• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Sju lærdommer vi kan trekke etter dødsfallet på en akutt-psykiatrisk sengepost

Overdødelighet knyttet til somatisk uhelse er et betydelig problem for mennesker med alvorlig psykisk lidelse, skriver Bjørn Stensrud, spesialrådgiver ved Sykehuset Innlandet og Nasjonal kompetanse­tjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

LEGEMIDDELFORGIFTNING: Rapporten om et dødsfall på en akutt-psykiatrisk sengepost viser utfordringer både på systemnivå og på et operativt klinisk nivå, skriver Bjørn Stensrud, spesial­rådgiver ved Sykehuset Innlandet og NKROP. Foto: Ukom.

Bjørn Stensrud

Sist oppdatert: 20.08.20  Publisert: 20.08.20

Forfatterinfo

Bjørn Stensrud

Bjørn Stensrud er spesialrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Sykehuset Innlandet.

Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgssektoren (Ukom) har gjennomført en granskning av et dødsfall på en akutt-psykiatrisk sengepost.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) arbeider med å bedre kvaliteten på tjenester for mennesker med en samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP). Selv om hendelsen er knyttet til en pasient utenfor vår primære målgruppe, inneholder Ukom-rapporten minst sju læringsmomenter med overføringsverdi til andre deler av helsetjenesten, også vår.

1. Se helheten

Det er viktig å møte pasientens helseutfordringer på en helhetlig måte, gjennom en samtidig behandling av både den psykiske lidelsen og somatiske problemstillinger og ved parallelt å tilby aktivitet for å skape en meningsfull hverdag. I et bedringsperspektiv vil disse faktorene være gjensidig avhengige av hverandre.

Overdødelighet knyttet til somatisk uhelse er et alvorlig problem for mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Ukom sin konklusjon om behov for økt somatisk kompetanse er derfor ikke ukjent.

Dessverre er det også slik at mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser fortsatt har en hverdag med for lite meningsinnhold.

2. Fysiske omgivelser har betydning

En helhetlig tilnærming innebærer å vektlegge at pasientens fysiske omgivelser har betydning for pasienters tilfriskning. Det å ha en psykisk lidelse eller ROP-lidelse kan innebære at pasienten har et dårlig selvbilde, ofte forsterket av samfunnets stigmatiserende holdninger til slike lidelser.

Utslitte og lite egnede lokaler bidrar til å understreke pasientens følelse av manglende verdi. Tilpassede lokaler med god kvalitet vil signalisere det motsatte. I en kaotisk hverdag vil pasientens fysiske omgivelser kunne ha stor betydning for å gi håp og motivere pasienten til å ta i bruk egne ressurser for ny mestring.

3. Kontinuitet er avgjørende

Betydningen av stabile behandlingsrelasjoner for å oppleve bedring har helsetjenesten hatt kunnskap om lenge. Kontinuitet er alltid viktig, og særlig med tanke på oppfølgingen av de mest sårbare pasientene.

Det er derfor av avgjørende betydning å unngå involvering av et stort antall helsearbeidere. Forbedringsområdet som er avdekket i rapporten, har overføringsverdi til andre deler av tjenesten; pasienter i langvarige behandlingsforløp i rusfeltet, i psykisk helsevern og innenfor kommunale tjenester.

4. Pårørende er en viktig ressurs

Rapporten viser at pårørende opplevde et krevende samarbeid med enheten. De hadde en annen forståelse av situasjonen og opplevde seg i liten grad involvert i diskusjoner og beslutninger. Fortsatt forekommer slike historier for ofte. Pårørende opplever seg mer til bry enn til hjelp, og føler at deres erfaringer ikke vektlegges av helsetjenesten. Samtidig er pårørende for mange pasienter det eneste stabile nettverket de har.

