ARTIKKEL 17: Dette er 17. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

Verden ble i 2020 kastet ut i en global pandemikrise. Med den følger arbeidsledighet og økonomisk krise. Sist vi opplevde en global økonomisk krise var under finanskrisen 2008–2009 (European Commission, 2014b). Da økte arbeidsledigheten i Europa blant menn med 9,5 prosentpoeng (International Labour Organization, 2010). I kjølvannet økte også husholdningsgjelden til europeiske husstander, dvs. misligholdte boliglån, skyldig husleie, ubetalte tjenester og kredittkortgjeld, med 20 % (European Commission, 2014a). Arbeidsledigheten og den økonomiske nedgangen etter koronautbruddet vil antakelig kunne gi en liknende utvikling. I to tidligere artikler har jeg derfor gått igjennom sammenhengen mellom gjeld og psykiske plager (artikkel 15) og gjeld og psykisk sykdom (artikkel 16). I denne artikkelen tar jeg for meg sammenhengen mellom gjeld – særlig usikret gjeld – og selvmord.

Selvmord

Årlig tar rundt 600 mennesker i Norge sitt eget liv, tilsvarende en rate på 14,4 per 100 000 de siste ti år (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, 2019). Det er seks ganger flere selvmord i landet enn det er dødsfall i veitrafikken, der anslagsvis ytterligere 10 % er selvmord. På verdensbasis er det rundt 800 000 selvmord årlig (World Health Organization, 2014). Hvert eneste selvmord representerer en individuell tragedie og har virkninger på et stort antall personer rundt avdøde; familie, venner, lokalsamfunn (Cerel mfl., 2019). Når vi tar i betraktning at antall selvmordsforsøk kanskje er 20 ganger hyppigere enn fullførte (World Health Organization, 2014) og at det for hvert selvmord kan være 10 personer som tenker på selvmord, er dette en alvorlig folkehelseutfordring (Borges, 2010).

Økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord

De siste tjue årene er det publisert en rekke studier verden over om sammenhenger mellom økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord (Barr mfl., 2012; Brainerd, 2001; Chang mfl., 2013; De Vogli, Marmot & Stuckler, 2013; Gavrilova mfl., 2000; Luo, 2011; Morrell mfl., 1993; Reeves mfl., 2012; Stuckler mfl., 2009; Stuckler mfl., 2011; Tapia Granados & Diez Roux, 2009; World Health Organization, 2009). Den mest omfattende er en metaanalyse, der man slår sammen resultater fra flere undersøkelser, av selvmord fra før til etter finanskrisen (Chang mfl., 2009). Studien omfatter 54 land, 27 i EU, 27 utenfor EU. Resultatene viser en klar økning i selvmord sammenlignet med hva man skulle vente om den forutgående (2000–2007) trenden hadde fortsatt, unntatt i Sverige, Finland og Østerrike (Reeves, McKee, & Stuckler, 2014). Økningen gjelder særlig blant menn i de 27 EU-landene og i de 18 amerikanske landene i undersøkelsen. Selvmordsraten blant menn i Europa og USA var henholdsvis 4,2 % og 6,4 % høyere i 2009 enn ventet ut fra forutgående trender. Blant kvinner i Europa var det ingen slik økning, blant amerikanske kvinner en liten økning (2,3 %). I Europa var økningen størst i aldersgruppen mellom 15 og 24 år; i USA blant dem mellom 45 og 64 år. Økningen i de nasjonale selvmordsratene i 2009 så særlig ut til å være knyttet til hvor stor økningen i arbeidsledighet var, særlig blant menn i land med lave ledighetstall før krisen (Chang mfl., 2009).

Norge hadde svært lave ledighetstall. Til tross for en mild finanskrise, fikk vi likevel en økning på nær 22 % blant menn (Rate ratio = 1,218: 95 % CI fra 1,170 til 1,269), svarende til 74 flere selvmord (95 % CI fra 60 til 88), enn om trenden fra 2000 – 2007 hadde fortsatt. Blant kvinner var det ingen slik økning (Chang mfl., 2009).

