• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hva er en følelse?

Følelser er kroppslige programmer som forsøker å hjelpe oss til å tilpasse oss en komplisert verden, skriver Anne Hilde Vassbø Hagen og Jan Reidar Stiegler i boken «De seks store følelsene».

FØLELSER: Følelsene motiverer oss til å handle, skriver Anne Hilde Vassbø Hagen og Jan Reidar Stiegler i dette bokutdraget fra boken «De seks store følelsene». Foto: Vlad Chețan, Pexels.

Jan Reidar Stiegler & Anne Hilde Vassbø Hagen

Sist oppdatert: 22.08.20  |  Publisert: 22.08.20

De seks store følelsene: Hvordan emosjonene styrer deg mer enn du aner
Anne Hilde Vassbø Hagen & Jan Reidar Stiegler
Kagge forlag, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jan Reidar Stiegler

Psykologspesialist Jan Reidar Stiegler er terapeut, veileder, forsker og foreleser ved Institutt for Psykologisk rådgivning i Bergen. Han er fagsjef i Norsk Institutt for Emosjonsfokusert Terapi og har blant annet skrevet fagboken Emosjonsfokusert terapi – å forstå og forandre følelser. Stiegler står bak nettsiden folelseskompasset.no.

Anne Hilde Vassbø Hagen

Anne Hilde Vassbø Hagen er psykolog og daglig leder ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen. Hun er aktuell med boken «Superkraften i alle foreldre», og podkasten «Hvorfor kan jeg ikke bare få fasiten?». Hun har tidligere gitt ut flere bøker, blant annet «Sinte barn og sinte voksne» i 2021, og gir snart ut en opplysningsfilm om samme tema.

Se for deg at du sitter og slapper av på flyet på vei hjem fra ferie.

Plutselig kommer et høyt smell og et kraftig lysglimt, og lyset i kabinen forsvinner. Noen passasjerer rundt deg hyler. Hele deg er plutselig i en annen tilstand.

Der du for sekunder siden var avslappet og drømte deg tilbake til stranden du nylig reiste fra, kjenner du nå en intens banking i brystet, øynene dine er vidåpne, og hele kroppen er i spenning.

Det er som om hver fiber i deg forsøker å finne ut av hva som skjer, og du får lyst til å reise deg og oppsøke flyvertene. Det går noen sekunder, som føles som flere minutter, før kapteinen kommer på høyttaleren og informerer om at flyet ble truffet av et lyn, men at alt er som det skal.

Du kjenner at du blir lettet, men under resten av flyturen er du likevel opprørt, og du lengter plutselig hjem til familien din.

Følelsessystemet vårt

Følelser er alt det som skjer med deg i situasjonen over: den instinktive avlesningen av det som foregår rundt deg, kroppens hormonelle og nevrologiske aktivering, den lynraske vurderingen av om det som skjer er viktig, impulsen til å handle, den kroppslige opplevelsen, hjernens forståelse av hva som skjer, og det viktige følelsesmessige behovet som trenger å dekkes.

Det første som utløser en respons, er at noe endrer seg i omgivelsene dine – det høye smellet og lysglimtet. Følelsessystemet ditt er blant annet laget for å skille mellom viktig og mindre viktig informasjon.

Allerede før du er klar over hva som foregår, har følelsessystemet besluttet at en høy lyd og lysglimt i et fly er et avvik som krever oppmerksomhet. Hjernen instruerer musklene om å spenne seg, øynene og pupillene om å åpne seg, og før du er deg bevisst, er en heftig pakke av hormoner allerede på vei ut i blodet. Alle disse reaksjonene gir deg en sterk opplevelse av fare, og du blir redd.

Først etter at følelsene dine har registrert faren, begynner hodet ditt å begripe hva det er som foregår. Hjernen bidrar med mulige forklaringer på situasjonen og samtidig forsøk på problemløsning, men mangel på informasjon opprettholder opplevelsen av fare.

Først da kapteinen opplyser deg om at faren er over, begynner kroppen din å roe seg. Når du kommer hjem den kvelden, er hendelsen blitt til en fortelling som du kan dele med dine nærmeste. En fortelling som kanskje blir med deg livet ut, og som spesielt dukker opp når du senere skal ut og fly igjen.

