Vi ønsker å belyse dette spørsmålet fra flere synsvinkler. Vi starter med oss selv og vår egen klimapsykologiske praksis. Videre oppsummerer vi nyere forskning innenfor klimapsykologi, gir en kort oversikt over eksisterende faglitteratur og klimapsykologisk virksomhet i Norge og internasjonalt, og gjennomgår hvilke utdannings- og opplæringsmuligheter som finnes. Vi har også sett på hva de nordiske psykologiforeningene er opptatt av. Vi avslutter med en drøfting av rammene for klimapsykologien.
Oversikten vår er basert på en kvalitativ vurdering av feltet. Vi har søkt oss frem til relevante publikasjoner og nettsteder, og analysert hvordan klimapsykologi defineres og avgrenses. Oppsummeringen tar sikte på å formidle et grovt oversiktsbilde av feltet, slik at interesserte leserne kan orientere seg videre på egen hånd. Vi har ikke hatt som mål å kvalifisere eller evaluere hvert enkelt bidrag ut fra forskningsmessige eller praktiske kriterier, eller å problematisere hvor godt psykologien som fag blir anvendt på det aktuelle området. Hovedhensikten er å ramme inn og avgrense klimapsykologien for et norsk publikum og skape interesse for denne delen av faget vårt.
Vår virksomhet: Klimapsykologene og Institutt for Klimapsykologi
Høsten 2019 etablerte vi virksomheten Institutt for klimapsykologi AS og vi kaller oss Klimapsykologene. Utgangspunktet er at hver av oss har arbeidet med klimapsykologi og miljømessig bærekraft i flere år. Vi er tre psykologer med doktorgrad i psykologi, økonomi og økonomisk psykologi, og vi bruker forskningsbasert kunnskap til intervensjoner for økt klimaforståelse, mer klimavennlige valg og bedre mestring av klimaforandringene.
Virksomheten vår omfatter foredrag, kurs, utdanning, verktøy, analyser og forskning. Som denne artikkelen vil vise, legger vi vekt på de samme hovedproblemstillingene som den øvrige klimapsykologien: 1) hvordan folk oppfatter klimaforandringene og hvorfor de benektes, 2) hvordan vi kan påvirke folk til mer klimavennlige valg, slik at naturen bevares og oppvarmingen av atmosfæren begrenses, og 3) hvordan vi kan hjelpe folk til å bli seg mer bevisst, og til å mestre, psykologiske reaksjoner på klimaforandringene.
Vår praksis 1: Hvorfor benekter folk klimaproblemet?
Per Espen Stoknes har interessert seg for klimapsykologi i nærmere 30 år. Han er mest kjent for boken What we think about when we try not to think about global warming (Stoknes, 2015) og TED-foredraget om samme tema med over tre millioner fremvisninger per dags dato.
Stoknes har arbeidet med klimapsykologi ut fra både psykologiske og økonomiske perspektiv i rollen sin på Handelshøyskolen BI i over 15 år. Han leder nå Senter for grønn vekst ved BI, har utformet masterkurs med vekt på klima, psykologi og økonomi, og er en kjent foredragsholder. Han har også engasjert seg politisk og vært stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne en periode.
Et av de mest påfallende klimapsykologiske fenomenene er fornektelse. Det er fremdeles mange som ikke vil tro på at klimaforandringene faktisk skjer og at menneskelig aktivitet medvirker til oppvarming av atmosfæren. Blant forskere og andre har global oppvarming vært kjent i over 30 år, men det har vært vanskelig å skape konsensus om at dette faktisk er et problem og at menneskeheten må forenes om å få løst det.
Per Espen Stoknes er blant psykologene som prøver å forklare klimabenektelse og han foreslår fem forklaringer (Stoknes, 2015), på engelsk de fem D-ene: distance, doom, dissonance, denial og identity. Kort fortalt vil ikke folk forholde seg til klimaproblemet fordi det er mer behagelig å benekte det, konsekvensene er langt unna (tid og sted), konsekvensene er katastrofale, vi lar identiteten styre valgene, og det passer dårlig for oss å tenke på det som er negativt når vi vil ha det godt. Stoknes bygger argumentasjonen sin på kognitive og sosialpsykologiske referanser, og viser hvordan psykologisk forskning som vi kjenner godt fra andre sammenhenger kan forklare klimapsykologiske reaksjoner.
I en kommende bokutgivelse foreslår Stoknes flere økonomiske løsninger på klimaproblemet. Han har også skrevet flere artikler om klimapsykologi og klimaøkonomi.
Vår praksis 2: Bedre ubevisste klimavalg
Hvis folk ikke vil forholde seg til klimavalg i hverdagen, hva kan vi da gjøre med problemet? Knut Ivar Karevold har de siste seks årene jobbet med å påvirke folk til bedre ubevisste klimavalg gjennom atferdsøkonomiske virkemidler – populært kalt nudging (Thaler & Sunstein, 2009). Det psykologiske utgangspunktet for dette er at den økonomiske psykologien skiller mellom raske og analytiske valg. Mange kjenner til Kahnemans skille mellom System 1 og 2 og boken Tenke, fort og sakte (Kahneman, 2011). De raske valgene skjer ubevisst, assosiativt og impulsivt uten at vi tenker oss så nøye om, og kan dermed påvirkes ved å endre på beslutningsarkitekturen (Thaler & Sunstein, 2009) i valgets øyeblikk. Beslutningsarkitektur vil si hvordan valgsituasjonen er utformet: hvilke alternativer kommer først, hva er rekkefølgen på alternativene og hvilke opplysninger finnes om alternativene.