Gjeld og selvmord

Men hvordan er sammenhengen mellom gjeld og selvmord? Det vet vi mye mindre om. På aggregert nivå, viser en beregning basert på tall fra 20 EU-land fra 2007 til 2011, altså gjennom finanskrisen, at for hver prosent arbeidsledigheten blant menn økte, økte selvmordsraten med 0,94 % (95 % CI fra 0,51 til 1,36 %, p < 0,001). En andel av dette skyldes økt husholdningsgjeld. For hver prosent husholdningsgjelden økte, økte selvmordsraten med 0,54 % (95 % CI fra 0,02 til 1,06, p = 0,043). Ser vi kun på menn i sin mest arbeidsdyktige alder, de mellom 25 og 65 år, førte én prosents økning i arbeidsledigheten til 1,39 % økning i selvmordsraten, mens én prosents økning i husholdningsgjelden førte til 0,67 % økning i selvmordsraten. Effekten av økt husholdningsgjeld tilsvarer altså så mye som halvparten av effekten av økt arbeidsledighet. Alt justert for forutgående tidstrender (Reeves mfl., 2015). Tatt i betrakting at EU har rundt 512 millioner innbyggere, slår dette ut i store absolutte tall.

Selvmord i Norge under koronakrisen

Siste år vi har tall for (2018), var det 674 selvmord i Norge (Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging, 2019). Hele 70 % (n = 472) av disse ble begått av menn, hvorav 68 % av menn mellom 25 og 65 år. I 2018 var selvmordsraten for alle menn i Norge på 20,1 per 100 000. I aldersgruppen mellom 25 og 65 år kan den anslås til 23 per 100 000 (basert på data fra Norgeshelsa, 2020).

I Norge fra august 2019 t.o.m. februar 2020 lå andelen av arbeidsstokken som var helt ledige, stabilt på 2,2 %, mens bruttoledigheten (helt ledige og arbeidssøkende) lå på 2,7 %. En måned senere, i utgangen av mars 2020, var tilsvarende tall 6,1 % og 6,7 %, og om vi tar med de permitterte, 12 % (NAV, 2020). Dvs. at arbeidsledigheten steg med henholdsvis 3,9, (helt), 4 (brutto), og 9,3 (inkl. permitterte) prosentpoeng.

Legger vi dette og gjennomsnittlig antall selvmord i Norge siste 10 år (n = 605) til grunn, forutsetter at befolkningsgrunnlaget er konstant, og benytter faktorene fra finanskrisen (se Reeves mfl., 2015, over), betyr det at vi kan vente at økningen i antall selvmord blant menn i Norge fra før til etter koronakrisen vil bli på henholdsvis 22, 24, eller 56. Av disse, vil to av tre skje i aldergruppen mellom 25 og 65 år.

Legger vi i stedet siste års selvmordstall for til grunn (2018), vil vi få 26, 27 eller 63 flere selvmord blant menn fra før til etter koronakrisen. Dette vil være det mest oppdaterte anslaget, men også det mest usikre fordi vi da kun har ett målepunkt før krisen å bygge på.

Legger vi til grunn at husholdningsgjelden øker med 10 % (i EU under finanskrisen økte den med 20 %), og for øvrig de samme forutsetningene som over, kan vi vente en økning i selvmord blant menn som følge av økt husholdningsgjeld på 6,7 %. Det tilsvarer 41 flere selvmord om vi sammenligner med snittet for de siste ti år før koronautbruddet og 45 dødsfall om vi legger til grunn siste års selvmordstall.

Skulle husholdningsgjelden øke like mye som den økte i Europa fra før til etter finanskrisen, vil antallet selvmord blant menn som følge av økt husholdningsgjeld øke med 82 eller 90 dødsfall, avhengig av hvilke forutgående selvmordstall vi legger til grunn. Men det er mindre sannsynlig på grunn av regjeringens tiltak for å opprettholde sysselsetting og nordmenns høye tillit til hverandre (generalisert tillit) (Reeves mfl., 2015). Dette og andre virksomme, og populære men ikke virksomme, tiltak for å forebygge psykisk helsetap og selvmord som følge av gjeld, drøfter jeg i Artikkel 18.

