Det gjelder deg, det gjelder kompisen din, læreren din – og statsministeren, for den saks skyld.
Vi kan være glade en dag og lei oss dagen etter. Vi kan kjenne oss sterke i ett øyeblikk og sårbare i det neste. Vi kan kjenne oss modige og tøffe på noen områder, og små og redde på andre.
Men hva gjør du når du kjenner på disse usikre sidene? Lar du dem være der? Eller prøver du å bli kvitt dem, eller å skjule dem?
Visste du at disse mer usikre sidene ikke er en feilvare vi skal kvitte oss med, men heller sider ved oss vi bør tillate oss å ha? Og at de til og med er viktige for oss?
Å tåle hele seg er faktisk kjernen i det vi kaller god selvfølelse – en av de viktigste byggeklossene for god psykisk helse.
Selvfølelse, sa du?
Hva er egentlig selvfølelse? En del forbinder nok god selvfølelse med å være trygg og sikker. Trygg på hvem du er. Trygg på at andre liker deg. Trygg på hva du liker å drive med, og hva du skal bli.
Men selvfølelse handler ikke om å alltid være trygg og sikker. Selvfølelse handler om hvorvidt vi tåler oss selv og våre reaksjoner – også når vi feiler eller kjenner på den usikkerheten vi alle opplever innimellom.
Og om vi tenker at vi fortjener en plass, og kan ta plass, sammen med andre. Selvfølelse handler om i hvilken grad vi kjenner oss like verdifull som andre. (Og merk deg like verdifull – god selvfølelse handler ikke om å kjenne seg bedre enn andre.)
God selvfølelse handler også om å tillate seg å føle mye forskjellig. Tristhet, frykt, sinne, glede – og resten av følelsesspekteret. Å kunne være stolt når du vinner et spill. Og å kjenne at du blir trist når du vet at din familie ikke vil ha råd til å kjøpe det samme som vennene dine, eller når du hører foreldrene dine krangler. Eller å være nervøs når du skal si noe foran mange mennesker.
Følelser kommer med viktig informasjon til oss – god selvfølelse handler om å kunne ta i bruk denne informasjonen. For eksempel å kunne si nei eller sette grenser for deg selv når du opplever at noen behandler deg dårlig. Eller be om hjelp når vi trenger det.
For når vi tåler oss selv og våre reaksjoner, kan vi også vise disse sidene til andre. Da kan vi for eksempel si «Jeg blir så lei meg når dere roper til hverandre» eller «Jeg synes det er litt ekkelt å snakke foran klassen».
På denne måten handler god selvfølelse også om å kunne vise sine mer usikre sider til andre. Å kunne være litt mer på vranga, om det gir mening?
Å tåle seg selv på denne måten er ikke en lett oppgave. Men det er et helt annet prosjekt enn det å skulle være trygg, sikker og modig hele tiden, eller å skulle mestre på alle arenaer – for det er jo umulig!
Å vende innsiden ut!
Om det hadde funnes en enkel oppskrift på god selvfølelse (noe det ikke gjør!), ville den kanskje inneholdt disse to ingrediensene – eller stegene:
- Tillat deg å kjenne på egne følelser, reaksjoner og behov. Prøv å være litt vennlig og nysgjerrig på det du opplever. Har jeg lyst til å si ja til å bli med i den bursdagen? Er jeg engasjert og har lyst til å si min mening? Er jeg lei meg og trenger å snakke med noen om det? Hva var det som gjorde at jeg fikk klump i magen av måten de behandlet vennen min på? Kjenner jeg behovet for å si ifra?
- Vend innsiden ut. Våg å vise eller si noe om det du opplever, når du er sammen med andre. For eksempel å si nei til å dra i bursdag om du trenger å roe ned hjemme. Å si din mening høyt, selv om kanskje noen mener noe annet. Å tillate at andre ser at du er litt trist eller å kunne si det – «jeg er litt lei meg for tiden». Å kunne si ifra til de som behandler vennen din dårlig, om at du synes de oppfører seg kjipt.
For å unngå misforståelser: Dette betyr ikke at vi alltid skal handle på alle følelser vi har. Eller at du alltid skal gjøre det du vil, eller bare hevde deg selv.
God selvfølelse handler vel så mye om å kunne stå opp for de rundt seg. Eller legge bort egne behov for å ta hensyn til andre.