Denne innfallsvinkelen til klimapsykologi forflytter dermed klimaansvaret fra enkeltpersoner til virksomheter og myndigheter som har mulighet til å utforme beslutningsarkitekturen. Folk skal slippe å føle på klimaansvar, klimaskyld og klimaskam for at de ikke gjør nok. Perspektivet er at folk allerede gjør så mye annet, slik at de blir for krevende å ta mange aktive klimavalg i en fullpakket hverdag. Men hvilke valg skal da påvirkes? Siden de største utslippene kommer fra mat, transport og bygg, blir spørsmålet om disse valgene kan la seg forme av beslutningsarkitekturen og atferdsøkonomiske virkemidler?
Karevold sin praksis innenfor klimapsykologi har i hovedsak dreid seg om å påvirke folks valg av klimavennlig og bærekraftig mat fordi mat står for nærmere 30 % av klimagassene og fordi matproduksjon ødelegger så mye av naturen. Arbeidet er basert på forskningsbasert kunnskap oppsummert i flere rapporter (Karevold, Bugge mfl., 2017; Karevold, Slapø & Lekhal, 2017) vinklet mot endret beslutningsarkitektur i dagligvarebutikker og kantiner. I samarbeid med norske og nordiske matvareleverandører har Karevold gjort praktiske eksperimenter som viser at folk lar seg påvirke av plassering, rekkefølge, merking, pris og porsjonering. Karevold ledet miljøvirksomheten GreeNudge i 2014–2019.
Hva med valg av transport i mer bærekraftig retning – som gåing, sykling og offentlig transport? De siste årene har Karevold holdt flere foredrag om dette basert på forskningsbasert kunnskap. Forskningen på transport er mer begrenset og tyder på at disse valgene kan være vanskeligere å påvirke av atferdsøkonomiske virkemidler.
Går det an å påvirke folk til å velge de mest bærekraftige alternativene gjennom klimafremmende kommunikasjon av budskap? Karevold gjør nå en vitenskapelig litteraturoppsummering av forskningen innen atferdsøkonomi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi kan anvendes til klimakommunikasjon, og formulering av budskap slik at folk oppfatter de mest klimavennlige alternativene som best og mest attraktive.
Vår praksis 3: Fra eksistensiell klimakatastrofe til meningsfull klimamestring
Gry Stålsett har de siste årene arbeidet med å forstå våre reaksjoner og handlemåter relatert til klimaendringene i lys av eksistensiell psykologi og innsikter fra psykodynamisk terapi. Klimaforandringene og truslene om fremtidige klimakatastrofer er ytre livsomstendigheter som løser angst og tap av mening. Klimatrusselen kan oppleves som upåvirkelig og uforutsigbar, og utløse traumatiske reaksjoner assosiert med tap av kontroll. Klimaendringene skapes kanskje i stor grad av andre folk og aktører, og det er lett å ramme inn seg selv som et offer for omstendighetene og frykte det verste. Det er lett at en ny fersk klimaangst forbinder seg med og forsterker andre engstelser og gjør livssituasjonen enda vanskeligere.
Klimaendringene kan smalt sett rammes inn til å dreie seg om temperaturøkning i atmosfæren, men konsekvensene vil ramme både folk og natur i form av mer uvær, artsutryddelser og naturødeleggelser. Klimaendringene er en varslet naturkatastrofe. Dette påvirker hva vi føler, hva vi gjør eller ikke gjør i våre hverdagsliv. Derfor trenger vi dybdepsykologisk kunnskap og bevisstgjøring, og å øve oss i oppmerksomt nærvær med tanke på hva som skjer med oss selv og verden rundt oss. Mindfulness og meditasjon, sammen med økt forskningsbasert kunnskap om klimaendringer og klimamuligheter, kan bidra til økt bevissthet, som igjen styrker vår handlekraft (Ericson, Kjønstad & Barstad, 2014).
Forskning viser at vi mennesker er avhengige av natur og forbindelse til natur for psykisk og fysisk helse. Mange opplever naturen som kilde til heling og opplevelse av tilhørighet, en sammenheng med noe større (Lillegraven, 2016). Samtidig er naturødeleggelser og klimautslipp et uttrykk for at forbindelsen mellom natur og mennesker er forringet. Overforbruk og ødeleggelse av natur er kun mulig når folk oppfatter naturen som noe annet eller et annet sted enn der hvor de er. Derfor trenger vi en økologisk og eksistensielt orientert klimapsykologi.
Dette perspektivet på klimapsykologi kopler dermed eksistensiell klinisk psykologi sammen med folks evne til å være bevisst nærværende og mestre klimaforandringer, og kan hjelpe folk til et mer meningsfullt liv gjennom tilknytning til natur og ivaretakelse av naturmangfold.