Her må det understrekes at sammenhengene mellom selvmord og henholdsvis arbeidsledighet og gjeld i anslagene over ikke er uavhengige av hverandre. De kan altså ikke summeres. Anslagene over forutsetter også at sammenhengene som gjelder i EU også gjelder i Norge, og at sammenhengene mellom endring i selvmordsrater og henholdsvis endring i arbeidsledighet og husholdningsgjeld er kausale. Ikke noe av dette vet vi sikkert.

Uhåndterlig gjeld og selvmord

Hva mer vet vi om sammenhengen mellom gjeld og selvmord? Som ved korona ligger kineserne litt foran oss andre: En studie fra Hongkong har sammenlignet selvmord blant personer med og uten gjeld. Undersøkelsen er basert på alle 1 088 selvmord registrert i Coroners’ Court («dødsårsaksregisteret») i Hongkong i 2002. Resultatene viser at 25 % av de avdøde hadde gjeldsproblemer. De fleste var menn. I alt 84 % hadde gjeld til kredittkortselskaper, familie, lovlige finansinstitusjoner (unntatt bank og forsikring), venner og kolleger, lånehaier og andre, altså i alt vesentlig usikret gjeld. Hele 83 % (n = 84) av de som satt med husholdningsgjeld, satt med uhåndterbar eller alvorlig uhåndterbar gjeld. Rundt 60 % av de avdøde hadde pådratt seg gjelden i løpet av ett år. Kanskje overraskende for noen: selvmord forbundet med gjeldsproblemer var fire ganger hyppigere blant dem som ikke hadde noen psykisk lidelse enn blant dem hadde en psykisk lidelse (diagnose) (OR = 3,93: 95 % CI fra 2,68 til 5,76, p < 0,00). Undersøkelsen viser også at de som satt med gjeld, fire ganger så ofte som dem uten gjeld, hadde tatt livet av seg med kullosforgiftning (f.eks. eksos), en metode som ikke lenger er så vanlig i Norge.

I de to forrige artiklene (nr. 15 og nr. 16), har jeg vist at det særlig er usikret gjeld som truer den psykiske helsen. Den eneste metaanalysen av sammenhengen mellom gjeld og selvmord omhandler nettopp usikret gjeld. Analysen identifiserte kun fire studier av selvmord publisert fra 2006 til 2010. Alle er fra en forskergruppe i Hongkong, Kina, med stor likhet i undersøkelsesopplegg, datamateriale og metoder (lav heterogenitet). Alle er kasuskontrollerte autopsistudier, dvs. at man utfører grundige intervjuer med nærstående slektninger til avdøde og sammenligner resultatene med en kontrollgruppe med tilfeldig valgte personer, her: matchet parvis på alder og kjønn. Metaanalysen viser at usikret gjeld åttedobler risiko for fullført selvmord (OR_justert = 7,9: 95 % CI fra 5,21 til 12,0, p < 0,001) og nesten seksdobler risiko for selvmord eller selvmordsforsøk (OR_justert = 5,76: 95 % CI fra 2,97 til 11,18, p < 0,001), justert for en rekke alternative forklaringer (confounders) (Richardson & Roberts, 2013).

I den første av disse studiene intervjuet forskerne slektninger til 150 personer i alderen 15 til 59 år, 81 % med tidligere eller nåværende psykiatrisk diagnose, som hadde tatt sitt eget liv i tiden 2003-2005. Intervjuene ble utført rundt to måneder etter selvmordet. Kontrollgruppen bestod av 150 tilfeldig valgte personer. Resultatene viser at uhåndterlig gjeld tidoblet risiko for selvmord (OR_justert = 10,08: 95 % CI fra 2,31 til 44,04, p < 0,01), etter justering for de fem viktigste øvrige risikofaktorene, her: psykiatrisk diagnose (SCID/DSM-IV-TR), tidligere selvmordsforsøk, sysselsetting, ekteskapelig status og sosial støtte. Effekten holdt seg også etter å ha utelukket spilleavhengige og folk med handlemani. Det var ingen tegn til at det var samspillet mellom diagnose og gjeld som førte til selvmord (interaksjonseffekt). Det var gjelden. Konfidensintervallet er stort. Det medfører at man må regne med stort slingringsmonn i beregningen av størrelsen på risikoen (Chen mfl., 2006).

