• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Forskning – en trosbekjennelse

Vi trenger forskningen for ikke å henfalle til tro, dogmer, myter, ideologi, religion, pengemakt eller innskytelser. I mine øyne er det få ting vi kan stole så mye på som vitenskapen, skriver Jørgen G. Bramness i boka «Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning».

KUNNSKAP: Verden er et sted med mange meninger og påstander og ideologier og mye moral. Selv forskere kan komme i skade for å underkjenne viktigheten av vitenskapelige funn – fordi hele deres utdanning og kraft går med til å stille spørsmål og utfordre, skriver Jørgen G. Bramness i dette utdraget fra boka «Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning» (Universitetsforlaget). Foto: Pressmaster, Pixels.

Jørgen G. Bramness

Sist oppdatert: 14.09.20  |  Publisert: 14.09.20

Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning
Jørgen G. Bramness
Universitetsforlaget, 2015
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jørgen G. Bramness

Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonal kompetanse­tjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ved Sykehuset Innlandet på Hamar. Han er også professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Når man leser om temaet forskning eller søker etter artikler om forskning på nettet, kommer det opp millioner av treff. Det skrives masse om forskning. Journalister viser til forskning. Folk som uttaler seg, peker på evidens. De som har forskningsfunn å komme med, skaper gjerne overskrifter i avisen. Det er forskning overalt.

Forskning og forskere har en høy status i vårt samfunn. I sin bok Yrkesstatus: erfarenhet, identitet och erkännande har sosiologene Ylva Eriksson og Marita Flisbäck fra Göteborg intervjuet mennesker om deres syn på ulike yrker. Her kommer tittelen «professor» på en 4. plass bare slått av ambassadør, lege og dommer. Tittelen «forsker» kom på en 8. plass, på samme nivå som pilot, advokat og administrerende direktør.

Når folk skal underbygge en påstand eller vinne en diskusjon, så kommer de ofte med formuleringen «forskning viser …». Du har sikkert hørt den tilfredshet politikere kan legge for dagen når de slenger en forskningsrapport i bordet som støtter deres syn, og sier «det er det jeg har sagt hele tida». Folk opplever at forskning kan brukes til å styrke deres uttalelser. De opplever at forskning gir legitimitet. Forskning er i dag voksenversjonen av vår barndoms «mora mi sier at …».

Den hypotetisk-deduktive metode

I en postmoderne tid da det er langt mellom de absolutte sannhetene og faste holdepunktene i tilværelsen. I en tid da religiøs tro er over og ut, og ledende skikkelsers autoritet generelt taper seg, finnes det lite annet å sette sin lit til enn forskningen. Skal vi forstå hvorfor det er slik, må vi vende oss til historien. Vi må se på grunnlaget for hvorfor forskning kan inneha denne rollen. Hvordan ble det slik? Hva slags grunnlag finnes i forskningen som kan gi den denne opphøyde rollen?

Og vi må se på den hypotetisk-deduktive metode. Dette vitenskapsidealet som har vært kjernen i forskning siden 1800-tallet. Den har vært brukt mye lenger, men bevisstheten om dens sentrale plass kom på den tida.

Den hypotetisk-deduktive metode går ut på at man starter med å framsette en hypotese, basert på for eksempel gjetninger, beregninger eller en intuitiv forståelse. Så tester man disse hypotesene opp mot observasjoner fra eksperimenter og liknende, for til slutt enten å avkrefte den opprinnelige hypotesen eller styrke den.

Merk at denne metoden ikke kan bekrefte en hypotese, bare styrke den. Ved å gjenta prosessen flere ganger luker man bort feilaktige antakelser ved hjelp av deduksjon og kommer stadig flere skritt nærmere «sannheten». Jeg har skrevet «sannheten» i anførselstegn her fordi det ofte kan synes som om dette endepunktet egentlig aldri nås.

Dersom en hypotese blir avkreftet (oftest et sikrere resultat), tas ikke dette som et nederlag. Tvert imot ses dette på som et viktig forskningsfunn. Man blir da sikrere på hva som ikke er tilfelle. Også det å fjerne mulige forklaringer bringer oss nemlig nærmere «sannheten».

Ingen endelige sannheter

Det kan virke dramatisk når gamle «sannheter» må vike for nye. Et berømt eksempel på dette er sir Isaac Newtons (1643–1727) forklaringer rundt tyngdekraften. Gjennom utallige eksperimenter gjentatt mange ganger, med en bunnsolid teori og ikke minst ved det folk så med egne øyne, fikk hans teorier en universell aksept og utbredelse.

Da Albert Einstein (1879–1955) introduserte en ny teori på området (den generelle relativitetsteori), var folk skeptiske. Her var en som stilte spørsmål ved de gamle sannheter. Einsteins teori kunne brukes til å beregne gravitasjonskreftene, men også til å forklare hvorfor det var slik. Altså en overlegen teori.

Den danske fysikeren Niels Bohr (1885–1962) formulerte kjernen i den hypotetisk-deduktive metode slik: «Endelig et paradoks. Nå har vi håp om å gjøre virkelige framskritt.»

Vitenskapen lever ikke av å bekrefte gamle sannheter, men av å utfordre dem og finne nye, mer overbyggende og allmenngyldige. Det er viktig å huske at ingen hypoteser er endelige sannheter, siden de ikke kan bekreftes, bare styrkes. Uansett om hypotesen avkreftes eller styrkes, er vi hele tida på jakt etter en enda bedre og ufeilbarlig hypotese.

På ett vis føles det litt vel høytidelig og festtalepreget å uttale at jeg tror på og hviler meg i en vitenskapelig tradisjon, basert på det beste vi har. Det er kanskje derfor det sies så sjelden. Derimot er det lettere å komme med kritikk, stille spørsmål og betvile.

