Det virker intuitivt at det er sjefen bak furupulten, og ikke den nyutdannede jobbsøkeren, som sitter på makten under et jobbintervju.
Tross alt sitter sjefen på en hel bunke CV-er, og kan velge og vrake der det passer. Så er det opp til jobbsøkeren å imponere.
Men situasjonen er kanskje ikke så svarthvitt – i alle fall ikke nå lenger, mener den irske organisasjonspsykologen Suzanne Courtney.
Internett snur makten
– Tradisjonelt sett har arbeidsgiver hatt mye makt i en rekrutteringsprosess, men det ser ikke lenger ut til å være normen, sier Courtney.
Hun er direktør for strategisk vekst ved Aon’s Assessment Solutions (tidligere cut-e), som blant annet utvikler og leverer nettbaserte tester og spørreundersøkelser til bruk ved rekruttering, seleksjon og utvikling av medarbeidere og ledere.
I slutten av januar gjestet hun konsulentselskapets frokostseminar i Oslo, hvor hun blant annet snakket om trender innen moderne rekruttering.
– Nå ser vi et stadig større maktskifte, hvor bedrifter må behandle søkerne sine som kunder, sier hun.
Mye av grunnen til dette, skyldes sosiale medier, legger Courtney til. Der kan søkerne ufiltrert skrive om møtene sine med forskjellige arbeidsplasser.
– Så om en jobbsøker blir behandlet dårlig, kan de raskt spre budskapet til alle sine venner og bekjente, som igjen kan velge å ikke handle fra bedriften mer. Det kan være ganske skummelt for virksomheten.
De økonomiske konsekvensene
Den effektive informasjonsspredningen på internett, kan kanskje virke triviell for store bedrifter med bred rekrutteringserfaring. Men Courtney understreker allikevel at flere virksomheter har fått kjenne de økonomiske følgene av en lite imøtekommende rekrutteringsprosess.
Et kjent eksempel, er det britiske selskapet Virgin Media, som forsyner telefoni, fjernsyn og internett.
– I 2016 gjennomførte de en undersøkelse, hvor de sjekket salgstall med kundeopplevelse. Der så de blant annet på jobbsøkere til bedriften, og de oppdaget at de som hadde hatt en dårlig opplevelse i søknadsprosessen, avsluttet abonnementene sine etterpå.
Blant annet skyldtes de dårlige erfaringene at selskapet ikke kontaktet de kandidatene som ikke fikk stillingen, etter at ansettelsesprosessen var over.
Selskapet regnet ut at de hadde tapt fem millioner pund, eller femti millioner kroner, på å ikke kontakte disse kandidatene, eller ikke behandle dem som de burde.
– Dette var en stor åpenbaring, for man oppdaget at virksomheten faktisk kan tape penger på å ikke behandle jobbsøkerne sine som kunder, sier Courtney.
Flere ønsker mening på jobb
Courtney legger til at det man som bedrift bør gjøre, er å vurdere hvordan man tenker på sitt eget omdømme, og hvordan man markedsfører rekrutteringsprosessen sin.
– Selv om du jobber i et selskap som ikke har tradisjonelle kunder, som helsetjenester, er det verdt å tenke på disse tingene, for folk kan fremdeles skrive om opplevelsene sine på nett, og fortelle hvorvidt de anbefaler dem til andre.
Hvis du er heldig, vil folk skrive fine ting som virksomheten din på nett. Men det er ikke gitt, og det er noe man alltid bør ha i bakhodet.
– De aspektene ved arbeidslivet som har vært forlokkende tidligere, har vært å ha en sikker arbeidsplass som varer livet ut. Men nå ønsker folk seg mer meningsfulle karriereliv, og det betyr at bedriften må tenke på hvordan de behandler de under seg, også når de er jobbsøkere, avslutter Suzanne Courtney i Aon’s Assessment Solutions.