• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Når vi ikke kan holde hånden

Fysisk kontakt med dem vi er glade i, har en enorm betydning for hvordan vi opplever stress, frykt og smerte, skriver Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson.

BERØRING: Ingen er så gode til å hjelpe en annen med å redusere smerte og stress, som en nær og trygg annen, skriver psykolog­spesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson. Foto: Joshua Ganderson, Flickr.

Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson

Sist oppdatert: 13.04.20  Publisert: 13.04.20

Forfatterinfo

Ida Brandtzæg

Ida Brandtzæg er psykologspesialist i Tilknytningspsykologene, Utdanningssenter og klinikk.

Stig Torsteinson

Stig Torsteinson er psykologspesialist i Tilknytningspsykologene, Utdanningssenter og klinikk.

Kontaktbegrensning i forbindelse med covid-19-smitte har gjort det tydelig for oss alle hvor mye den fysiske berøringen mellom mennesker betyr – som det å håndhilse, holde en baby, klemme eller bare ta på hverandre. De aller fleste av oss kan tåle at dette uteblir, selv for en lengre periode. Men, for sårbare, som våre gamle og syke, kan nettopp mangel på fysisk berøring, og da særlig med dem de kjenner seg nærmest, ha tyngre konsekvenser.

Hvorfor er det slik at den fysiske berøringen er så viktig for oss? Hva skjer med oss, både mentalt og fysisk, når vi for eksempel holder hånden til en vi er glad i? Selv om det er flere som har studert betydningen av fysisk kontakt, er det særlig én forsker som har studert dette på oppsiktsvekkende og interessante måter. Han heter James Coan og holder til i Virginia, USA.

Coan er, i tillegg til hjerneforsker, også psykoterapeut. Nettopp som terapeut oppdaget han at pasientene fikk større kapasitet til å være i det vanskelige dersom deres ektefelle eller kjæreste satt ved siden av og holdt dem i hånden. Denne erfaringen gjorde at han ønsket å studere hva som skjer i hjernen når vi holder en annens hånd.

En studie av berøring

Coan satte opp en enkel studie hvor en gruppe kvinner ble utsatt for et mildt, dog ubehagelig, elektrisk sjokk (Coan, Schaefer & Davidson, 2006). Han studerte så om det gjorde forskjell å holde en fremmed hånd, å være uten en hånd, eller å holde ektefellens hånd. I tillegg studerte han om relasjons­kvaliteten til ektefellen hadde en betydning på hvor virkningsfullt det var å holde hånden.

Det han fant, var at den hånden som var til mest hjelp – med tanke på aktiveringsnivået både før og under det elektriske sjokket, var den trygge nære hånden. Dersom kvaliteten på relasjonen til ektefellen var mindre trygg, var hånden mindre til hjelp i å redusere kvinnens stress nivå.

Det hjalp også å holde en fremmed hånd, men på langt nær så mye som den trygge ektefellens hånd. De kvinnene som lå helt alene, uten å holde en hånd, skåret høyest på stressnivå og opplevelsen av fysisk ubehag.

Coan og medarbeidere fant at hjernen til kvinnene som holdt hånden til en trygg ektemann, «arbeidet» mindre for å tåle den utfordrende situasjonen, mens hjernene til kvinnene som var uten en hånd måtte «arbeide» mest for å håndtere den utfordrende situasjonen.

I tillegg studerte Coan og medarbeiderne hans hjernen til ektemennene og de fremmede håndholderne. Det de fant var at aktiviteten i hjernene var tilnærmet var lik mellom de som var i en trygg og nær relasjon fremfor mellom de mindre trygge – og ikke minst mellom de fremmede. Det er som om den kjære opplever smerten eller trusselen på lik linje som hun som faktisk utsettes for det ubehagelige.

Coan mener at fordi hjernens aktivitet er så lik, avlastes den som utsettes for fare eller smerte gjennom nærværet til den andre. Som konsekvens trenger ikke hjernen å arbeid så hardt for å håndtere utfordringen, og stressnivået blir mindre.