Vitenskapelig og akademisk klimapsykologi
Vi har gjort to grove analyser av de vitenskapelige publikasjonene om klimapsykologi. Først søkte vi på kollegavurderte vitenskapelige artikler og så lette vi opp vitenskapelige fagbøker om temaet. Analysemetoden vår er en grovkornet kvalitativ oppsummering, en slags lett variant av en hurtigoppsummering (Ganann, Ciliska & Thomas, 2010; Tricco mfl., 2015) med mål om å formidle et overordnet bilde av hva de involverte akademikerne er opptatt av.
Analysen viser i grove trekk at vårt fokus på klimapsykologi i stor grad samsvarer med det andre klimapsykologer har vært opptatt av – nemlig persepsjon og fornektelse av klimaforandringene, hvordan påvirke folks klimavalg, og hvordan hjelpe folk til å mestre psykologiske reaksjoner på klimaforandringene.
Vitenskapelige artikler om klimapsykologi
Vi gjorde to ulike søk etter fagfellevurderte, vitenskapelige artikler om klimapsykologi: først et åpent søk på Google Scholar og så et mer fokusert søk i databasen EBSCO-host.
Det åpne søket i Google Scholar var etter artikler som inneholdt begrepene «Climate & Psychology» perioden 2010–2020, og det hele 33700 treff. Et mer konkret søk etter artikler med begrepene «Climate & Psychology» i overskriften perioden 2010–2020 ga 1700 treff.
Vår gjennomgang av de 50 øverste og mest relevante topp-treffene viste at vi måtte luke ut 20 % av artiklene fordi de dreide seg om «klima» som metafor for arbeidsplasser, organisasjoner, læringsmiljø og tilsvarende. Vi leste så gjennom abstractene til de øvrige 40 artiklene som viste at klimapsykologi ikke er en enhetlig og tydelig avgrenset del av psykologien, men et mangfoldig område med ulike tilnærminger. 10 av de 40 artiklene var sitert i mer enn 20 andre artikler, mens de øvrige var sitert av relativt få andre. Det tyder på relativt begrenset deling av kunnskap mellom forskerne.
Grovt regnet så omtrent 70 % av artiklene på hvordan vi skal forstå folks reaksjoner på klimaforandringene og 30 % på hvordan vi kan påvirke folks atferd. De fleste artiklene var teoretiske eller konseptuelle artikler med forslag til hvordan psykologisk kunnskap, modeller og metoder kan brukes i klimasammenheng, og det var kun et par empiriske arbeider. Artiklene fokuserte på både individuelle, grupperelaterte og samfunnsorienterte faktorer.
Når det gjelder forståelse av klimaatferd, var de tre hyppigst diskuterte temaene holdninger til klimaendringer, benektelse av klimaforandringene og hvordan umettelige behov driver forbruk. I tillegg blir sosiale normer, følelser, risikovurdering, sosiale dilemmaer, og ansvar trukket inn som forklaringer på folks forhold til klimaforandringene. To viktige virkemidler for å påvirke folks innstillinger til klima er kommunikasjon og opplæring. I tillegg kan gruppetilhørighet, aktivisme, sosiale normer, rettferdighetsfølelse, konsumentatferd og offentlig regulering være noen aktuelle psykologiske virkemidler for å påvirke folks atferd i.
Vårt søk i EBSCO-databasen startet med søkeordene «Psychology & Climate or Environmental Sustainability» og ga hele 173 308 treff for hvor som helst i teksten, 19 317 treff i abstract og 3726 for tittel. Vårt neste mer konsentrerte søk etter «Psychology & Climate» returnerte 1749 treff i artikkeltekster og 43 artikler basert på abstract, men inneholdt også treff knyttet til organisasjonsklima og læringsklima. Det siste søket på «Psychology & Climate Change» viste 27 artikler som vi analyserte på abstractnivå.
Gjennomgangen viste at artiklene dreier seg om hvordan man skaper forståelse for klimaforandringene (ca. 40 %), hvordan man begrenser forandringene (ca. 40 %), og hvordan man mestrer forandringene (ca. 20 %). Analysenivået var samfunn/myndigheter (ca. 50 %), individer (ca. 20 %), grupper (ca. 20 %) og virksomheter (ca. 10%). Omtrent 9 av 10 artikler var teoretiske med anbefalinger om hvordan bruke psykologi til å løse klimaproblemene, mens 10 % var empiriske artikler hovedsakelig om folks holdninger og følelser. Omtrent halvparten av artiklene var inspirert av samfunnspsykologi eller sosialpsykologi, mens de øvrige var omtrent likt opptatt av mulighetene til å anvende kognitiv psykologi, motivasjonspsykologi, beslutningspsykologi og psykodynamisk psykologi. Noen argumenterte for at vi vil få størst effekt av psykologisk kunnskap hvis denne integreres i andre fagområder som politikk, teknologi og miljøforståelse, mens andre argumenterte for å skape endring gjennom kjente psykologisk metoder som opplæring, holdningsarbeid og påvirkningspsykologi, gruppetilhørighet og sosial støtte, samt kunstinspirerte metoder.
Felles for de fleste artiklene er altså at forfatterne drøfter hvordan ulike deler av psykologien kan være relevant for å mestre klimaendringer og hvordan psykologi kan brukes til å endre atferd slik at klimaendringene bremses.
