• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Hvilke psykisk helsefremmende tiltak virker for barn og unge?

Bare ett av tre psykisk helsefremmende tiltak som er gjennomgått så langt av Ungsinn.no, kan kalles evidensbaserte, skriver Monica Martinussen og kolleger.

UNGSINN: Det nettbaserte tidsskriftet Ungsinn – Ungsinn.no – er en pålitelig kilde til informasjon om hvilke psykisk helsefremmende tiltak som er effektive for barn og unge i Norge, skriver Monica Martinussen og kolleger. Foto: Caleb Woods, Unsplash.

Monica Martinussen, Helene Eng, Charlotte Reedtz, Kyrre Breivik & Karine Jakobsen

Sist oppdatert: 06.04.20  Publisert: 30.03.20

Forfatterinfo

Monica Martinussen

Monica Martinussen er professor i psykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, UiT Norges arktiske universitet, og sjefredaktør i det elektroniske tidsskriftet Ungsinn. Hennes forskningsinteresser er psykisk helse, psykometri og meta-analyser. Hun har blant annet forsket på seleksjon av flygere og andre temaer innenfor luftfartsområdet, som beslutninger blant flygere, holdninger til kvinnelige piloter, og arbeidsmiljø.

Helene Eng

Helene Eng er universitetslektor ved RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet og redaksjonssjef for det elektroniske tidsskriftet Ungsinn. Hun er medredaktør av boken Den krevende foreldrerollen.

Charlotte Reedtz

Charlotte Reedtz er professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, UiT Norges arktiske universitet og assisterende redaktør i Ungsinn.

Kyrre Breivik

Kyrre Breivik er forsker II ved RKBU Vest, The Norwegian Research Centre (NORCE) AS, og assisterende redaktør i Ungsinn.

Karine Jakobsen

Karine Jakobsen er rådgiver ved RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet og redaksjonsmedarbeider i Ungsinn.

Psykiske lidelser er en av vår tids største folkehelseutfordringer. Forekomsten er høy, helsetapet stort, og sykdommen oppstår i relativt lav alder sammenliknet med andre store sykdomsgrupper (Folkehelseinstituttet, 2018).

Forebygging bør derfor starte tidlig og rette seg mot barn, unge og deres familier, ikke bare å redusere plager og bedre livskvaliteten her og nå, men også for å forebygge utvikling av psykiske lidelser i voksenlivet.

Tiltak og intervensjoner som er rettet mot barn og unges psykiske helse, kan leveres av ulike tjenester og på ulike arenaer som skole og barnehage. De kan gis forebyggende til alle, være rettet mot enkelte barn med forhøyet risiko, eller omfatte de som allerede har utviklet plager.

Et tiltak for å forebygge mobbing retter seg gjerne mot alle elevene på en skole, mens et tiltak for å redusere angst og depresjon vil kunne være gruppebasert og omfatte kun de elevene på en skole som har slike symptomer. Uavhengig av om tiltaket sies å være forebyggende eller behandling, er det avgjørende at det har den tiltenkte positive effekten på målgruppen.

Epidemiologiske undersøkelser viser noe ulik forekomst av psykiske plager og lidelser hos barn og unge avhengig av aldersgruppe, kjønn og hvordan studien er gjennomført. Oppsummert er det omtrent 5–7 % av barn og unge som har såpass alvorlige symptomer at det kan klassifiseres som en lidelse i tråd med diagnostiske systemer som ICD-10 eller DSM-5 (Surén, Bang-Nes, Torgersen, Bakken, Furu & Reneflot, 2018). En betydelig høyere andel har symptomer som er plagsomme (15–20 %), men som ikke er alvorlige nok til å utgjøre en diagnose (Sletten & Bakken, 2016). Likevel er det rimelig å anta at også mange av disse barna opplever såpass store plager at dette går ut over livskvalitet og skolegang.

En viktig del av folkehelsearbeidet i kommunene bør derfor ha som mål å bedre barn og unges psykiske helse slik det er angitt i Folkehelseprogrammet (Helsedirektoratet, 2017) og i Regjeringens plan for bedre psykisk helse (Departementene, 2019). Hvilke tiltak man bør velge kommer an på faktorer som økonomi, lokale behov og ønsker, og ikke minst praktiske forhold. Men ett aspekt som ikke bør nedprioriteres, er at tiltaket har den tiltenkte effekten. Uten denne kunnskapen kan det i verste fall tenkes at tiltaket har en negativ effekt, at man gjør vondt verre. Om tiltaket ikke har noen virkning, gjør det i prinsippet ingen skade, men man kaster bort tid og ressurser og forspiller muligheten til å implementere virksomme tiltak.

