Vi skal her så på noen av de viktigste funnene fra forskningsprosjektet «Stress og press blant ungdom» og annen relevant forskning fra velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Denne forskningen baserer seg på intervjuer av ungdommer og den store Ungdata-undersøkelsen, som inkluderer over 510 000 deltakere fra hele landet. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i dag, og hva som påvirker den psykiske helsen i dagens ungdomsgenerasjon.
De fleste har det bra, men det er også en del som sliter
De aller fleste norske tenåringer har det bra – i hvert fall ifølge dem selv. Når ungdom blir spurt, svarer det store flertallet at de har god fysisk og psykisk helse. De fleste opplever stor grad av trygghet, de er godt fornøyd med foreldre, skole og venner, og mange ser optimistisk på sin egen fremtid.
Samtidig viser Ungdata og andre selvrapporteringsundersøkelser at en god del sliter med ulike former for psykiske helseutfordringer i hverdagen (Bakken, 2018; Folkehelseinstituttet, 2018). For noen handler dette om tristhet, nedstemthet og bekymringer. Mange ungdommer sitter igjen med følelsen av at alt er et slit, og en god del har problemer med å få sove.
Alt dette er plager som er nokså vanlige, og som for mange naturlig hører til i ungdomstiden som livsfase. Det er likevel bare et mindretall som er veldig mye plaget (Bakken, Sletten & Eriksen, 2018), og for de aller fleste vil plagene være forbigående.
Samtidig er dette hverdagsplager som kan være utfordrende nok for de som rammes, og bidra til begrenset livskvalitet. For noen vil plagene være starten på mer langvarige psykiske helseutfordringer.
Omfanget av psykiske helseplager øker tydelig fra barneårene og frem til midten av tenårene. Tallene viser at jenter er langt mer utsatt enn gutter. Men også en god del gutter er utsatt, særlig mot slutten av videregående.
Økt forekomst av selvrapporterte plager
Siden Ungdata i 2010 startet å kartlegge forekomsten av selvrapporterte psykiske plager blant norske tenåringer, har man registrert en økning i omfang hvert eneste år. Også de tidligere Ung i Norge-undersøkelsene fra 1990-tallet og 2000-tallet viste en gradvis økning over tid i andelen unge som rapporterer om psykiske helseplager.
De siste 10–15 årene har økningen først og fremst skjedd blant jenter, noe man også har sett i flere andre land (Collishaw, 2015). De aller siste tallene fra Norge tyder imidlertid på en økning også blant gutter (Bakken, 2018).
Tallene kan tyde på at stadig flere unge sliter med psykiske hverdagsproblemer. Hva som er årsaken til økningen, kan ikke forskningen si noe sikkert om. Noen har spekulert i at dette skyldes økt press fra skolen, andre har vektlagt økt kroppspress – forsterket av påvirkningen fra sosiale medier. Sannheten er at vi ikke vet helt sikkert hva økningen skyldes. Økningen kan også reflektere endringer i hvordan ungdom rapporterer helseplagene. Kanskje har mer åpenhet om psykisk helse ført til at det er lettere for ungdom å kjenne på de følelsene som de blir spurt om? Heller ikke om dette har forskningen gitt noen tydelige svar.
I Ungdata brukes et sett av spørsmål som har vært brukt i mange selvrapporteringsstudier for å fange opp psykiske helseplager (Hopkins Symptoms Checklist) (Derogatis, Lipman, Rickels, Uhlenhuth & Covi, 1974). Ungdommene blir bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka har vært plaget av følgende: «følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på fremtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting».
Ungdata fanger ikke opp det som ut fra kliniske kriterier regnes som depresjon eller depressive lidelser. Dette er helseplager som ikke nødvendigvis lar seg diagnostisere som psykiske lidelser, men heller symptomer på depresjons- og angstplager som mange kan ha i kortere eller lengre perioder.
Hvordan oppfatter ungdom spørsmålene i Ungdata?