Klimapsykologi kan dermed kategoriseres som en anvendt del av psykologien, hvor man basert på etablert kunnskap fra andre deler av psykologien foreslår hvordan man kan forstå og endre folks atferd. Videre kan klimapsykologien beskrives som et fremspringende («emerging») felt med stor grad av konseptuell, teoretisk og praktisk divergens. Ingen har så lagt påtatt seg oppgaven å samle feltet innenfor avgrensede rammer, og de fleste er i dag opptatt av å drøfte hvordan deres eget psykologiske perspektiv kan kaste lys over en avgrenset del av det komplekse klimaproblemet.
Fagbøker om klimapsykologi
Fagbøker kan oppsummere kunnskapsfelt og fortelle oss hva man må kunne for å praktisere. Fagbøker kan dermed formidle et annet helhetsbilde av klimapsykologien enn sammendrag av enkeltvise forskningsartikler, og også muligens gi et bilde av hva man kan lære hvis man vil studere klimapsykologi på et universitet eller høyskole.
Her startet vi med et søk etter bøker om «psychology & climate change» og «psychology & climate change» (både i tittel og innhold) i EBSCO-databasen. Det ble null treff, og det overrasket oss etter alle artiklene som dukket opp i samme database. Vi søkte videre på Google med søkeordene «Books+Climate+Psychology» og fikk 11 treff for tidsrommet 2010–2020. Fire av bøkene var utgitt mellom 2011 og 2015, mens seks av bøkene kom ut i 2018–2019, med hele fire utgivelser i 2019 alene. Det tyder på at interessen for klimapsykologi er stigende.
Fire av bøkene var vitenskapelige antologier bestående av enkeltkapitler skrevet av ulike forfattere (Clayton & Manning, 2018; Hoggett, 2019; Weissbecker, 2011; Whitmarsh, Lorenzoni & O’Neill, 2012). Tre av bøkene dreier seg om hvordan mennesket må endre bevissthet og virkelighetsforståelse for å begrense klimaforandringene (Fellows, 2019; Gillespie, 2019; Mayer, 2018), to av bøkene drøfter hvorfor folk benekter klimaproblemet (Marshall, 2015; Stoknes, 2015), og de to siste bøkene dreier seg om emosjonell motstandsdyktighet (Marshall, 2015) og tilpasning (van Valkengoed & Steg, 2019).
Det er relativt stort sprik i fokus og innhold i de fire antologiene. Den første fra 2011 (Weissbecker, 2011) tar for seg reaksjoner på klimaforandringene (bl.a. mental helse, trivsel, adaptasjon, sikkerhet), effekten på sårbare grupper (kvinner og klimaflyktninger), og løsninger (bl.a. politikk, motstandsdyktighet, spiritualitet, lokalsamfunn). Den neste fra 2012 (Whitmarsh mfl., 2012) drøfter først teoretiske modeller for kommunikasjon slik at folk vil gjøre noe med klimaproblemet (bl.a. politikk, institusjoner, karbonhandel, nevropsykologiske perspektiv på behov) og drøfter deretter hvordan man kan påvirke folk til å handle annerledes (bl.a. gruppeforpliktelse, energisparingsprogram, massekommunikasjon, måling). Samme år i 2012 (Weintrobe, 2013) ble det også utgitt en tverrfaglig antologi med psykoanalytiske perspektiv, som tar for seg fornektelse, angst, nevrotisk benektelse av forbindelsen vår til naturen, sorg, ubevisst motstand mot å ivareta naturen, og usikkerhet og risiko. I 2018 (Clayton & Manning, 2018) kom det ut enda en bredt fokusert antologi med vekt på hvilke psykologiske faktorer som påvirker klimabevissthet, hvordan identitet trues av klimaforandringer, hvordan bærekraftige valg fremmes, hvordan man tar kollektivt ansvar, hvordan man kommuniserer for å motivere til endring, forskjellen på brå og gradvise psykologiske forandringer, stress og overlevelsesdyktighet. Året etter (Hoggett, 2019) ble det også gitt ut en antologi spesifikt knyttet til hvordan vi kan forstå manglende kollektiv respons, passivitet og lite samfunnsmessig endring for å begrense klimaproblemet.
Felles for tre bøkene om sammenhengen mellom psykologisk bevissthet og klima er drøftingen av menneskets forhold til naturen og hvordan brudd på denne undergraver ivaretakelse av livsbetingelsene våre. To av disse bøkene (Fellows, 2019; Gillespie, 2019) er inspirert av jungiansk psykologi, mens den tredje (Mayer, 2018) har et etisk-økologisk perspektiv på problemstillingen. De to bøkene (Marshall, 2015; Stoknes, 2015) om klimafornektelse bruker grunnleggende forskning innenfor kognitiv og sosialpsykologi til å forklare hvorfor folk ikke vil forholde seg til dette problemet.
Hovedbildet er at disse bøkene sikter på å besvare hvordan folk forholder seg til klimaforandringene, hvordan folk reagerer mentalt og emosjonelt, og hvordan vi kan påvirke folks atferd for å begrense ødeleggelsen av naturen og miljøet. Men når vi ser mer grundig på hvilke psykologiske modeller og hvilke løsningsstrategier som anbefales, så øker spriket i tilnærmingene. Psykologiens generelle mangfold teoretisk og empirisk reflekteres også i klimapsykologien.
Men går det an for nye psykologer å utdanne seg til klimapsykologer? Hva med mulighetene for etterutdanning?