En pålitelig kilde til informasjon om hvilke tiltak som er effektive i vanlig praksis i Norge, er det elektroniske tidsskriftet Ungsinn Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge (Ungsinn.no), som er driftet av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) på oppdrag av Helsedirektoratet.

Ungsinn publiserer systematiske oppsummeringer av studier som undersøker effekten av konkrete tiltak som finnes i Norge. I resten av denne artikkelen vil vi gi en oversikt over hvordan disse oversiktsartiklene utarbeides, og hvordan informasjonen kan anvendes av tjenester og kommuner i arbeidet med å bedre barn og unges psykiske helse.

Hvordan vurderer man effekten av et tiltak?

Forskningsspørsmålet for alle artiklene i Ungsinn er følgende: Er tiltak X virksomt når det tilbys i vanlig praksis i Norge? Dette spørsmålet besvares med utgangspunkt i en systematisk innhenting og gjennomgang av dokumentasjon. Konklusjonen oppsummeres i en vurdering og klassifisering, der hvert tiltak blir klassifisert på et av seks evidensnivåer fra ingen til sterk dokumentasjon på at tiltaket virker i vanlig praksis i Norge.

Arbeidet med å utarbeide en Ungsinn-artikkel starter med et omfattende litteratursøk der vi søker etter nordiske effektstudier og internasjonale kunnskapsoppsummeringer for det aktuelle tiltaket. I tillegg søker vi etter andre studier der andre aspekter ved tiltaket er undersøkt, som for eksempel implementeringsstudier eller brukerfornøydhetsstudier. Deretter går to forskere igjennom litteratursøket for å velge ut hvilke studier som skal inkluderes i oppsummeringen. Både forfatterne og fagfellene får opplæring i hvordan artiklene skal utarbeides og de skal være uavhengige. Det vil si at de kan ikke være involvert i utvikling, implementering eller evaluering av tiltaket som de vurderer.

Det neste steget er en grundig vurdering av hvor gode effektstudiene er og hvilken metodisk kvalitet de kan sies å ha (Martinussen, Reedtz, Eng, Neumer, Patras & Mørch, 2019). Til slutt klassifiserer forfatterne tiltaket i tråd med en rekke kriterier før artikkelen vurderes på vanlig måte av fagfeller og redaktør.

Grader av evidens

Det finnes flere internasjonale systemer for å vurdere hvor god evidens man har for at et tiltak eller en behandling virker. Det er mange fellestrekk mellom disse systemene, og det er generelt stor enighet om at å gjennomføre et ekte eksperiment (RCT-studie) er den beste måten for å avdekke om et tiltak virker.

I tillegg er det viktig at man har et tilstrekkelig antall deltakere, at analysene er riktig gjennomført og at man har gode målinger av effekten. Det finnes flere andre forskningsdesign enn RCT-studier som kan anvendes, for eksempel ulike kvasi-eksperimentelle design (Shadish, Cook & Campbell, 2002). Disse typene av design vil ha svakere indre validitet enn en RCT-studie, men vil likevel kunne gi noen indikasjoner på om tiltaket virker etter hensikten. Som Veerman og van Yperen (2007) argumenterer for, så kan man tenke seg at det finnes grader av evidens, heller enn at det er snakk om enten–eller.

Et eksempel på et slik system for å evaluere evidens er GRADE, som anvendes innenfor medisinsk forskning (Guyatt, Oxman, Vist, Kunz, Falck-Ytter, Alonso-Coello & Schünemann, 2008). Et annet eksempel er kriteriene som er utformet av Society for Prevention Research (SPR) (Gottfredson mfl., 2015redson mfl., 2015). Disse vektlegger at effektstudier bør være gjennomført under naturlige betingelser, og at det foreligger rutiner og opplæring som sikrer god kvalitet på implementeringen av det aktuelle tiltaket.

Også de andre nordiske landene har databaser på nett der man oppsummerer og formidler informasjon om hva som virker best, enten ved at de baserer seg på eksisterende kunnskapsdatabaser og kunnskapsoppsummeringer, eller ved at de vurderer kvaliteten på dokumentasjonen etter et eget system (se Tabell 1). Ungsinn sitt system for vurdering av evidens bygger på flere av de omtalte systemene, og oppsummerer hvor sterk dokumentasjonen er for at et gitt tiltak virker etter hensikten, basert i all hovedsak på nordiske studier.

