• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Bokutdrag

Løgnene vi forteller oss selv

Vi vil ha det vi lengter etter, i stedet for å akseptere hva vi er. Det vi ikke innser – mens vi konstant løper mot det vi ønsker oss – er at vi da forlater den vi faktisk er, skriver Jon Frederickson i boken «Løgnene vi forteller oss selv».

SELVBEDRAG: Alt vi ikke liker ved oss selv og virkeligheten, prøver vi å løpe fra og dytte bort, skriver Jon Frederickson i dette utdraget fra boken Løgnene vi forteller oss selv. Foto: Stefan Keller, Pixabay.

Jon Frederickson

Sist oppdatert: 29.02.20  Publisert: 29.02.20

Løgnene vi forteller oss selv
Jon Frederickson
Cappelen Damm, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jon Frederickson

Jon Frederickson er psykoterapeut med selvstendig praksis i Washington, DC. Han er sentral i utviklingen av korttids­behandlings­programmet intensiv dynamisk korttidsterapi (eng. intensive short term dynamic psychotherapy, ISTDP). Han er blant annet forfatter av boken Løgnene vi forteller oss selv.

Vår smerte blir sterkere jo mer vi distanserer oss fra virkeligheten. Istedenfor å dempe smerten ved å løpe i retning av sannheten, fjerner vi oss fra den gjennom mat, arbeid, alkohol, narkotika og sex, gjerne ansett som ulike former for avhengighet. I realiteten peker de mot den egentlige avhengigheten – av ikke å være til stede her og nå. Vi ønsker ikke å føle det vi føler. Vi vil unngå å forholde oss til nåtiden, og foretrekker heller en imaginær fortid eller fremtid.

Istedenfor å innse at vi stritter imot våre egne følelser, stritter vi imot mennesker som trigger følelsene våre. Vi stritter imot ektefellene våre, vi ignorerer det de sier og venter heller på at de skal si det vi ønsker at de skal si. Men denne avstanden kan føre til skilsmisse.

Han kunne ikke tro det var sant

En middelaldrende mann dukket opp på kontoret mitt, iført caps, shorts og sandaler, og fortalte ganske uengasjert at kona hans ville skilles. Nå hadde hun gitt opp – etter år med krangling, individuell terapi og parterapi. Selv var han fortsatt innstilt på å prøve.

«Jeg kan ikke tro at hun vil skilles», sa han.

«Du trenger ikke tro det for at hun skal tro det», påpekte jeg.

«Men jeg skjønner ikke hvorfor hun vil skilles.»

«Du trenger ikke skjønne hvorfor hun vil skilles, for at hun selv skal ville skilles.»

Han smilte:

«Jada, jeg skjønner det, men det gir bare ikke mening.»

«Det trenger ikke gi mening for deg for at det skal gi mening for henne.»

«Jeg vil ikke gi opp. Jeg vil at vi skal finne ut av det.»

«Kan vi akseptere at du vil det, men at hun ikke vil det?»

Ansiktet hans ble trist. Så sa han:

«Vi dro på dagstur med ungene her en dag. Og det var hyggelig – inntil vi begynte å krangle. ‘Du er sinna på meg, ikke sant?’, sa hun. Og jeg sa: ‘Jeg hater deg’.»

Fornektelsen hans begynte nå å slå sprekker.

«Du tenker vel sikkert at jeg fornekter situasjonen», sa han, «men jeg vil bare ikke gi opp.»

Fornektelsen slo sprekker

Dersom jeg hadde påpekt fornektelsen, ville jeg bare ha styrket oppfatningen hans, uten at han innså den selv. I stedet bestemte jeg meg for å speile fornektelsen – og håpet at når han så den hos meg, kunne det bli lettere for ham å få øye på den hos seg selv:

«Hvorfor gi opp?» begynte jeg. «Kanskje neste uke, neste måned eller neste år vil være riktigere. Kanskje det er viktig å slåss for ekteskapet.»

Han sukket, og erkjente: «Ja, vi har jo barna… og hun har ikke tenkt ordentlig gjennom hvordan det skal fungere.»

«Dere har barn, så hun har ikke tenkt nøye gjennom dette, og hun har bedt deg om å flytte ut i november. Kanskje det ikke er smart å gi opp nå.»

Smilet hans bleknet, og han sukket. «Det er flere år siden hun har hatt lyst på sex med meg. Hun sa vi kunne leve sammen, men uten sex, og det er jo veldig viktig for meg.»

«Men selv om hun ikke vil ha sex med deg lenger, og selv om hun vil skilles, så er det kanskje viktig at du ikke gir opp.»

«Da vi ble sammen, var hun alltid så varm og blid.»

«For et tap! Hvorfor skulle du forlate den blide jenta som stelte med deg og elsket deg?»

Han ble rød i ansiktet, og så bort. Tårene rant mens fornektelsen sprakk opp.