Akademisk utdanning i klimapsykologi
Vi har sett på hvilke muligheter det finnes for utdanning i klimapsykologi ved universiteter og høyskoler i Norge. Vi søkte på Google med stikkordene «klimapsykologi, utdanning, kurs + utdanningsinstitusjon». Vi gjorde først åpent søk uten navn på utdanningsinstitusjon, og så separate søk med navnet på disse utdanningsstedene: universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim (NTNU) og Tromsø, handelshøyskolene NHH (Bergen) og BI (Oslo), og så høgskole uten å angi hvilken til slutt.
For å være sikre på at dette gir et representativt bilde av utdanningstilbudet, utvidet vi søket til å inkludere «miljøpsykologi» i tillegg til «klimapsykologi». Miljøpsykologi er et videre felt som omfatter hvordan folk blir påvirket av det fysiske miljøet, og hvor effekten av folks atferd på klima og miljø er et deltema. Miljøpsykologi betraktes som en anvendt psykologisk fagdisiplin, som inkluderer blant annet persepsjonspsykologi, kognitiv psykologi, human factors, gruppepsykologi, og psykologiske metoder.
Vi søkte også etter professorer og andre fagpersoner som forsker på eller underviser i klimapsykologi ved hvert av utdanningsstedene, og prøvde også å finne ut om de jobber alene eller sammen med andre kolleger på samme arbeidssted.
Ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo (UiO) tilbys et treårig masterprogram «Identitet, kultur og kritisk psykologi» hvor studentene får flere forelesninger om klimapsykologi, økopsykologi og forholdet mellom mennesket og naturen rundt oss. Psykolog og professor Ole Jacob Madsen ved Psykologisk Institutt underviser i klimapsykologi og har skrevet faglitteratur om temaet. Erik Nakkerud er PhD-stipendiat ved Psykologisk Institutt med fokus på å utforske psykologiens rolle og mulige bidrag innenfor klima- og miljøvitenskap. Han vil blant annet utforske hvordan det å igangsette et miljøtiltak kan gjøre folk mer eller mindre tilbøyelige til å gjennomføre andre miljøtiltak, og om antall barn kan oppfattes som et virkemiddel for å påvirke miljøet. Nakkerud er eneste psykolog blant UiOs «eksperter på miljø og bærekraft».
Ved Universitetet i Bergen tilbyr Det psykologiske fakultet og Institutt for samfunnspsykologi kurs i miljøpsykolologi som er åpent for alle studenter på alle nivåer ved universitet. Professor i psykologi Gisela Böhm har forsket på flere ulike klimapsykologiske problemstillinger.
Institutt for psykologi ved NTNU tilbyr kurs i miljøpsykologi for studenter som har fullført bachelor, med psykologiprofessor Christian Klöckner som hovedansvarlig. Han har også forsket på flere ulike klimapsykologiske problemstillinger.
Handelshøyskolen BI har etablert et eget Senter for grønn vekst som tilbyr masterkurset «Grønn vekst og konkurransekraft» ledet av Per Espen Stoknes. Kurset fokuserer på hvordan fremtidens næringsvirksomhet må være både klimavennlig og lønnsom, og hvilke ledelsesmessige og organisatoriske verktøy og metoder som kan fremme omstilling i klimavennlig retning. Programmet er rettet mot ledere.
NHH Norges Handelshøyskole har ingen studietilbud i verken klimapsykologi og miljøpsykologi. Det samme gjelder de øvrige høyskolene i Norge, med unntak av Høgskolen i Innlandet som tilbyr Master i miljøpsykologi hvor konsekvenser av klimaforandringene er et tema.
Hovedinntrykket er at vi i Norge har enkelte akademiske kurs med klimapsykologisk innhold. Det finnes flere professorer og fagpersoner som jobber med klimapsykologi og miljøpsykologi. Det virker fagmiljøene rundt hver professor er nokså små og det er uklart for oss hvor mye samarbeid som foregår mellom forskningsgruppene.
Etterutdanning og kurs i klimapsykologi
Vi søkte på stikkordene «klimapsykologi & miljøpsykologi & kurs & utdanning» på Google og fant ingen frie kurs eller utdanningstilbud.
Det er mulig at slike kurs heter noe annet enn kurs i klimapsykologi og at klimapsykologiske temaer er inkludert i kurs som arrangeres med annen faglig bakgrunn enn psykologi. Men dette er foreløpig uklart for oss, og artikkelens rammer tillater ikke ytterlige utforskning av dette spørsmålet.
Hva mener psykologiforeninger om klimapsykologi?
Psykologenes foreninger påvirker faglig fokus og utvikling. Foreningene skaper aktivitet og engasjement gjennom prinsippdiskusjoner i besluttende møtefora, formulering av vedtekter og intensjoner, etablering av faggrupper, og utvikling av kurs- og utdanningstilbud. Hva mener de norske, svenske og danske psykologiforeningene om klimapsykologi? Og hva med de europeiske og amerikanske psykologiforeningene?