I 2008 publiserte gruppen resultater fra intervju med slektninger til 85 personer i alderen 30 til 49 år, som var døde etter selvmord. Drøyt halvparten var overlappende med forrige studie. I tillegg ble det gjennomført retrospektivt diagnostisk intervju (SCID/DSM-IV-TR) og innhentet informasjon fra rettssakkyndig lege og politirapporter. Resultatene viser igjen at uhåndterlig gjeld nesten tidoblet risikoen for selvmord (OR_justert = 9,42: 95 % CI fra 2,18 til 40,83, p < 0,01), justert for de viktigste øvrige risikofaktorene, her: psykiatrisk diagnose, sysselsetting, ekteskapelig status og å bo alene (Wong mfl., 2008).

I 2009 fulgte nok en studie på materialet fra den første studien fra gruppen (Chen mfl. 2006, se over). Også denne gangen fant de i underkant av 10 ganger høyere risiko (OR_justert = 9,48: 95 % CI fra 3,31 til 27,15, p < 0,001) for selvmord blant dem som hadde hatt uhåndterlig gjeld, nå justert for psykiatrisk diagnose (SCID/DSM-IV-TR), stoffavhengighet, spilleavhengighet, tidligere selvmordsforsøk og arbeidsledighet. Nytt var at estimert andel av selvmordene som kunne tilskrives uhåndterlig gjeld (Population Attributable Fraction, PAF) var på 23 % (Chan mfl. 2009).

Den siste studien på dette materialet kom i 2010. Her viste resultatene at samtlige spilleavhengige som hadde tatt sitt eget liv (n = 17), hadde uhåndterlig gjeld. Også nå fant forskerne høyere forekomst av uhåndterlig gjeld blant dem som var døde i selvmord (22,6 %) sammenlignet med kontrollgruppen (5,7 %) (Wong mfl., 2010).

Hongkong har tilsvarende rutiner for selvmordsregistrering som vi har i Vesten. Frem til 1997 da byen ble overgitt til Kina, lå selvmordsraten på linje med Norges. Spillekulturen er ikke spesielt heftig, og lånetilbyderne er minst like pågående. Likevel er det usikkert i hvor stor grad resultatene fra Hongkong kan overføres til Norge. Særlig må vi ta høyde for effektstørrelsene. Leveforholdene, allmennkulturen og selvmordmønsteret skiller seg betydelig fra det nordiske. De seks årene etter 1997 økte selvmordsraten med 50 %, i aldersgruppen 25 til 39 år med hele 70 % (Chen mfl., 2006; Yip mfl. 2007). Kina er også et av de få land der selvmordsraten er like høy blant kvinner og menn (Pridmore & Pridmore, 2020), og tap av ansikt er et mer fremtredende trekk ved kulturen.

I 2014 kom en studie fra stater i USA (n_{stater ganger år} = 306) av sammenhenger mellom tvangsovertakelser, der folk måtte gå fra hus og hjem fordi de ikke klarte å håndtere lånene sine, og selvmord. Studien bygger på selvmordsratene fra 2005 til 2010, altså fra før, til gjennom, og etter finanskrisen. Resultatene viser sammenheng mellom tvangsovertakelser og selvmord (b = 0,10, p < 0,001). For hver prosents økning i alle tvangsovertakelser, økte selvmordsraten med en faktor på 0,10 og sammenhengen holdt seg over tid. Sammenhengen med tvangsovertakelse av boliger var imidlertid fire ganger så sterk (0, 40, p < 0,001). For hver prosents økning i tvangsovertakelser av bolig, økte selvmordsraten med en faktor på 0,40.

