• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvorfor takler noen koronakrisen bedre enn andre? Mild optimisme kan være en del av svaret

Hva gjør at noen av oss tåler stresset og påkjenningen fra koronakrisen bedre enn resten? Det skal en internasjonal psykologisk studie forsøke å svare på, og det er fortsatt mulig å bli deltaker.

RESILIENS: Positive appraisal style, en slags mild optimisme, ser ut til å være noe av forklaringen på hvorfor noen mennesker takler den psykiske belastningen av koronakrisen bedre enn andre. Foto: Adrian Swancar, Unsplashed.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 30.04.20

Resiliens eller psykologisk motstandskraft (den norske oversettelsen av resilience) er et utbredt begrep i psykologien.

Det handler om en persons evne til å håndtere stress og katastrofer på en god måte. Har man mye resiliens, er man bedre rustet til å takle en psykologisk påkjenning.

Nå skal en internasjonal forskningsgruppe undersøke hva som gjør noen av oss mer resilient mot de psykiske belastningen som koronaviruset har ført med seg.

– Dette er viktig å se nærmere på fordi vi får et innblikk i hvordan vi kan motvirke negative påkjenninger av koronakrisen, og det gir oss muligheten til å anbefale beredskapsløsninger for samfunnet i fremtiden, sier Haakon Engen til Psykologisk.no.

Unik forskningsmulighet

Engen er forsker med tilknytning til Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og leder den norske delen av undersøkelsen.

– Hensikten er i all hovedsak å få et innblikk i hva slags kilder til stress vi møter i koronakrisen, hvilke effekter de har på vår mentale helse, og se på hvilke faktorer som gjør at noen takler stresset og påkjenningen bedre, sier han.

Undersøkelsen gjennomføres av det europeiske forskningsprosjektet DynaMORE, eller Dynamic Modelling of Resilience, som ledes av Leibniz-senteret for resiliensforskning i Mainz, Tyskland.

Foreløpig er undersøkelsen oversatt til 26 språk, inkludert alle store europeiske språk, samt norsk, dansk, svensk, ukrainsk, hebraisk, arabisk, kantonesisk og mandarin, med flere.

Dette gjør det mulig for forskerne å se på effekten av alvorlighetsgrad av krisen på tvers av land, og også bedre forstå effekten av de tiltakene som har blitt iverksatt for å begrense den.

– I en forskningssammenheng gir koronakrisen oss mulighet til å se nærmere på nettopp hva som gjør at noen er mer resiliente enn andre, ettersom vi alle kjenner på mye av den samme psykiske påkjenningen. Sånn sett er dette et unikt, «naturlig» eksperiment, sier Engen.

Dersom du er interessert i å delta i undersøkelsen, kan du følge denne lenken.

Mild optimisme kan være nøkkelen

DynaMORE har allerede publisert foreløpige resultater fra de første 5 000 deltagerne i undersøkelsen, hovedsakelig fra Tyskland og Nederland.

Engen sier det er noen faktorer som utpeker seg, og som kan forklare hvorfor noen er mer motstandsdyktige mot psykiske belastninger.

– Vi ser at en såkalt positive appraisal style har mye å si, forklarer han, og utdyper:

– Enkelt forklart er det en slags mild optimisme. Det handler om at man klarer å se positive muligheter i de utfordringene man møter.

For eksempel kan det være å se på sosial distansering som en anledning til selvrefleksjon, eller å tolke en jobbpermittering som en mulighet til å videreutvikle seg, eller søke andre jobber.

– Samtidig bør man ikke være for optimistisk, men ha en viss realisme i bilde. Det høres kanskje enkelt ut, men dette har gang på gang vist seg å være en viktig indikator for hvor resilient man er.

Resiliens i møte med kriser

Engen forklarer at resiliens ikke nødvendigvis er noe man har i seg til enhver tid. I stedet er det noe som fortrinnsvis forekommer og utvikles i møte med påkjenninger.

– Det finnes personlighetstrekk som bidrar, men resiliens er i utgangspunktet noe vi mener man bygger opp over tid, sier han.

Enkelte fagpersoner har argumentert for at resiliens ikke eksisterer før man møter en krise. Det er først da man får prøvd ut sin psykologiske motstandsdyktighet, og resiliensen kan vokse.

– Det er en dynamisk prosess, sier Engen.

– Det vi har mulighet til å gjøre nå, er å se på påkjenninger som er spesifikke for krisen. Så kan vi se hvordan folk vurderer disse, og om det er noen forskjell i tenkemåtene hos de som har mindre negative utfall av disse påkjenningene, og, på sikt, hvordan dette kan forandre seg over tid.

– Vi vet mye, og samtidig lite

Det har ikke vært noen pandemier tilsvarende koronaviruset siden starten av 1900-tallet.

Engen sier derfor at det foreløpig er vanskelig å si noe om de psykiske påkjenningene rundt akkurat denne krisen.

– Vi vet mye, og samtidig lite. Men vi vet at sosial distansering, lite fysisk aktivitet, plutselige endringer i hverdagen, og risikoen for at både en selv og andre kan bli syke, kan gå hardt innpå en.

Engen understreker at alle disse faktorene hver for seg kan være belastende for folk. At de nå skjer i kombinasjon med hverandre, gir gode grunner til å forvente store konsekvenser for folks psykiske helse.

– I den norske delen av undersøkelsen, har vi fått tilbakemelding fra folk som forteller at de har opplevd sterke angstreaksjoner som følge av krisen. I tillegg til begrensningene som har blitt lagt på hverdagen, er mange også bekymret for fremtiden.

Krisen gjør det vanskelig å fremme god, mental helse, legger Engen til, ettersom folk får mindre av det man vet er sunt for psyken vår, som trening, søvn og sosialisering.

– Men vi har begynt å få en gryende forståelse av som gjør at folk reagerer forskjellig, og hvorfor noen er mer resiliente, sier Engen, og avslutter:

– Dermed kan vi begynne å se på tiltak, og hvordan vi kan hjelpe forskjellige mennesker med det de står i, fordi det er mer enn sannsynlig at forskjellige individer trenger hjelp på forskjellige områder.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025