I Norsk psykologforening har man kommet så langt som et prinsipprogram og etablering av et utvalg for klimapsykologi. I prinsipprogrammet heter det at «menneskeskapte klima- og miljøendringer er en av de største truslene mot helse i verden. Psykologisk fagkunnskap skal brukes til å begrense klimaendringene og ta opp helsemessige konsekvenser av nåværende og fremtidige klimaendringer». Høsten 2019 besluttet Landsstyret i psykologforeningen å opprette et eget klimautvalg som skal ha fokus på folks mestring av klimaendringene og påvirke folk til mer bærekraftige valg. Psykologforeningen har også engasjert seg for å forhindre at andre enn autoriserte psykologer kan kalle seg klimapsykologer og mener at dette er i strid med psykologloven.
Tidsskrift for Norsk psykologforening undersøkte i 2019 hvordan foreningen fokuserer på klima- og miljøspørsmål, og de fant at den sentrale ledelsen ikke hadde hatt noen slike saker på dagsordenen i løpet av de 10 årene, at foreningen ikke har et eget utvalg eller gruppe for dette, at virksomheten ikke er miljøsertifisert, og at Psykologforeningen ikke har spesielt fokus på innkjøp fra miljøsertifiserte leverandører.
Psykologtidsskriftet med søkeordet «klimapsykologi» ga 20 treff, hvorav ni dreide seg om Psykologforeningens arbeid med å beskytte psykologtittelen, åtte dreide seg om Psykologforeningens fremtidige prioritering og organisering av klimapsykologi, og en artikkel var et personlig essay med fokus på den enkeltes moralske ansvar for klimaet.
Psykologiforbundet har definert klimapsykologi som et eget fokuspunkt i virksomhetens politiske styringsdokument. Her heter det blant annet at forbundet skal arbeide for «at undervisningsoppleggene på de norske institusjonene setter naturen og klimapsykologien inn på psykologiens pensum. Dette bør være tverrfaglige initiativ». Forbundet argumenterer for at klimapsykologi og andre deler av psykologien som har et samfunns- og systemfokus bør få en mer sentral plass i norsk psykologi.
Sveriges Psykologförbund i startfasen av sitt klimaarbeid og det er et etablert et nettverk for bærekraftspsykologi. I 2019 laget dette nettverket et eget seminar om klima på Almedalsuken som tilsvarer den norske Arendalsuken.
Både Norsk psykologforening og Sveriges Psykologförbund har startet å se på hvor klimavennlig egen virksomhet er, blant annet med fokus på plastforbruk og mat. Ingen av foreningene har laget klimaregnskap.
Vårt søk på «Dansk Psykolog Forening + klimapsykologi» og «Dansk Psykolog Forening + miljøpsykologi» ga ingen treff.
Den europeiske føderasjonen av psykologforeninger (EFPA, se efpa.eu) hadde i 2015–2017 en egen arbeidsgruppe med fokus på psykologisk arbeid med forebygging og klimaendringer er nevnt som et av flere fremtidige satsingsområder innen dette (Report 2015–2017 of the Board of Prevention and Intervention). EFPA har idag ingen formelle grupperinger eller arbeidsgrupper for klimapsykologi eller miljøpsykologi.
I USA har American Psychological Association (APA) etablert en egen divisjon med fokus på miljøpsykologi. Denne enheten er opptatt av hvordan folk påvirkes av fysiske omgivelser, sammenhengen mellom natur og mental helse, ivaretakelse av natur og dyrearter, og psykologiske konsekvenser av høy befolkningstetthet.
I Norge og Sverige er det dermed en begynnende interesse for klimapsykologi. Psykologiforeningene har foreløpig ikke definert eller avgrenset hva klimapsykologi skal dreie seg om, og det foreligger ingen konkrete planer om utvikling av fagområdet og eventuell etterutdanning i dette.
Andre klimapsykologiske virksomheter i Norge og utlandet
Vi har søkt etter andre virksomheter som driver med klimapsykologi i Norge, Norden og internasjonalt. Vi fikk et par treff.
I Norge arbeider GreeNudge med sunnhet og bærekraft spesielt knyttet til mat, og har en doktorgradsstipendiat som utforsker hvordan utforming av dagligvareforretninger kan påvirke til sunnere valg. GreeNudge ble etablert som en miljøstiftelse av Stordalen Foundation i 2011 og samarbeidet med EAT frem til 2016. Karevold ble ansatt som Direktør i GreeNudge i 2014, som samme år ble utnevnt som årets nyvinning av Psykologiforbundet. I 2016 overtok Karevold virksomheten, og omdannet den til aksjeselskap med nye eiere. GreeNudge har i mange år arbeidet med intervensjoner og kurs i matbransjen for å påvirke folk til å velge sunnere og mer klimavennlig mat.
I Danmark har virksomheten Inudgeyou arbeidet med nudging i over 10 år og har dermed lengst erfaring med atferdsøkonomi og bærekraft i Norden. Inudgeyou tilbyr både kurs og verktøy for påvirkning av folks valg og har nylig laget en rapport om dette for OECD. I Sverige tilbyr virksomheten Nudging Sweden kurs om hvordan bruke atferdsøkonomi til mer bærekraftige valg.
Felles virksomhetene GreeNudge, Nudging Sweden og Indudgeyou er at de henter inspirasjon fra atferdsøkonomisk forskning, men at ingen psykologer er direkte involvert.