Spørsmålene om psykiske helseplager som brukes i Ungdata, er kvalitetssikret gjennom både norske og internasjonale forskningserfaringer og har vist seg å ha god reliabilitet og validitet etter såkalte psykometriske kriterier (Tambs & Moum, 1993). Likevel har vi ikke hatt god nok kunnskap om hvordan ungdom forstår spørsmålene som stilles, og hvorvidt de opplever at spørsmålene er relevante i sitt liv.
Samtidig viser gruppeintervjuer med ungdom i på tiende trinn at ungdom i stor grad tolker spørsmålene som skal kartlegge psykiske plager, slik de er intendert (Eriksen, Sletten, Bakken & von Soest, 2017). Ungdommene la vekt på at de symptomene som kartlegges, faktisk er alvorlige, og at de representerer virkelige problemer som ungdom sliter med.
De aller fleste oppfatter at når ungdom krysser av for «svært plaget» på disse spørsmålene, fanger det opp ungdom som har det spesielt vanskelig. Det er svært få av ungdommene som misoppfatter hvordan spørsmålene er ment, eller som mener at ungdom vil overdrive i måten de svarer på når de krysser av i spørreskjemaet.
Hvem sliter mest?
Gjennom Ungdata-undersøkelsene har vi fått mye kunnskap om hva som kjennetegner ungdom som rapporterer om flest psykiske plager. Et viktig funn er at mange av disse ungdommene sliter også på andre områder, og at de typisk har en del tilleggsutfordringer i livet. For eksempel er det tydelige sammenhenger mellom familiens økonomiske situasjon og ungdoms psykiske helse, med størst problemer i familier med dårlig råd (Bakken, 2013; Sletten, 2015).
Ungdata-undersøkelsene har gitt oss mye kunnskap om hva som kjennetegner ungdom som melder om flest psykiske plager.
Et annet gjennomgående trekk er at ungdom som sliter med psykiske helseplager, oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd. De har i større grad deltatt i kriminalitet, har oftere erfaring med rusmidler, og flere har skulket skolen (Bakken, 2015).
Selv om flere jenter enn gutter sliter med psykiske helseplager, er det likevel slik at tilleggsutfordringene er mer eller mindre de samme uansett hvilket kjønn ungdommene har (Bakken, 2015).
Kilder
Bakken, A. (2013). Ungdata: Nasjonale resultater 2010–20120. Oslo: NOVA. doi:10.7577/nova/rapporter/2013/10
Bakken, A. (2015). Ungdata: Nasjonale resultater 2014. Oslo: NOVA. doi:10.7577/nova/rapporter/2015/7
Bakken, A. (2018). Ungdata 2017: Nasjonale resultater. Oslo: NOVA. doi:10.7577/nova/rapporter/2016/8
Bakken, A., Sletten, M. & Eriksen, I. M. (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Tidsskrift for ungdomsforskning, 18(2), 45–75. Hentet fra https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3151
Collishaw, S. (2015). Annual research review: Secular trends in child and adolescent mental health. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56, 370–393. doi:10.1111/jcpp.12372
Derogatis, L. R., Lipman, R. S., Rickels, K., Uhlenhuth, E. H. & Covi, L. (1974). The Hopkins Symptom Checlist (HSCL): A self-report symptom inventory. Systems Research and Behavioral Science, 19(1), 1–15. doi:10.1002/bs.3830190102
Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A. & von Soest, T. (2017). Stress og press blant ungdom: Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Oslo: NOVA. Hentet fra http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2017/Stress-og-press-blant-ungdom
Folkehelseinstituttet (2018). Folkehelserapporten: Livskvalitet og psykiske lidelser hos barn og unge. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/#hovedpunkter
Sletten, M. A. (2015). Psykiske plager blant ungdom: Sosiale forskjeller og historien om de flinke pikene. I Bufdir, Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller – gjør det noe? (s. 124–47). Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hentet fra https://bufdir.no/Familie/Okte_forskjeller__gjor_det_noe_Oppvekstrapporten_2017/Psykiske_plager_blant_ungdom_sosiale_forskjeller_og_historien_om_de_flinke_pikene/
Tambs, K. & Moum, T. (1993). How well can a few questionnaire items indicate anxiety and depression? Acta Psychiatrica Scandinavica, 87(5), 364–367. doi:10.1111/j.1600-0447.1993.tb03388.x
