, E. & Pedersen, V. (2019a, 12. mai). Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner. Aftenposten. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/GGwvGl/ny-laereplan-i-skolen-uten-psykisk-helse-dette-kan-du-ikke-leve-med-s

Holte, A., Aarflot, H., Grindheim, N., Hansen, E., Klomsten, A. T., Nygaard, E., Pedersen, V. (2019b, 31. mai). Psykisk helse som tverrfaglig tema har spilt fallitt. Aftenposten. Lastet ned 26.08.2020 fra https://arneholte.no/psykisk-helse/psykisk-helse-som-tverrfaglig-tema-har-spilt-fallitt/

Høie, B. (2018, 19. september). Ulike mennesker – ulik behandling. Dagsavisen. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.dagsavisen.no/debatt/ulike-mennesker-ulik-behandling-1.1204394

Meld.St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Regjeringen.no. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

NRK Dagsnytt 18 (2019, 14. juni). Læreplanene i skolen svikter psykisk helse. Lastet ned 26.08.2020 fra https://radio.nrk.no/serie/dagsnytt-atten/sesong/201906/NMAG03011819

Psykologisk institutt (2019). Høringsuttalelse om nye læreplaner i skolen. Lastet ned 26.08.2020 fra https://arneholte.no/psykisk-helse/horingsuttalelse-om-nye-laereplaner-i-skolen-fra-psykologisk-institutt-uio/

Sanner, J. T. (2019, 19. mai). Elevene skal lære mer om psykisk helse og livsmestring i skolen. Aftenposten. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/y3xVpR/elevene-skal-laere-mer-om-psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen-jan

Solberg, E. (2019). Statsministerens nyttårstale 2019. Regjeringen.no. Lastet ned fra 26.08.2020 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-nyttarstale-2019/id2623249/

Strand, M. K. (2020, 17. juni). Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=80292

Thoresen, V., Tomren, T. S., da Silva, A. C., Holte, A., Nygaard, A., Didham, R., Phuthi, B., Nygaard, E. & Klein, J. (2020, 19. juli). Vi kan ikke utdanne framtidas lærere i fortidens læreplaner. Vårt land. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.vl.no/verdidebatt/vi-kan-ikke-utdanne-framtidas-lerere-i-fortidens-lereplaner-1.1744938

Utdanningsdirektoratet (2020, 28. mai). Nye læreplaner – grunnskolen og gjennomgående fag vgo. Utdanningsdirektoratet.no. Lastet ned 26.08.2020 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/nye-lareplaner-i-grunnskolen-og-gjennomgaende-fag-vgo