I Sverige driver Klimatpsykologerna virksomhet som minner vår i Klimapsykologene, med vekt på opplysningsarbeid gjennom forelesninger, workshops og kurs for virksomheter, påvirkning av klimabeslutninger, og terapeutisk virksomhet for å støtte folk med klimaangst og andre psykologiske reaksjoner på klimaforandringene. Klimatpsykologerna ga i 2019 ut boken «Klimatpsykologi» som fokuserer på hvordan gjøre mer klimavennlige beslutninger både politisk og individuelt, og hvordan folk kan tilpasse seg klimakrisen. Boken fikk positiv omtale som en praktisk orientert og nyttig bok i svenske medier da den kom ut.
Vi fant ingen danske virksomheter som driver med klimapsykologi.
Internasjonalt dukket virksomheten «Climate Psychology Alliance» opp i flere søk. Virksomheten har to ulike kontorer i UK og USA (UK: climatepsychologyalliance.org og USA: climatepsychology.org) med hver sin virksomhet med felles merkenavn. Climate Psychology Alliance er en medlemsorganisasjon der hensikten er å begrense klimaforandringer og og bidra til å styrke terapeuters evne til å hjelpe folk til å mestre endringene. Faglig sett definerer de seg som dybdepsykologer, og teksten på hjemmesiden omhandler både natur og økologi og det ubevisste, forsvar, splitting og projeksjon.
Oppsummering og diskusjon
Vi har i denne artikkelen formidlet en oversikt over hva klimapsykologi dreier seg om i dag – både fra en akademisk, utdanningsrelatert og praktisk synsvinkel.
Hovedbildet er at klimapsykologi er en anvendt del av psykologien, der psykologene bruker etablerte modeller og metoder til å forstå psykologien knyttet til klimaforandringene. Klimapsykologi dreier seg både om å mestre reaksjoner på klimaendringer og påvirke folks valg for å begrense klimaproblemet. Akademikere og praktikere innen klimapsykologien er inspirert av vidt forskjellige, men også overlappende deler av psykologifaget: klinisk psykologi, persepsjonspsykologi, kognitiv psykologi, beslutningspsykologi eller økonomisk psykologi, gruppepsykologi, organisasjonspsykologi og samfunnspsykologi.
Klimapsykologi er et vidt felt med fokus på både individuelle, relasjonelle, grupperelaterte, organisatoriske og samfunnsmessige problemstillinger. Faglitteraturen på området er bredt fokusert, og ingen har så langt påtatt seg oppgaven å definere og avgrense hva feltet skal dreie seg om. Klimapsykologien grenser mot miljø- og økopsykologien og tar for seg enkelte felles problemstillinger, men har også et eget fokus. Vårt syn er at klimapsykologien med fordel kan defineres om eget individuelt fagområde sideordnet med miljøpsykologien eller enn et underordnet området og del av miljøpsykologien.
I Norge finnes det i dag forskere og praktikere som arbeider med klimapsykologi. Vi finner enkeltstående akademikere og forskere på flere universitet og høyskoler, men vi finner få eller ingen spor av samarbeid mellom dem og hvert miljø er relativt lite. Psykologforeningen og Psykologiforbundet har vedtatt at klimapsykologi er viktig, men har foreløpig ikke aktiviteter i form av medlemsmøter, kurs eller andre tilbud. I Norge og Norden finnes det i tillegg til vårt Institutt for klimapsykologi også andre private virksomheter som i hovedsak driver med klimapsykologi og bærekraft ut fra et adferdsøkonomisk perspektiv.
Klimaforandringene er et komplekst problem som vil øke i styrke i tiden som kommer. Det er multiple globale og lokale årsaker til vanskelighetene, og de trengs intervensjoner på samfunnsnivå, organisasjons- og gruppenivå og individuelt nivå for å forebygge og mestre konsekvensene best mulig. Vårt håp er at klimapsykologien vil videreutvikles som både akademisk og praktisk disiplin. Vi tror feltet vil tjene på konvergens mot et mer begrenset antall hovedområder med fokusert forskningsbasert kunnskapsutvikling og evidensbasert praksisutvikling. I dag fremstår klimapsykologien som fragmentert med lite kryssfertilisering mellom de ulike aktørene, og det er vanskelig å kvalifisere hvilke konseptuelle tilnærminger og metoder som er mest virkningsfulle. Klimapsykologien vil uansett utvikling være en anvendt del av psykologifaget, med fokus på både systemnivå og individnivå.
Implikasjoner for praksis og psykologiske tiltak
Basert på vår tilnærming til klimapsykologi og hvordan vi alle kan bruke psykologi til å mestre klimautfordringene, åpner det seg flere psykologiske intervensjonsmuligheter. I det store bildet må klimaproblemet løses ved handling på tre analysenivåer: samfunn, næringsliv og individuelt.
På samfunnsnivå kan psykologi anvendes til å påvirke befolkningen til å akseptere klimaforandringene og bidra til å begrense dem gjennom mer bærekraftige valg. Offentlige virksomheter og privat næringsliv kan bruke psykologiske metoder til kommunikasjon og påvirkning i klimavennlig retning. Psykologisk kunnskap kan også brukes til å utforme mer bærekraftig teknologi og tjenester. I helsetjenesten kan det bli viktig å inkludere forståelse for psykologiske reaksjoner på klimaforandringer i behandlingstilbudet.
