• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Står tverrfagligheten på spill når vi skal løfte frem barn og unge?

Det er et paradoks at samarbeids­kompetanse ikke er en del av spesialiseringen for fagpersoner i psykisk helse for barn og unge. Tverrfaglige lærings­grupper godkjennes bare i liten grad – og for psykologene ikke i det hele tatt, skriver Stine Løvereide og studieledere ved RBUP Øst og Sør.

MÅ LÆRES: Dynamikken i lokale helseinstitusjoner bedres når samhandlingskompetanse læres tverrfaglig, skriver de sju studieledere ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP). Foto: Johan Jonk Stenström, Flickr.

Stine Løvereide, Kristin Frisch Moe, Merete Grasmo, Kornelia Stensdal, Sanja Panjkovic, Heidi Frantzen & Elin Kreyberg

Sist oppdatert: 17.06.20  |  Publisert: 17.06.20

Forfatterinfo

Stine Løvereide

Stine Løvereide er studieleder for pedagoger ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

Kristin Frisch Moe

Kristin Frisch Moe er studieleder for psykologer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

Merete Grasmo

Merete Grasmo er studieleder for sosionomer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

Kornelia Stensdal

Kornelia Stensdal er studieleder for sykepleiere ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

Sanja Panjkovic

Sanja Panjkovic er studieleder for leger ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

Heidi Frantzen

Heidi Frantzen er studieleder for barnevernspedagoger ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

Elin Kreyberg

Elin Kreyberg er leder av spesialistseksjonen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP).

I det komplekse arbeidet med å hjelpe barn og unge med psykiske vansker stilles vår evne til å samarbeide på tvers av profesjoner og tjenester på prøve.

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet fremhever at de mest sårbare barna har behov for koordinerte og «sømløse» tjenester.

Fagrapporter, tilsynsrapporter og offentlige utredninger har gang på gang vist oss at det er nettopp her, i samarbeidet, at hjelpen svikter.

Det er derfor et paradoks at samarbeidskompetanse ikke er en del av spesialiseringen for fagpersoner i psykisk helse for barn og unge.

RBUPs spesialistundervisning

Vi opplever at samhandlingskompetanse utvikles best i en veksling mellom profesjonsgrupper og tverrfaglige grupper. Utviklingen de siste årene har imidlertid gått i retning av at tverrfaglige undervisning ikke lenger godkjennes av profesjonsforeningene som en del av aktivitetene deltakerne skal igjennom for å oppnå spesialitet.

Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP) har lange tradisjoner for utvikling og formidling av kompetanse. RBUP leverer spesialistundervisning til de vanligste profesjonene i feltet; sosionomer, pedagoger, barnevernspedagoger, sykepleiere, leger og psykologer.

Undervisningen har tradisjonelt hvilt på tre grunnpilarer; utvikling av profesjonsidentitet, metodekompetanse og tverrfaglig samarbeidskompetanse. Spesialistløpet er kjent for å knytte oppdatert forskning og teori med klinisk praksis.

Samhandlingskompetanse må læres

I løpet av spesialistutdanningen trenes deltakerne på å skape vekstfremmende relasjoner i terapirommet. Betydningen av relasjonell kompetanse er imidlertid ikke begrenset til terapirommet. Det spiller seg også ut i de komplekse og utfordrende samarbeidsrelasjonene fagfolk og tjenestene inngår i.

Samhandlingskompetanse innebærer å kunne lytte til nye perspektiv, og å bygge tillitsfulle relasjoner på tvers av tjenester og profesjonsgrenser. Det handler om å bidra til å skape et samarbeidsklima der ulike fagfolk, ulike tjenester, barna/unge og deres foreldre, sammen jobber om å skape felles mål med familiene vi skal hjelpe. Kompetansen ligger i måten man skaper samarbeidet på.

Forskning tyder på at dynamikken i lokale helseinstitusjoner bedres når samhandlingskompetanse læres tverrfaglig. Helsearbeidere i disse organisasjonene opplever større personlig utvikling og anerkjennelsen overfor andre fagpersoners bidrag øker.

Samhandlingskompetanse, krever derfor, i likhet, med andre kompetanseområder, teoretiske, forskningsbaserte og erfaringsbaserte kunnskapskilder. Det er vår erfaring at slik kompetanse ikke bare utvikles ved « å gjøre det», men krever målrettet undervisningsinnsats.

Samhandlingskompetanse hviler på trygg profesjonsidentitet. Samtidig er dette kompetanseområdet også felleseie på tvers av profesjonene og tjenestene. I tråd med rådende forskning, opplever vi at denne kompetansen utvikles best i en veksling mellom profesjonsrene og tverrfaglige læringsgrupper. Læringsaktivitetene må legge til rette for at deltakere fra ulike profesjoner og ulike tjenester kan lære om, av og sammen med hverandre.

Tverrfaglige læringsgrupper underkjennes

Kravene til undervisningsprogram, spesielt for leger og psykologer i spesialisering (Legeforeningen og Psykologforeningen), forutsetter ikke deltakelse i tverrfaglige læringsgrupper. Tvert imot, tverrfaglige læringsgrupper godkjennes bare i liten grad og for psykologene ikke i det hele tatt.

Det er viktig at det skapes rom for å utvikle profesjonskompetanse og -identitet i profesjonsgrupper. Samtidig utvikles profesjonsidentitet også i møtet med andre profesjoner. Profesjonskompetansen gir trygghet i egen rolle og oversikt over ansvarsområder og begrensninger. Det er imidlertid like viktig at man kjenner til andre profesjoners kompetanse og andre tjenesters samfunnsoppdrag og lovverk.

I tverrfaglige læringsgrupper får deltakerne anledning til å utforske felles problemstillinger gjennom sine respektive fagperspektiv samtidig som de erfarer andre profesjoners vurderinger. Eget perspektiv blir tydeligere for en selv, samtidig som det er nyttig å få dette utvidet og beriket av andre.

Vi må lære om samhandling sammen

Selve erfaringen av å lære noe nytt sammen i tverrfaglige grupper er nyttig. Gjennom at deltakerne deler usikkerhet og hypoteser rundt felles problemstillinger, reduseres press på å være allvitende som profesjon. Det danner seg erfaring med å være kreativ og å samskape sammen. På denne måten blir helheten mer enn summen av delene og resultatet gir en bedre speiling av kompleksiteten i feltet.

Vi frykter at manglende tverrfaglige læringsgrupper kan føre til at spesialisters kunnskap om mulighetene som ligger i samhandling med andre profesjoners og tjenesters kompetanse, blir mangelfull.

Selve erfaringen av å lære noe nytt sammen i tverrfaglige grupper, er nyttig.

Dette er bekymringsfullt med tanke på ivaretakelse av pasienter og brukeres rett til koordinerte og samordnede tjenester.

For å imøtekomme myndighetenes ønske om koordinerte og sømløse tjenester, må samhandlingskompetanse på agendaen i spesialiseringsløpet. Kunnskapen vi har tyder på at denne opplæringen skjer best i tverrfaglige grupper.

Vi må lære om samhandling sammen. Alle profesjoner, også leger og psykologer, bør derfor kunne velge undervisningsprogram der tverrfaglige læringsgrupper inngår i sin spesialisering.

Redaksjonen anbefaler

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025