Helsepersonell skal ivareta sin taushetsplikt, men taushetsplikten må ikke være noe helsepersonell «bruker» for å unngå vanskelige situasjoner. Hvis helsetjenesten involverer og samhandler med de pårørende, vil det sannsynligvis bidra til at man i fellesskap kommer frem til bedre løsninger. Pakkeforløpene som er innført i rus og psykisk helsefeltet, legger nettopp opp til en økt oppmerksomhet rundt dette.

5. «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på»

Reell brukermedvirkning er en viktig tilrådning i rapporten, og et godt råd også når andre deler av tjenesten skal utformes.

Innenfor ulike deler av helsetjenesten ser vi ofte hvor sterkt ulike behandlingskulturer former sine medarbeidere, og hvor lett ting aksepteres fordi «slik har det alltid vært». I ettertid, når en tar et skritt til siden, kan en undres over at ingen har reagert tidligere.

Én forklaring kan være at helsepersonell opplever seg fanget i en travel hverdag, og uten opplevelsen av å sitte med virkemidlene til å skape endring.

Brukermedvirkning er et nøkkelord i denne sammenhengen. Det er viktig at helsetjenesten legger til rette for reell brukermedvirkning på et klinisk og et mer overordnet nivå av helsetjenesten.

6. Medikamentell behandling krever god kompetanse og oversikt

Medikamentell behandling har en plass i psykisk helsevern. Likevel er det ofte slik at en ved de mest alvorlige lidelsene ikke kommer i mål med denne tilnærmingen alene.

Det er fra både brukere og helsepersonell reist kritiske røster til effekt og bivirkninger av antipsykotisk medisinering. Det er nå en økt oppmerksomhet på preparatvalg, dose og behandlingslengde. Antipsykotiske medisiner forsvarer ofte en plass i akuttbehandling, mens en i langtidsbehandling bør arbeide mer målrettet for reduksjon og eventuelt seponering av antipsykotiske medisiner. Innføring av medikamentfrie behandlingsvalg understøtter en slik tenkning.

Der medikamentell behandling benyttes, viser rapporten betydningen av å ha en behandler som har oversikt over endringer og totalt gitte doser. Dette er overførbart til andre behandlingskontekster der mange pasienter fortsatt ikke får justert sin medikamentelle behandling tross endringer på andre områder i livet.

God medikamentell behandling krever at behandler er tett på med tanke på effekt og bivirkninger av medisinene. Historier fra praksis tyder dessverre på at det ikke alltid er slik.

7. Ta i bruk eksisterende kunnskap

God oppfølging innebærer å arbeide integrert med ulike tilnærminger for å tilrettelegge behandlingen på en måte som bidrar til at pasienten opplever økt mestring av hverdagen.

Å ta kunnskap i bruk er både et individuelt ansvar og et lederansvar.

Granskningsrapporten fra Ukom peker på at symptomer som uro og forvirring kan forstås med utgangspunkt i pasientens lidelse eller som bivirkning av medisiner, og at symptomene i tillegg bør vurderes ut fra pasientens møte med sine omgivelser.

Når bakgrunnen for pasientens situasjon er sammensatt, må behandlingen ivareta de sammensatte aspektene. I planleggingen må det tas utgangspunkt i pasientens unike situasjon og kobles på ressurser og kompetanse etter pasientens behov.

Rapporten viser utfordringer både på systemnivå og på et operativt klinisk nivå. Kunnskap om betydningen av integrerte behandlingstilnærminger er tilgjengelig, men tas ikke alltid i bruk. Dette er et individuelt ansvar og et lederansvar.

Særlig vil jeg peke på lederansvaret for å sikre gode rammebetingelser til å yte god behandling. Det er et lederansvar å sørge for at helsetjenestene leveres i tråd med den kunnskapen som finnes.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Kven skal vi hate denne gong?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Ikke stol fullt på at partneren har tilgitt deg utroskapen din

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Familien som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Abstinensglede

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Lille Albert-studien

                          • Månedens klassiker

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Bjørn Stensrud

                          Bjørn Stensrud er spesialrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Sykehuset Innlandet.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021