På virksomhetsnivå blir det viktig å inkludere klima og bærekraft i firmaers strategier, planer og styringssystemer. Det er nødvendig at måltall for klimavennlighet får samme synlighet og bonus som økonomisk lønnsomhet, og at klima blir en sentral del av virksomheters samfunnsansvar. Klimaforståelse og iverksetting av bærekraftig omstilling må være en del av virksomheters leder- og kompetanseutvikling. Firmaer må gjennomføre omstillinger av verdikjede, produksjon og produkter i retning av løsninger med lavere klimautslipp, slik at klimavennlighet blir synonymt med endrings- og utviklingsarbeid. Virksomheter må gjennom økt kundeforståelse utvikle løsninger som påvirker kundene til å velge mer av produktene med positivt klimaavtrykk.
Vår virksomhet Institutt for klimapsykologi kan bidra til å begrense de psykologiske klimakostnadene på ulike måter. Per Espen Stoknes sitt analysenivå er det økonomiske systemet og virksomheters evne til grønn fornyelse og innovasjon, samt kollektive og individuelle forestillinger om klimaforandringer. Karevold sitt analysenivå er virksomheter og deres evne til å påvirke kunder og forbrukere i klimavennlig retning gjennom atferdsøkonomiske virkemidler. Stålsett har interessert seg for hvordan eksistensiell klimabevissthet og hvordan psykoterapeutiske og gruppepsykologiske intervensjoner kan hjelpe folk til å mestre frykt, angst og bekymringer for klimaproblemer og til å ta tak i egen framtid.
Klimapsykologi er felt med rom for mange ulike psykologiske tilnærminger og metoder.
Klimaforandringene er et komplekst problem med mange ulike løsningsstrategier. Her er det bare sette seg inn i hva feltet kan by på og bruke forskningsbasert kunnskap til å analysere klimaproblemet.
Vi trenger å bruke både evidensbaserte metoder og eksistensiell dybdepsykologi for å påvirke og hjelpe folk til å bli mer bevisst og motivert til å endre atferd, bli mer verdibevisst naturens betydning for vårt liv, og for å tilpasse oss selv og samfunnet en endret klimavirkelighet.
Det er mange aspekter ved hvordan vi responderer på denne globale trusselen, aspekter som i sin kjerne er grunnleggende psykologiske. For å jobbe som klimapsykolog må man transformere sin etablerte fagkompetanse til nye problemstillinger.
Kilder
Clayton, S. & Manning, C. (2018). Psychology and climate change: Human perceptions, impacts, and responses. Amsterdam: Academic Press.
Ericson, T., Kjønstad, B. G. & Barstad, A. (2014) Mindfulness and sustainability. Ecological Economics, 104, 73–79. doi:10.1016/j.ecolecon.2014.04.007
Fellows, A. (2019). Gaia, psyche and deep ecology: Navigating climate change in the anthropocene. Milton Park: Routledge.
Ganann, R., Ciliska, D. & Thomas, H. (2010). Expediting systematic reviews: methods and implications of rapid reviews. Implementation Science, 5(1), 56. doi:10.1186/1748-5908-5-56
Gillespie, S. (2019). Climate crisis and consciousness: Re-imagining our world and ourselves. Milton Park: Routledge.
Hoggett, P. (2019). Climate psychology: On indifference to disaster. New York: Springer.
Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.
Karevold, K. I., Bugge, A. B., Ueland, Ø., Slapø, H. B., Schjøll, A., Rosenlund, T. G., . . . Lekhal, S. (2017). Fra kunnskap til handling – Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? Rapport, Oslo.
Karevold, K. I., Slapø, H. & Lekhal, S. (2017). The behavioural insights of health choices. How contextual interventions can influence people in the Nordic countries to eat healthier, exercise more and consume less alcohol and tobacco. Rapport bestilt av Nordisk ministerråd. Oslo: GreeNudge.
Lillegraven, R. (2016). Å lytte til hakkespetter. Naturen som terapeut. Oslo: Dinamo Forlag.
Marshall, G. (2015). Don’t even think about it: Why our brains are wired to ignore climate change. New York: Bloomsbury.
Mayer, F. S. (2018). Transforming psychological worldviews to confront climate change: A clearer vision, a different path. Berkeley: University of California Press.
Stoknes, P. E. (2015). What we think about when we try not to think about global warming: Toward a new psychology of climate action. White River Junction: Chelsea Green Publishing.
Thaler, R. H. & Sunstein, C. R. (2009). Nudge: Improving decisions about health, wealth, and happiness. New York: Penguin.
Tricco, A. C., Antony, J., Zarin, W., Strifler, L., Ghassemi, M., Ivory, J., . . . Straus, S. E. (2015). A scoping review of rapid review methods. BMC medicine, 13(1), 224. doi:10.1186/s12916-015-0465-6
van Valkengoed, A. & Steg, L. (2019). The psychology of climate change adaptation. Cambridge: Cambridge University Press.
Weintrobe, S. (2013). Engaging with climate change: Psychoanalytic and interdisciplinary perspectives. Milton Park: Routledge.
Weissbecker, I. (2011). Climate change and human well-being: Global challenges and opportunities. New York: Springer.
Whitmarsh, L., Lorenzoni, I. & O’Neill, S. (2012). Engaging the public with climate change: Behaviour change and communication. Milton Park: Routledge.