Vi tilpasser oss det som skjer ved hjelp av følelser

Følelser er kort fortalt kroppslige programmer som forsøker å hjelpe oss til å tilpasse oss en komplisert verden. I eksempelet over er det lett å forstå at følelsene dine blir aktivert. Du vet at det er langt ned til bakken, og både lyden du hørte, og lysglimtet du så, er tydelige avvik fra dine forventninger om hva som skal og bør skje i et fly. Under denne uvanlige flyturen har du opp- levd følelsene dine som både tydelige og forståelige. Veldig ofte er følelsene våre derimot ikke like klare.

Hvis du for eksempel bare kjenner en vag guffen følelse etter en krangel med kjæresten din, er det ikke like tydelig hva det er følelsene dine forsøker å fortelle deg. Likevel er det på et overordnet plan det samme som har skjedd: Krangelen med kjæresten har blitt vurdert av følelsene dine som noe viktig, på samme måte som lysglimtet i flyet.

Det er satt i gang en rekke nevrologiske og hormonelle prosesser som hodet ditt forsøker å forstå og skape orden i. Du motiveres til å få oversikt og prøve å løse problemet slik at den ufyselige følelsen forsvinner. Hvis du gjennom en oppklarende samtale med kjæresten opplever at dere blir forsont, vil den gufne følelsen gå bort og erstattes av varme og trygghet. Det er som om følelsen har fått det den ba om, og gir deg en belønning.

Hvis de neste dagene derimot er preget av at dere holder avstand til hverandre, vil følelsene kunne fortsette å plage deg, og du blir kanskje gående og gruble på krangelen i flere dager.

Tanker og følelser

Forholdet mellom tanker og følelser har blitt diskutert i hundrevis av år. Det er også sånn at vi etter hvert ser at det er vanskelig å skille tanker fra følelser når vi studerer hjernen (Pessoa, 2013). Heller enn å skille mellom følelser og tanker kan vi si at følelsene gir tankene utfordringer som må løses. Det er på mange måter slik at følelsene setter premisset for hva tankene skal holde på med. Både etter frykten i flyet og etter krangelen med kjæresten din vil det være vanskelig for deg å konsentrere deg om noe annet.

Noen ganger er følelsene og tankene våre påtrengende, andre ganger står vi friere til selv å velge hva vi vier oppmerksomheten vår til. Samtidig kan tanker komme uten at vi er i kontakt med følelsene og kroppen. Når det er lite samsvar mellom en tanke og en følelse, oppleves det ofte som forvirrende.

Det er også sånn at selv den mest avanserte tanken kan mangle ord, som når Magnus Carlsen tar intuitive avgjørelser og vinner sjakk-VM, eller når du vet svaret på et regnestykke, men ikke kan begrunne hvordan det har seg. Forskning har dessuten vist at hvis vi kutter kontakten mellom den «emosjonelle» hjernen og den «rasjonelle» hjernen, så blir det vanskelig å ta beslutninger, og de beslutningene vi tar, blir ofte dårligere (Sapolsky, 2017).

Følelsenes tre trinn

Oppsummert kan vi si at følelser er et slags tretrinnssystem hvor målet er å ivareta våre grunnleggende behov.

Det første trinnet innebærer en varsling om hendelser i omgivelsene rundt oss som kan ha betydning for oss.

Det andre trinnet er våre tankemessige og kroppslige reaksjoner på denne varslingen.

Og det tredje trinnet er knyttet til handlingene reaksjonene motiverer oss til for å løse problemene som har oppstått rundt behovene våre.

Følelses­­systemet ditt er blant annet laget for å skille mellom viktig og mindre viktig informasjon.

Vi blir for eksempel ikke redde hvis vi ikke oppfatter at vi er i fare, eller hvis vi opplever at behovet vårt for trygghet er ivaretatt. Vi blir ikke skamfulle hvis ikke behovet vårt for selvrespekt og anerkjennelse er berørt. Og vi blir ikke triste hvis ikke behovet for trøst og støtte er til stede i utgangspunktet.

I tillegg motiverer følelsene oss til å handle og løse problemer som er knyttet til behovene våre. Hvis du er redd, blir hele deg rettet mot å finne trygghet. Hvis du føler deg skamfull, forsøker du å enten unngå andre eller å gjenopprette verdighet.

Kilder

Pessoa, L. (2013). The cognitive-emotional brain: From interactions to integration. Cambridge, MA: MIT Press.

Sapolsky, R.M. (2017). Behave: The biology of humans at our best and worst. New York, NY: Penguin.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026