• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vi trenger ikke alltid en klem eller fysisk nærhet. Men vi trenger å oppleve at noen ser oss

Det har vist seg å være vanskelig å skjule følelser 24 timer i døgnet fra en oppmerksom kjæreste, skriver Fredrik Lian.

SKYHØYT STRESSNIVÅ: For mange av oss har det oppstått så vanskelige følelser at man begynner å frykte konsekvensene av dem, skriver Fredrik Lian. Foto: Victoria Volkova, Unsplash.

Fredrik Lian

Sist oppdatert: 29.03.20  |  Publisert: 27.03.20

Forfatterinfo

Fredrik Lian

Fredrik Lian er psykolog ved Lian & Fjell Psykologtjenester i Oslo.

Jeg kunne skrevet flere avsnitt med antall skyhøye stressfaktorer i hverdagen, som alle oppstod i løpet av et par dager i mars – da verden ble fylt med blodrøde overskrifter, og vi fikk «Hurtigruta minutt for minutt» i ny innpakning: «Antall døde og korona-smittede per minutt» – barnehagen som stenger, økonomisk usikkerhet, familiemedlemmer i risikogruppen.

Listen er lang.

Den økende emosjonelle påkjenningen krever enorme ressurser.

For mange, inkludert meg selv, har det oppstått så vanskelige følelser at man begynner å frykte konsekvensene av dem:

  • Skaper min utrygghet større utrygghet hos andre?
  • Er jeg en belastning for andre når jeg er trist og lei meg?

Dersom svaret vi ender opp med er «ja» på slike spørsmål, begynner vi å stenge ned følelsene. Vi gjemmer dem bort i den mørke kjelleren inne i oss, og risikerer emosjonell avflatning, nummenhet eller depressive tendenser og uro.

Hun så meg

I forrige uke kunne jeg kjenne på tendenser til nettopp det.

I flere dager gikk jeg rundt i en 62 kvadratmeter stor leilighet og forsøkte å regulere følelsene mine på egen hånd. Jeg kjente behov for å isolere meg, jeg unngikk øyekontakt med samboeren min og holdt meg mer og mer for meg selv. Jeg behøvde trygghet og nærhet til de jeg er glad i, men jeg behøvde også å beskytte meg selv og andre fra mine følelser, som jeg var redd for kunne bli for mye. I flere dager vant sistnevnte behov.

Men de 62 kvadratmeterne gjorde meg også etterhvert en tjeneste. Det skulle vise seg å være vanskelig å skjule følelser 24 timer i døgnet fra en oppmerksom kjæreste. Rundt fredags-tacoen trykket hun uoppfordret på pauseknappen, og så meg i øynene. Hvordan går det med deg, Fredrik, sa hun med et mildt og interessert blikk. Hun lot meg ikke slippe unna.

Jeg kjente et økende trykk rundt øynene, i takt med at tårekanalene begynte å fylle seg opp. Overleppen min begynte å stramme seg i et automatisk forsøk på å holde igjen de følelsene som var i ferd med å komme igjennom.

Disse subtile muskelspenningene i ansiktet er vi mennesker veldig gode på å plukke opp. Det er som om vi har et emosjonelt røntgenapparat, som klarer å se gjennom disse forsøkene på å holde igjen, og som klarer å avdekke de følelsene som ligger bak.

Øynene hennes ble våtere. Hun hadde plukket opp hva som foregikk inne i den innestengte kjelleren min. Hennes empatiske avsløring av mine følelser gjorde det umulig for meg å ignorere hva som foregikk på innsiden av meg selv. Tårene kom igjennom, følelsene kom igjennom.

Hun ønsket å gi meg noe

Hun lente hodet sitt på skakke, i det hun så på meg med et blikk som sa «der var du, nå ser jeg deg. Nå ser jeg hvordan du har det». Der satt hun, en meter fra meg, men samtidig kunne det ikke bli emosjonelt nærmere. Akkurat nå var det så nært det kunne få blitt.

Med den enorme strømmen av følelser, visste jeg også med meg selv at jeg nå kunne ødelegge det hele ved å se vekk, bryte nærheten, som det alltid er så lett å gjøre når man er sårbar. Men i en kort stund tillot jeg meg selv i å være der med henne, tørre å stole på henne og la meg selv få kjenne på den omsorgen jeg vet hun kan gi.

Det kjentes ut som om jeg kunne lene meg tilbake og la følelsene ta overhånd, gode følelser, men også sorgen som ligger i savnet av nærheten. Ordtaket «det er så godt at det gjør vondt» kom til sin fulle rett.

Jeg kunne se at hun ønsket å gi meg noe, ønsket å hjelpe meg med følelsene.

Men akkurat da kjente jeg på at det var det å kun være i følelsene sammen med henne som gjorde godt – å komme opp fra den innestengte kjelleren. Jeg fikk endelig et avbrekk fra uroen, fra nummenheten, håpløsheten og fortvilelsen, og kunne heller få kjenne på en dyp menneskelig nærhet med en av de personene som betyr mest for meg, selv om det også gjorde vondt. Det var akkurat det jeg trengte.

Jeg gjemte meg

Samtidig er skummelt å vise sårbarhet, noe jeg hadde kjent på hele uken. Du må også leve med risikoen for å bli avvist, ikke bli tatt på alvor eller forstått. Derfor ligger det også en uro i å kjenne på og vise disse følelsene, og det kan føles beskyttende å holde det inne, eller å dempe følelsene for å slippe å måtte risikere avvisning

Midt i den emosjonelle strømmen kjæresten min og jeg begge kjente på, oppsøker jeg en klem hos henne. Det er jo lett å rettferdiggjøre – å oppsøke en klem når vi har det vondt.

Samtidig la jeg merke til at følelsene mine ble dempet. Det jeg for noen sekunder siden opplevde som nært, sårbart og viktig for meg å kjenne på forsvant i det jeg la kinnet mitt mot henne. Akkurat da forstod jeg ikke hvorfor, men når jeg nå tenker tilbake på det forstår jeg at frykten for å vise sårbarhet ble så sterk at jeg kjente behov for å gjemme den.

Nærhet og avstand

Tårene mine var ikke lengre synlige, og de blanke øynene hennes kunne jeg ikke lengre se. Den følelsesmessige kraften i at hun «så meg» var borte. Selv om jeg kanskje i det øyeblikket beskyttet meg mot en avvisning, var resultatet at jeg da også følte meg lengre unna henne nå enn da hun satt lengre borte.

Nærhet oppstår ikke uten at vi oppsøker den selv.

Av og til trenger vi ikke en klem eller fysisk nærhet, men opplevelsen av at noen ser oss. Det gir meg også et håp i den situasjonen vi nå befinner oss i, hvor svært mange mennesker er isolerte fra fysisk nærhet med andre, og har en opplevelse av å være helt alene.

Ensomhet er ikke betinget av fysisk avstand. Vi kan kjenne oss trygge, ivaretatte og viktige selv om personen vi snakker med sitter langt unna eller over en skjerm.

Men nærhet oppstår ikke uten at vi selv oppsøker den. Det ansvaret må vi ta selv.

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025