En stor del av effekten kunne forklares med samfunnsstrukturelle forhold på statlig nivå. Men effekten av tvangsovertakelse av bolig holdt seg positiv og signifikant også etter justering for slike faktorer. Det tyder på at de omfattende tvangsovertakelsene av bolig under finanskrisen bidro til økning av selvmordsratene utover de øvrige økonomiske nedslagene som fulgte med krisen.

Særlig gikk det utover dem som var nærmest pensjonsalder, gruppen mellom 46 og 64 år. Blant disse forklarte tvangsovertakelser hele 18 % av forskjellene i selvmordsraten fra 2005 til 2010, mot 2 % i aldersgruppen 30 til 45 år. Dvs. at i den eldste aldersgruppen førte fem prosents økning i tvangsovertakelser av bolig til 25 % økning i selvmordsraten, fra 18,5 til rundt 23 selvmord per 100 000 innbyggere (Houle & Light, 2014).

I de nordiske landene har vi heldigvis en annen regulering av både boliglån og banker enn i USA. Resultatene fra denne studien minner oss likevel om at stram regulering av boliglån og boligmarked kan være et viktig redskap for å forebygge selvmord. Det kommer jeg tilbake til i artikkel 18.

Oppsummering og konklusjon

Oppsummert viser denne gjennomgangen at:

• Gjeld – særlig usikret og/eller uhåndterlig gjeld – er en sterk risikofaktor for selvmord, helt opp mot tidoblet risiko i noen grupper (Hongkong).
• Sammenhengen gjelder både for dem som har, dem som har hatt og dem som aldri har hatt psykiske helseproblemer.
• Sammenhenger mellom selvmord, økonomiske kriser og arbeidsledighet er godt dokumentert i mange land, særlig etter finanskrisen 2008–2009.
• Finanskrisen kan tjene som modell for hva som vil skje etter koronakrisen.
• Under finanskrisen i Europa økte arbeidsledigheten med 9,5 % og husholdningsgjelden med 20 %.
• For hvert prosentpoeng økt arbeidsledighet blant menn, økte selvmordsraten med rundt én prosent under finanskrisen i Europa.
• For hvert prosentpoeng økt husholdningsgjeld, økte selvmordsraten med en halv prosent under finanskrisen i Europa.
• For hver prosent økt tvangsovertakelse av bolig økte selvmordsraten med en faktor på 0,4 under finanskrisen i USA.
• I Norge var finanskrisen mild. Likevel økte selvmord blant menn med 22 % mer enn ventet ut fra trenden i de åtte årene forut for krisen.
• Anslagsvis vil koronakrisen føre til mellom 22 og 63 flere selvmord i Norge som følge av arbeidsledighet, avhengig av beregningsmåte.
• Anslagsvis vil koronakrisen føre til mellom 41 og 90 flere selvmord i Norge som følge av økt husholdningsgjeld, avhengig av beregningsmåte. (Tallene arbeidsledighet og gjeld er ikke uavhengige og kan ikke summeres.)
• Det er gjelden i seg selv som bidrar til selvmordsrisiko.
• Særlig høy er risikoen om gjelden skyldes spilleavhengighet.
• Virkningen av gjeld kommer i tillegg til andre risikofaktorer som eventuelle psykisk lidelser, tidligere selvmordsforsøk, arbeidsledighet, ekteskapelig status og liten sosial støtte.
• Gitt at uhåndterbar gjeld er en direkte årsaksfaktor for selvmord, kan 23 % av selvmordene tilskrives uhåndterbar gjeld (Hongkong).

Alle disse utsagnene må ses i lys av at undersøkelsene er få og kunnskapsgrunnlaget derfor usikkert, og at sammenhengene kan variere mellom land, kulturer, leveforhold, økonomisk politikk og selvmordmønster. Særlig er generaliseringer fra Kina og USA usikre.

