• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Bokutdrag

To modige skritt til en bedre selvfølelse

Å tåle hele seg er kjernen i det vi kaller god selvfølelse, en av de viktigste bygge­klossene for god psykisk helse, skriver Vilde Vollestad i en ny bok.

SELVFØLELSE: Selvfølelse handler om i hvilken grad vi kjenner oss like verdifull som andre, skriver Vilde Vollestad i dette utdraget fra boken «Hva er greia med meg – og deg, og alle andre?» (Gyldendal). Foto: Moment.

Vilde Vollestad

Sist oppdatert: 21.08.20  Publisert: 21.08.20

Hva er greia med meg – og deg, og alle andre?
Vilde Vollestad
Gyldendal, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Vilde Vollestad

Vilde Vollestad er psykolog og en av to initiativtakere til organisasjonen Psykologi­studentenes opplysnings­arbeid for unge (POFU), hvor hun har jobbet med utvikling av undervisning i psykisk helse for tusenvis av ungdom. I 2018 ble hun tildelt Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap, av Norsk psykologforening. I dag jobber Vollestad hos Moment organisasjon og ledelse.

Vi mennesker er motsetningsfulle. Vi er alle trygge og utrygge. Flinke på noe og dårlige i noe annet. Sikre og usikre. Og det kan svinge ganske ofte. Det er en del av pakka, det.

Det gjelder deg, det gjelder kompisen din, læreren din – og statsministeren, for den saks skyld.

Vi kan være glade en dag og lei oss dagen etter. Vi kan kjenne oss sterke i ett øyeblikk og sårbare i det neste. Vi kan kjenne oss modige og tøffe på noen områder, og små og redde på andre.

Men hva gjør du når du kjenner på disse usikre sidene? Lar du dem være der? Eller prøver du å bli kvitt dem, eller å skjule dem?

Visste du at disse mer usikre sidene ikke er en feilvare vi skal kvitte oss med, men heller sider ved oss vi bør tillate oss å ha? Og at de til og med er viktige for oss?

Å tåle hele seg er faktisk kjernen i det vi kaller god selvfølelse – en av de viktigste byggeklossene for god psykisk helse.

Selvfølelse, sa du?

Hva er egentlig selvfølelse? En del forbinder nok god selvfølelse med å være trygg og sikker. Trygg på hvem du er. Trygg på at andre liker deg. Trygg på hva du liker å drive med, og hva du skal bli.

Men selvfølelse handler ikke om å alltid være trygg og sikker. Selvfølelse handler om hvorvidt vi tåler oss selv og våre reaksjoner – også når vi feiler eller kjenner på den usikkerheten vi alle opplever innimellom.

Og om vi tenker at vi fortjener en plass, og kan ta plass, sammen med andre. Selvfølelse handler om i hvilken grad vi kjenner oss like verdifull som andre. (Og merk deg like verdifull – god selvfølelse handler ikke om å kjenne seg bedre enn andre.)

God selvfølelse handler også om å tillate seg å føle mye forskjellig. Tristhet, frykt, sinne, glede – og resten av følelsesspekteret. Å kunne være stolt når du vinner et spill. Og å kjenne at du blir trist når du vet at din familie ikke vil ha råd til å kjøpe det samme som vennene dine, eller når du hører foreldrene dine krangler. Eller å være nervøs når du skal si noe foran mange mennesker.

Følelser kommer med viktig informasjon til oss – god selvfølelse handler om å kunne ta i bruk denne informasjonen. For eksempel å kunne si nei eller sette grenser for deg selv når du opplever at noen behandler deg dårlig. Eller be om hjelp når vi trenger det.

For når vi tåler oss selv og våre reaksjoner, kan vi også vise disse sidene til andre. Da kan vi for eksempel si «Jeg blir så lei meg når dere roper til hverandre» eller «Jeg synes det er litt ekkelt å snakke foran klassen».

På denne måten handler god selvfølelse også om å kunne vise sine mer usikre sider til andre. Å kunne være litt mer på vranga, om det gir mening?

Å tåle seg selv på denne måten er ikke en lett oppgave. Men det er et helt annet prosjekt enn det å skulle være trygg, sikker og modig hele tiden, eller å skulle mestre på alle arenaer – for det er jo umulig!

Å vende innsiden ut!

Om det hadde funnes en enkel oppskrift på god selvfølelse (noe det ikke gjør!), ville den kanskje inneholdt disse to ingrediensene – eller stegene:

  1. Tillat deg å kjenne på egne følelser, reaksjoner og behov. Prøv å være litt vennlig og nysgjerrig på det du opplever. Har jeg lyst til å si ja til å bli med i den bursdagen? Er jeg engasjert og har lyst til å si min mening? Er jeg lei meg og trenger å snakke med noen om det? Hva var det som gjorde at jeg fikk klump i magen av måten de behandlet vennen min på? Kjenner jeg behovet for å si ifra?
  2. Vend innsiden ut. Våg å vise eller si noe om det du opplever, når du er sammen med andre. For eksempel å si nei til å dra i bursdag om du trenger å roe ned hjemme. Å si din mening høyt, selv om kanskje noen mener noe annet. Å tillate at andre ser at du er litt trist eller å kunne si det – «jeg er litt lei meg for tiden». Å kunne si ifra til de som behandler vennen din dårlig, om at du synes de oppfører seg kjipt.

For å unngå misforståelser: Dette betyr ikke at vi alltid skal handle på alle følelser vi har. Eller at du alltid skal gjøre det du vil, eller bare hevde deg selv.

God selvfølelse handler vel så mye om å kunne stå opp for de rundt seg. Eller legge bort egne behov for å ta hensyn til andre.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Var det en seksuell invitt?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                                      Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Tre råd fra en amerikansk «profet»

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Var det vold?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Mindfulness i en kopp te

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Onkel Skrues store bekymring

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Vi driver alle med flexing i sosiale medier. Hva gjør det med selvforståelsen?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Merk deg forskjellen på selvmedlidenhet og selvmedfølelse

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Vilde Vollestad

                                      Vilde Vollestad er psykolog og en av to initiativtakere til organisasjonen Psykologi­studentenes opplysnings­arbeid for unge (POFU), hvor hun har jobbet med utvikling av undervisning i psykisk helse for tusenvis av ungdom. I 2018 ble hun tildelt Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap, av Norsk psykologforening. I dag jobber Vollestad hos Moment organisasjon og ledelse.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022