Å skyve bort følelsene

Avstanden skapte smerte, fornektelsen skapte lidelse. Han fornektet at kona følte slik hun gjorde, og dermed skadet han ekteskapet deres ytterligere. I stedet for å høre hva hun sa, hørte han bare sine egne ønsker. Ikke rart hun ville skilles: Han hadde for lengst skilt seg fra følelsene og ordene hennes – og giftet seg med sin egen fornektelse.

Skyldtes det fornektelsen at hun ikke ville ha et seksuelt forhold til ham? Han gikk og ventet på at en kvinne på skilsmissens rand skulle forvandles til en kjærlig kone, men dermed tvang han den virkelige kona ut av døren. Han straffet henne for at hun brøt med fantasien hans og forsøkte å presse henne til å bli den kvinnen han ønsket seg. Hun forlot ham fordi han allerede hadde forlatt henne for et ønskebilde.

Mannen fornektet at kona ville det hun ville, og jeg kunne ha motsagt ham, men da ville konflikten lett ha fremstått som mellom ham og meg. Ved å speile fornektelsen hans, fikk jeg ham til å innse motsetningen mellom fornektelse og virkelighet. Da slapp smerten frem. Han lukket øynene – men konas ønske om skilsmisse forsvant ikke lenger bare fordi han nektet å se det.

Det eneste som kunne ha fått henne til å ombestemme seg, var om han sluttet å skyve bort følelsene og ordene hennes. Hun hadde ingen grunn til å høre på ham så lenge han bare lyttet til sin egen fornektelse. Så hvorfor fornektet han virkeligheten? For å unngå sine egne følelser. Men var det verdt prisen?

Å akseptere seg selv

Vi mennesker er hekta på en imaginær opplevelse av ikke-meg, og av ikke-nå. Dette er en universell avhengighet. Vi bruker mat, narkotika, Internett, sex, berømmelse, arbeid og alkohol som verktøy til å kunne forlate den virkelige verden – til fordel for en imaginær verden der folk er slik vi ønskerat de skal være. Vi lengter etter en idealisert fortid eller fremtid. Men vi kan ikke oppleve gårsdagen i dag. Og istedenfor å være i det som er nåtiden, venter vi på det vi skulle ønske var nåtiden.

Vi tror at om vi bare levde i en annen tid eller et annet sted, ville vi ha funnet indre ro, hvile og tilfredshet. Når vi lengter etter dette ikke-jeget, og ikke-nået, blir vi hjemløse. Vi forsøker å unnslippe øyeblikket ved å spurte videre til det neste – men øyeblikket her og nå er det eneste hjemmet vi har.

Når vi lengter etter dette ikke-jeget, og ikke-nået, blir vi hjemløse.

Vi spurter mot en annen tid, et annet sted eller en annen måte å leve på, i håp om å finne oss selv. Men det vi ikke innser – mens vi konstant løper mot det vi ønsker oss – er at vi da forlater den vi faktisk er.

Noe som kan bidra til at man finner seg selv, er å akseptere det man føler nå. Men det vil vi ikke. Vi vil ha det vi lengter etter, i stedet for å akseptere hva vi er.

Alt vi ikke liker, prøver vi å løpe fra og dytte bort. Vi rømmer fra frykten – fra fyrtårnet – det lyset som viser oss hvor vi skal dykke, inn i vår egen motstand. Ved å akseptere det vi frykter i oss selv, vil vårt indre og ytre smelte sammen.

Siste saker

Utøya ti år etter terroren: – Hvordan skaper vi noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Nye bøker, Pluss

Husarbeid kan styrke hjernens helse

  • Nyheter, Pluss

Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

  • Sakset

Bør vi snakke mindre om smerte?

  • Nyheter, Pluss

Tenk mer på hva du får, enn hva du taper

  • Bokutdrag

Flere med tidlig demens opplever tap av glede

  • Pluss, Ukas forskning

Derfor bør vi begynne å klemme igjen

  • Nyheter, Pluss

Stress fører ikke til mindre selvkontroll hos personer med spiseforstyrrelser, hevder forskere

  • Nyheter, Pluss

Slik setter du grenser for aggresjon hos barnet ditt – og deg selv

  • Bokutdrag

Bli psykolog med to-årig klinisk påbygning på mastergrader i psykologi

  • Ytringer

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Lille Albert-studien

                          • Månedens klassiker

                          Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vi trenger fortsatt diagnoser på psykiske lidelser

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                          • Månedens klassiker

                          Hvorfor liker ikke mamma kjæresten din?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Jon Frederickson

                          Jon Frederickson er psykoterapeut med selvstendig praksis i Washington, DC. Han er sentral i utviklingen av korttids­behandlings­programmet intensiv dynamisk korttidsterapi (eng. intensive short term dynamic psychotherapy, ISTDP). Han er blant annet forfatter av boken Løgnene vi forteller oss selv.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021