Kilder

Barr, B., Taylor-Robinson, D., Scott-Samuel, A., McKee, M. & Stuckler, D. (2012). Suicides associated with the 2008-10 economic recession in England: time trend analysis. British Medical Journal, 345, e5142. doi:10.1136/bmj.e5142

Borges, G., Nock, M. K., Haro Abad, J. M., Hwang, I., Sampson, N. A., Alonso, J., mfl. (2010). Twelve-month prevalence of and risk factors for suicide attempts in the World Health Organization World Mental Health Surveys. Journal of Clinical Psychiatry, 71, 1617–1628. doi:10.4088/JCP.08m04967blu

Brainerd, E. (2001). Economic reform and mortality in the former Soviet Union: a study of the suicide epidemic in the 1990s. European Economic Review, 45, 1007–1019. https://hdl.handle.net/10419/21091.

Cerel, J., Brown, M. M., Maple, M., Singleton, M., van der Venne, J., Moore, M. & Flaherty, C. (2019). How many people are exposed to suicide? Not six. Suicide and Life Threatening Behaviour, 49(2), 529–534. doi:10.1111/sltb.12450

Chan, S. S. M., Chiu, H. F. K., Chen, E. Y. H., Chan, W. S. C., Wong, P. W. C., Chan, C. L. W., Law, Y. W. & Yip, P. S. F. (2009). Population-attributable risk of suicide conferred by Axis I psychiatric diagnosis in a Hongkong Chinese population. Psychiatric Services, 60(8), 1135–1138. doi:10.1176/appi.ps.60.8.1135

Chang, S.-S., Gunnell, D., Sterne, J. A. C., Lu, T. H. & Cheng, A. T. A. (2009). Was the economic crisis 1997-1998 responsible for rising suicide rates in East/Southeast Asia? A time-trend analysis for Japan, Hongkong, South Korea, Taiwan, Singapore and Thailand. Social Science and Medicine, 68, 1322–1331. doi:10.1016/j.socscimed.2009.01.010

Chang, S.-S., Stuckler, D., Paul, Y., & David, G. (2013). Impact of 2008 global economic crisis on suicide: time trend study in 54 countries. British Medical Journal, 13(347), f5239. doi:10.1136/bmj.f5239

Chen, E. Y. H., Chan, W. S. C., Wong, P. W. C., Chan, S. S. M., Chan, C. L. W., Law, Y. W., Beh, P. S., Chan, K. K., Cheng, J. W., Liu, K. Y. & Yip, P. S. (2006). Suicide in Hongkong: a case-control psychological autopsy study. Psychological Medicine, 36, 815–825. doi:10.1017/S0033291706007240

De Vogli, R., Marmot, M. & Stuckler, D. (2013). Excess suicides and attempted suicides in Italy attributable to the great recession. Journal of Epidemiology and Community Health, 67, 378–379. https://jech.bmj.com/content/jech/67/4/378.1.full.pdf

European Commission (2014a). Eurostat data. Luxembourgh: European Commission. Referert i A. Reeves, M. McKee, D. Gunnell, S.-S. Chang, S. Basu, B. Barr, B. & D. Stuckler (2015), Economic shocks, resilience, and male suicides in the Great Recession: cross-national analysis of 20 EU countries-. European Journal of Public Health, 25(3), 404–409. doi:10.1093/eurpub/cku168

European Commission (2014b). Financial crisis: causes, policy, responces, future challenges Outcomes of EU-funded research. Lastet ned 05.06.2020 fra https://ec.europa.eu/research/social-sciences/pdf/policy_reviews/KI-NA-26554_EN-C.pdf

Gavrilova, N. S., Semyonova, V. G., Evdokushkina, G. N. & Gavrilov, L. A. (2000). The response of violent mortality to economic crisis in Russia. Population Research and Policy Review, 19, 397–419. http://healthsters.com/Gavrilova-PAA-1999.pdf

Houle, J. N. & Light, M. T. (2014). The home foreclosure crisis and rising suicide rates, 2005 to 2010. American Journal of Public Health, 104(6), 1073–1079. doi:10.2105/AJPH.2013.301774

International Labour Organization (2010). ILO global employment trends 2010 – unemployment reaches highest level on record in 2009. Ilo.org. https://www.ilo.org/manila/public/pr/WCMS_124768/lang–en/index.htm