TABELL 1: Oversikt over de nordiske databasene.

Evidensnivåene i Ungsinn

I Ungsinn klassifiseres hvert tiltak på et av seks evidensnivåer (se Figur 1). Det som ligger til grunn for klassifiseringen er hvor godt tiltaket er beskrevet, om det er teoretisk forankret, at det foreligger nordiske studier med positive effekter, metodisk kvalitet på studiene og om det finnes kvalitetssikringssystemer for utøvelsen av tiltaket.

Basert på gjennomgangen av materiellet og vurdering av tilgjengelig forskning, ender man på en klassifisering av tiltaket. Et tiltak der det finnes en beskrivelse og teoretisk begrunnelse for de metodene og aktivitetene som anvendes, vil klassifiseres på nivå 2, mens et tiltak der man i tillegg har gjort en enkel undersøkelse for å teste ut effekten, eller det foreligger en internasjonal kunnskapsoppsummering av tiltaket, vil klassifiseres på nivå 3.

FIGUR 1: Ulike nivåer av evidens for tiltak i Ungsinn.

For å komme på de høyeste nivåene vil det kreves flere studier av bedre kvalitet og med mer solide effekter. For at tiltak kan sies å være evidensbasert, bør det være klassifisert på nivå 4 eller 5 i Ungsinn. Det kan jo også forekomme at tiltak ikke har den tiltenkte effekten, og da vil de klassifiseres på nivå 0 (uvirksomme tiltak). For at dette skal være konklusjonen, må det ha vært gjennomført gode studier som tilfredsstiller metodekravene på nivå 4 eller 5, slik at man er sikker på at den tiltenkte effekten uteblir eller er negativ.

Hvordan anvender man Ungsinn i forebyggende arbeid?

I det praktiske folkehelsearbeidet må det tas beslutninger om hvilke tiltak som skal iverksettes, og dermed hvilke tilbud som skal være tilgjengelig for barn unge og deres familier. I Ungsinn oppsummeres kunnskapsgrunnlaget for tiltak, men artiklene kan ikke alene anses som anbefalinger.
Anbefalinger krever at flere aspekter enn tiltakets effekt vurderes, og at flere tiltak/metoder sammenliknes.

Informasjonen i Ungsinn kan likevel være nyttig som en viktig del av det totale kunnskapsgrunnlaget i anbefalinger til tjenestene eller til myndighetene. Dette kan gjelde anbefalinger om hvilke tiltak bevilgende myndigheter bør finansiere spredningen av, hvilke tiltak den enkelte tjeneste bør implementere, eller hvilke områder det bør forskes mer på.

I Ungsinn finnes det nå 47 ulike tiltak som er grundig beskrevet og klassifisert. Av disse er det 13 som er klassifisert på de to høyeste nivåene (28 %). Kunnskapsoppsummeringer for nye tiltak er kontinuerlig under utarbeidelse og gamle artikler revideres jevnlig. I tidsskriftet prioriteres det å gjøre kunnskapsoppsummeringer på tiltak som benyttes mye i Norge.

Tre konklusjoner om helsefremmende tiltak

Norske helsemyndigheter har i flere år krevd at tiltak for å fremme og styrke barn og unges psykiske helse skal bygge på forskningsbasert kunnskap og positive erfaringer i tjenester for barn og unge, både internasjonalt og i Norge. Tidlig intervensjon med tiltak som har dokumentert effekt, er trukket frem som et mål.

Ungsinn har vært et ledd i strategien for å få dette til i Norge. Bare ett av tre tiltak som er gjennomgått av Ungsinn, når så langt opp på de to høyeste nivåene, og kan dermed kalles evidensbaserte. Flere av tiltakene med de beste effektene er ikke spredt og tatt i bruk i det omfanget man kunne forvente.

Ut i fra dette vil vi konkludere med følgende:

  • Norge må styrke forskningen på tiltakseffekter for helsefremmende, forebyggende og terapeutiske innsatser for barn og unges psykiske helse.
  • Virksomme tiltak må tas i bruk og spres norske tjenester, og tiltaksarbeidet må kvalitetssikres.
  • Tjenestene må være varsom med å ta i bruk tiltak man ikke kjenner effektene av, og varsom med å spre slike tiltak, uten at tiltakseffekter evalueres i forskning.