Og så er det det at vitenskapens vesen og vitenskapens fundament og framtidskraft ligger i tvilen, i kritikken, i det å stille spørsmål. Det er ikke lett å få forskere til å snakke om det som er kjernen, det som er troen. Deres mål, retning og drivkraft er jo å stille spørsmål ved den. Selv forskere kan derfor ofte komme til å underkjenne viktigheten av vitenskapelige funn. Fordi hele deres utdanning og kraft går med til å stille spørsmål og utfordre.

Vi har fått mange nye innsikter

Men vi kommer ikke utenom at forskning har gitt oss betydelige framskritt og avgjørende innsikter. Det er mange å nevne. Her følger noen:

  • Andreas Vesalius (1514–1564) som ikke finner seg i mytene om hvordan menneskekroppen er bygget opp, men gjennomfører anatomiske disseksjoner og nedtegner disse på en måte som totalt endrer vår forståelse av menneskets anatomi.
  • William Harvey (1578–1657) som beskriver blodomløpet og finner at hjertet er den sentrale pumpen.
  • Wilhelm Röntgen (1845–1923) som oppdager røntgenstrålingen.
  • Marie Curie (1867–1934) oppdager og utforsker radioaktivitet.
  • Louis Pasteur (1822–1895) som identifiserer mikrober som årsak til infeksiøs sykdom.
  • Nordmannen Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) benytter de samme metodene og finner årsaken til lepra.
  • Alexander Fleming (1881–1955) oppdager penicillin som redder millioner av mennesker.
  • Edward Jenners (1749–1823) oppdagelse av vaksinasjoners betydning redder mange flere.

Slik kunne jeg holde på. Innen hvert vitenskapsfelt i medisinen, men også innen hvert eneste annet vitenskapsfelt er det gjort store, banebrytende oppdagelser. Oppdagelser som har endret våre liv, og som har hatt en avgjørende betydning for dagens levevilkår.

Denne lista inneholdt mange gamle navn. Det kan kanskje være lettere å få øye på de store oppdagelsene fra fortida. Men store gjennombrudd skjer også i dag. Vi kjenner dem fra kreftforskning, genforskning og infeksjonssykdommer som hiv.

Ikke minst ser vi dem innen moderne nevrobiologi. Her har Norge mange framtredende forskere. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 Nobelprisen for sitt banebrytende arbeid.

Fra mitt fagfelt har vi de senere årene fått mange nye innsikter som handler om at rusmiddelavhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse med et klart nevrobiologisk korrelat. Dette har hjulpet oss å forklare hvorfor vi ser tilbakefallene, de individuelle forskjellene, og forklare hvorfor endring tar tid. Dette kan være med på å forklare at rus og avhengighet ikke må ses på som et religiøst, moralsk eller kun sosialt problem, hvor de viktigste tiltakene er restriksjoner og selvkontroll. Det baner veien for forskning på nye medikamenter som vi kan bruke. Forskningen har brakt mitt felt framover.

Nyhetsbildet er fullt av meninger og påstander

For en tid siden ble jeg kontaktet av en produsent av et kosttilskudd som mente at deres produkt kunne brukes til å framskynde nedbrytningen av alkohol. De hadde henvendt seg til flere som ikke hadde tro på deres produkt. Etter en lang diskusjon begynte jeg å undre meg. Kunne det hadde at det var en mulighet? Ut fra teorien mente produsenten av kosttilskuddet at deres tilsetning av fosfat var unik, og de mente at nettopp fosfat var mangelvare hos de fleste med høy promille som skulle bryte ned alkohol.

Produsenten mente å ha observert at de som inntok deres produkt, hadde mindre bakrus dagen derpå enn andre, og dette preparatet kunne derfor spare samfunnet for mange penger i form av mindre sykefravær. I teorien skulle dette skyldes at man framskyndet nedbrytningen av alkohol. Etter å ha diskutert og lest og undret oss i noen måneder, kom vi fram til at dette bare kunne fastslås om vi forsket på det. Vi kunne ikke stole på teorien eller slagord som «vi skal gjøre vin om til vann».

Så vi gjennomførte et mindre forsøk etter å ha fått godkjenning fra alle de rette myndighetene. Forsøket forløp udramatisk, og vi fikk inn resultatene. En kuriositet er at noen reagerte på at vi forsket på noe som kunne lindre bakrus. De mente at dette var umoralsk fordi det ville oppfordre til mer drikking. De mente tydeligvis at bakrus var en innebygd bivirkning av det å innta alkohol som var viktig for å hindre overdreven bruk.

Alt i alt var det mange meninger og påstander og ideologier og mye moral. For meg var dette et typisk sted hvor vi bare har forskningen å lene oss på. Da resultatene fra undersøkelsen ble analysert, viste det seg at kosttilskuddet med fosfat ikke hadde endret omsetningen av alkohol. Denne omsetningen var nøyaktig den samme med og uten dette kosttilskuddet. Vi lente oss på forskningen, og forskningen ga oss svar. Skuffelse hos produsenten, selvsagt. Jeg vet ikke hva moralistene tenkte.

Vi kommer rett og slett ikke utenom forskning.

Dette er en slags trosbekjennelse. I mine øyne er det få ting vi kan stole så mye på som vitenskapen.

Forskningen inneholder de virkemidlene vi trenger for å kunne løse de problemene vi står overfor. Vi trenger forskningen for ikke å henfalle til tro, dogmer, myter, ideologi, religion, pengemakt eller innskytelser. For å bringe vårt samfunn videre må vi gjøre så godt vi kan. Og da kommer vi rett og slett ikke utenom forskning.

Redaksjonen anbefaler

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025