Hvert år dør omtrent 264 personer i Norge som følge av narkotikabruk.
Narkotikarelaterte dødsfall skyldes ikke bare overdose, men også faktorer i narkotikabrukeres miljø som øker risikoen for dødsfall, som vold, infeksjonssykdommer og ulykker.
Nå har forskere ved Høgskulen på Vestlandet sett nærmere på etterlatte foreldre ved et narkotikarelatert dødsfall, skriver Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Forskerne konkluderer med at de etterlatte ikke får den oppfølgingen de har krav på. Mange av dem føler seg stigmatiserte av helsevesenet.
Ekstra belastende
Til sammen 14 etterlatte foreldre ble intervjuet om tiden før og etter barnets dødsfall, i forbindelse med studien.
– De intervjuede påpeker at når politiet rapporterer om et narkotikarelatert dødsfall, gis det ikke automatisk beskjed til oppsøkende kriseteam. Det gjør det ofte ved andre former for traumatisk eller plutselig død. Narkotikarelaterte dødsfall går under radaren, sier hovedforfatter bak studien, Kristine Berg Titlestad, til NKROP.
Foreldrene i studien beskriver det som en traumatisk død, og en ikke-anerkjent sorg i etterkant.
Mange av foreldrene ble veldig overrasket da dødsfallet inntraff, selv om det var både forventet og fryktet i forkant. Videre opplyser de at de har kjent på umenneskelig press, og at de har opplevd stigmatiserende episoder med helseapparatet, i forkant av dødsfallet.
– Det blir en ekstra belastning i en allerede vanskelig situasjon. De forteller at de føler seg oversett og ikke tatt på alvor, spesielt av spesialisthelsetjenesten. Mange oppgir derimot at de får god hjelp av fastlegen sin, sier Titlestad videre.
Én av 14 mottok hjelp
Både Nasjonal overdosestrategi 2014–2017 og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 påpeker behov for tiltak for å bedre hjelpetilbudet til etterlatte etter narkotikarelatert dødsfall.
Videre sier Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten at kommunene bør tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, for eksempel gjennom et kriseteam i kommunen.
Allikevel mottok kun én av de 14 intervjuede foreldrene oppsøkende krisehjelp etter barnets dødsfall. Riktignok hadde noen av de intervjuede foreldrene opplevd dødsfallet før 2016, da veilederen kom.
– De har forventninger om hjelp. Vi lever i et godt utrustet velferdssamfunn, og vi er vant med å få hjelp når vi trenger det. De føler at tapet av barnet ikke blir klassifisert som en potensielt traumatiserende hendelse. De føler seg sviktet av hjelpeapparatet, og det er de ganske sinna for, sier Titlestad.
Videre understreker hun at disse foreldrene ønsker seg individuell og oppsøkende, proaktiv hjelp. De er i sjokk, påpeker Titlestad, og da holder det ikke at de får beskjed om at de kan ringe helseapparatet om det skulle være noe.
– Det er uten tvil behov for mer kunnskap i hjelpeapparatet om hvordan det er å være foreldre etter narkotikarelatert død, sier Kristine Berg Titlestad til NKROP.