Berøring aktiverer underliggende krefter

Studien er en av flere studier som har dannet grunnlaget for «social baseline theory», som handler om at de sosiale relasjonene virker inn på vår disponering av våre underliggende krefter (Beckes & Coan, 2011).

Hvis man f.eks. går igjennom en park alene om natten, vil man bruke mye krefter på å være på vakt og regulere eget stress. Mens går man igjennom samme park med venner, bruker man kanskje ikke krefter på dette i det hele tatt.

Eller, som i studien omtalt ovenfor: Å holde en trygg og nær persons hånd involverer en større grad av emosjonell intimitet, noe som også bidrar til at hjernen ikke trenger å bruke så mye krefter for å regulere eget stress gjennom blant ant annet redusert aktivitet i hypothalamus og opplevelse av noe vondt.

Fysisk berøring med hånden er effektiv i å formidle – på et dypt psykologisk og nevrologisk nivå – at man ikke er alene. Fysisk kontakt gjennom å holde en hånd utløser også det såkalte velværehormonet oxytocin som fremmer opplevelse av håp, glede og trygghet.

Ekstra viktig overfor eldre mennesker

Nylig ble det publisert en studie av Coan og medarbeidere som er særlig aktuell i dag, når flere syke pasienter ikke får fysisk besøk av sine kjære. Denne studien studerte alvorlig syke pasienter og viste at det holde hånden til sine nære, og da særlig om relasjonen er preget av intimitet og trygghet, påvirket pasientenes nivå av smerte (López-Solà mfl., 2019).

I disse covid-19-tider er vi blitt effektive brukere av sosiale medier. Vi formidler nærhet og tilstedeværelse via skjerm. Det er selvfølgelig mye bedre enn ingenting og kan gi de syke og isolerte en opplevelse av intimitet og nærhet – særlig hvis vi snakker om følelser og er sårbare sammen.

Mangel på fysisk kontakt er et tap spesielt for de som trenger lindring aller mest.

Likevel: Studiene til Coan og medarbeidere er en påminning om at vi mister noe, når vi ikke kan bruke kroppen vår i formidling av nærhet og intimitet. Særlig er dette et tap for de som trenger lindring aller mest.

Pleiere og annet personell kan selvsagt tilby mye hjelp gjennom å holde hånden til den syke eller ensomme, men forskning tyder altså på at ingen er så effektive i å hjelpe en annen med å redusere smerte og stress, som en nær og trygg annen.

Kilder

Beckes, L. & Coan, J. A. (2011). Social baseline theory: The role of social proximity in emotion and economy of action. Social and Personality Psychology Compass, 5(12), 976–988. doi:10.1111/j.1751-9004.2011.00400.x

Coan, J. A., Schaefer, H. S. & Davidson, R. J. (2006). Lending a hand: Social regulation of the neural response to threat. Psychological Science, 17(12), 1032–1039. doi:10.1111/j.1467-9280.2006.01832.x

López-Solà, M., Geuter, S., Koban, L., Coan, J. A. & Wager, T. D. (2019). Brain mechanisms of social touch-induced analgesia in females. Pain, 160(9), 2072–2085. doi:10.1097/j.pain.0000000000001599

Siste saker

Utvalget som skal forbedre institusjons­barnevernet, må utvides

  • Ytringer

Den hybride møtekulturen: – Møter er ikke bare møter lenger

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Født sånn, eller smittet sånn?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      For å bryte den onde sirkelen av frykt og unngåelse, er vi nødt til å utøve mot

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tre råd fra Romerrikets mest begavede talekunstner

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      God lytting på en-to-tre

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                                      «Hvorfor går hun ikke bare?»

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Finn din indre journalist

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Tenkje det, ynskje det, ville det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Er du blant framtidens prioriterte?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Fører dataspill til mer vold?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Ida Brandtzæg

                                      Ida Brandtzæg er psykologspesialist i Tilknytningspsykologene, Utdanningssenter og klinikk.

                                      Stig Torsteinson

                                      Stig Torsteinson er psykologspesialist i Tilknytningspsykologene, Utdanningssenter og klinikk.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022