Luo, F., Florence, C., Quispe-Agnoli, M., Ouyang, L. & Crosby, A. (2011). Impact of business cycles on US suicide rates, 1928–2007. American Journal of Public Health, 101, 1139–1146. doi:https://doi.org/10.2105/AJPH.2010.300010

Morrell, S., Taylor, R., Quine, S. & Kerr, C. (1993). Suicide and unemployment in Australia 1907–1990. Social Science and Medicine, 36, 749–756. doi:10.1016/0277-9536(93)90035-3

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (2019). Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år 1970–2018. Antall. Oslo: NSSF. https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/2018_statistikk-nettpresentasjoner-norsk.pdf

NAV (2020). Ukentlig statistikk over arbeidsledige. Nav.no. Lastet ned 05.06.2020 fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/ukentlig-statistikk-over-arbeidsledige

Norgeshelsa (2020). Suicide (NH) − deaths per 100 000 persons, all ages, Norway. Norgeshelsa.no. Lastet ned 05.06.2020 fra https://Norgeshelsa.no

Pridmore, S. & Pridmore, W. (2020). Suicide is impacted by culture: gender suicide rates. Neurology and Neurobiology, 3(1), 3. doi:10.31487/j.NNB.2020.01.02

Reeves, A., McKee, M., Gunnell, D., Chang, S.-S., Basu, S., Barr, B., & Stuckler, D. (2015). Economic shocks, resilience, and male suicides in the Great Recession: cross-national analysis of 20 EU countries. European Journal of Public Health, 25(3), 404–409. doi:10.1093/eurpub/cku168

Reeves, A., McKee, M., & Stuckler, D. (2014). Economic suicides in the Great Recession in Europe and North America. British Journal of Psychiatry, 205(3), 246–247. doi:10.1192/bjp.bp.114.144766

Reeves, A., Stuckler, D., McKee, M., Gunnell, D., Chang, S.-S. & Basu, S. (2012). Increase in state suicide rates in the USA during economic recession. Lancet, 380, 1813-1814. doi:10.1016/S0140-6736(12)61910-2

Stuckler, D., Basu, S., Suhrcke, M., Coutts, A. & McKee, M. (2009). The public health effect of economic crises and alternative policy responses in Europe: an empirical analysis. Lancet, 374, 315–323. doi:10.1016/S0140-6736(09)61124-7

Stuckler, D., Basu, S., Suhrcke, M., Coutts, A. og McKee, M. (2011). Effects of the 2008 recession on health: a first look at European data. Lancet, 378, 124–125. https://www.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140-6736(11)61079-9.pdf

Tapia Granados, J. A. & Diez Roux, A. V. (2009). Life and death during the Great Depression. Proceedings of the National Academy of Sciences USA, 106(41), 17290–17295. doi:10.1073/pnas.0904491106

Wong, P. W. C., Chan, W. S. C., Chen, E. Y. H., Chan, S. S. M., Law, Y. W. & Yip, P. S. F. (2008), Suicide among adults aged 30–49: a psychological autopsy study in Hongkong. BMC Public Health, 8, 147. doi:10.1186/1471-2458-8-147

Wong, P. W. C., Chan, W. S. C, Conwell, Y., Conner, K. R. & Yip, P. S. F. (2010). A psychological autopsy study of pathological gamblers who died by suicide. Journal of Affective Disorders, 120, 213–216. doi:10.1016/j.jad.2009.04.001

World Health Organization (‎2009, 19. januar)‎. The financial crisis and global health: report of a high-level consultation. Geneve: World Health Organization. https://apps.who.int/iris/handle/10665/70440

World Health Organization (2014). Preventing suicide: a global imperative [online]. https://www.who.int/mental_health/suicide-prevention/world_report_2014/en/

Yip, P.S., Yang, K.C., Ip, B.Y., Law, Y.W. og Watson, R. (2007), Financial debt and suicide in Hongkong SAR. Journal of Applied Social Psychology, 37, 2788–2799. doi:10.1111/j.1559-1816.2007.00281.x