Flere av de beste psykisk helse­fremmende tiltakene vi har for barn og unge, er ennå ikke tatt tilstrekkelig i bruk.

Ungsinn kommer til å fortsette med å publisere kunnskapsoppsummeringer om tiltakseffekter, Tidsskriftet skal kvalitetssikre tiltak i Norge og jobbe for at gode tiltak blir tatt i bruk i tjenestene. Forhåpentligvis vil Ungsinn også kunne inspirere til mer forskning og motivere flere tjenesteutøvere til å evaluere egne tiltak. 
Kilder

Gottfredson, D. C., Cook, T. D., Gardner, F. E. M., Gorman-Smith, D., Howe, G. W., Sandler, I. N. & Zafft, K. M. (2015). Standards of evidence for efficacy, effectiveness, and scale-up research in prevention science: Next generation. Prevention Science, 16, 893-926. doi:10.1007/s11121-015-0555-x

Guyatt, G. H., Oxman, A., Vist, G. E. V., Kunz, R. Falck-Ytter, Y. Alonso-Coello, P. & Schünemann, H. J. (2008). GRADE: an emerging consensus on rating quality of evidence and strength of recommendations. BMJ, 336, 924. doi: 10.1136/bmj.39489.470347.AD

Departementene (2017). Mestre hele livet: Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2020). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelseinstituttet (2018). Ti store folkehelseutfordringer i Norge: Hva sier analyse av sykdomsbyrde? FHI notat. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet (2017). Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Oslo: Helsedirektoratet.

Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S-P., Patras, J. & Mørch, W-T. (2019). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak. 2. utgave (V2.1). Tromsø: UiT Norges Arktiske Universitet.

Shadish, W. R., Cook, T. D. & Campbell, D. T. (2002). Experimental and quasi-experimental designs for generalized causal inference. Boston: Houghton Mifflin.

Sletten, M. A. & Bakken, A. (2016). Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer.Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Surén, P., Bang-Nes, R., Torgersen, L., Bakken, I. J., Furu, K. & Reneflot, A. (2018). Livskvalitet og psykiske lidelser hos barn og unge. I Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Veerman, J. W. & van Yperen, T. A. (2007). Degrees of freedom and degrees of certainty: A developmental model for the establishment of evidence-based youth care. Evaluation and Program Planning, 30, 212–221. doi:10.1016/j.evalprogplan.2007.01.011

Siste saker

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Arrangerer digitale sjakk-kurs for å bekjempe korona-ensomhet – gratis

  • Nyheter

De første tegnene på schizofreni

  • Nyheter, Pluss

Religiøse personer bruker samme strategier som psykologer for å dempe stress

  • Nyheter, Pluss

Besatt av å spise sunt

  • Nyheter, Pluss

Mentalisering: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

  • Pia og psyken, Podkaster

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

      Sinte voksne barn

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Milgrams autoritetsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av konformitet

                          • Månedens klassiker

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En studie av tilskuereffekten

                          • Månedens klassiker

                          Zimbardos fengselsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Bobo-eksperimentet

                          • Månedens klassiker

                          En klassisk kattestudie

                          • Månedens klassiker

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Monica Martinussen

                          Monica Martinussen er professor i psykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, UiT Norges arktiske universitet, og sjefredaktør i det elektroniske tidsskriftet Ungsinn. Hennes forskningsinteresser er psykisk helse, psykometri og meta-analyser. Hun har blant annet forsket på seleksjon av flygere og andre temaer innenfor luftfartsområdet, som beslutninger blant flygere, holdninger til kvinnelige piloter, og arbeidsmiljø.

                          Helene Eng

                          Helene Eng er universitetslektor ved RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet og redaksjonssjef for det elektroniske tidsskriftet Ungsinn. Hun er medredaktør av boken Den krevende foreldrerollen.

                          Charlotte Reedtz

                          Charlotte Reedtz er professor ved
                          Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, UiT Norges arktiske universitet og assisterende redaktør i Ungsinn.

                          Kyrre Breivik

                          Kyrre Breivik er forsker II ved RKBU Vest, The Norwegian Research Centre (NORCE) AS, og assisterende redaktør i Ungsinn.

                          Karine Jakobsen

                          Karine Jakobsen er rådgiver ved RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet og redaksjonsmedarbeider i Ungsinn.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021