• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Norge har blant de laveste forekomstene av drap i verden – hvorfor?

Norge ligger for tiden svært lavt i antall drap, men slik har det ikke alltid vært. Fire sentrale forhold bidrar trolig sterkt til den lave forekomsten, skriver Pål Grøndahl.

DRAPSFOREKOMST: Noe radikalt har skjedd med Norge siden 1550. Litt arrogant sett kan kanskje den skandinaviske modellen kan være til etterfølgelse, skriver Pål Grøndahl. Foto: Stux, Pixabay.

Pål Grøndahl

Sist oppdatert: 24.01.20  |  Publisert: 24.01.20

Forfatterinfo

Pål Grøndahl

Pål Grøndahl er psykologspesialist ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), Oslo universitetssykehus. Han er rettspsykiatrisk sakkyndig, har doktorgrad i psykologi og har blant annet skrevet boken Om drap.

Norge beskrives ofte som et «lykkeland». Mediene rapporterer gladelig at vi stadig skårer i toppskiktet i verden når det gjelder ulike levekårsundersøkelser. Grunnlaget for slike undersøkelser kan diskuteres, men ett område vi og Skandinavia utmerker oss på, er ved at vi har lave drapsforekomster.

For å sammenligne et sosialt fenomen mellom land regner vi forekomst (drap, ulykker, selvmord og så videre) per 100 000, og i Norge har vi en drapsfrekvens på nærmere 0,6 per 100 000. Stort lavere er det knapt mulig å komme om man ser på den historiske litteraturen på området (Eisner, 2012).

Dette er nokså likt med de øvrige skandinaviske landene, som alle har ligget mellom 0,5 og 0,8 i flere år. Unntaket er en klar økning i Sverige de siste par årene, i 2018 var tallet for deres del 1,06.

For å skjønne hvor lavt Norge faktisk ligger sammenlignet med resten av verden, kan vi se på land med svært høye forekomster av drap registrert i 2017, som for eksempel El Salvador med 62 per 100 000 og Jamaica hadde 57 per 100 000. USA har 5,3, Europa 3, og på verdensbasis er drapsforekomsten i 2012 beregnet til 6,2 per 100 000 innbyggere (UNODC, 2013).

Samtidig kan vi ikke stole blindt på disse tallene. Det er ikke alle land som har ressurser til eller spesiell interesse av å føre statistikk over drap. I noen land finnes det oppdaterte og godt dokumenterte tall (som Norge) og i andre land finnes det knapt registreringer fra de siste ti år.

Fire forhold reduserer drapsforekomst

Det er likevel nokså trygt å si at Norge ligger svært lavt i antall drap de siste tiårene sammenlignet med andre land, men slik har det ikke alltid vært. Rundt 1550-tallet var drapsfrekvensen i Bergen på om lag 83 per 100 000, hvilket er ekstremt høyt (Fladby, 1965). Lovløshet og vold herjet.

Noe radikalt har altså skjedd med vårt land siden den tid. Hvordan kan slike historiske og geografiske forskjeller i drapsforekomster forklares? Dette var et av spørsmålene jeg stilte meg selv da jeg skrev boken «Om drap» (Grøndahl, 2019). Langt på vei lar fenomenet seg forklare.

Historikeren Randolph Roth har gjort omfattende studier av drap gjennom historien, og han har pekt på fire sentrale forhold som reduserer forekomsten av drap i et samfunn (Roth, 2009):

1. Landet har et stabilt styresett og lover. Det finnes et effektivt forvaltningsapparat i form av politi og domstoler som sørger for at for at innbyggernes liv og eiendom faktisk blir beskyttet. Med en slik beskyttelse er det ikke behov for samfunnets medlemmer å ta loven i egne hender (blodhevn, borgervern og så videre), noe som fører til mindre vold og færre drap. Dette står i kontrast til samfunn som ikke har noen sentralmakt som er i stand til å beskytte sine innbyggere. Det kan forklare tilstandene i Bergen på 1500-tallet, for det var først i 1692 byen fikk sin første politimester.

2. Landets innbyggere har grunnleggende tillit til politiske ledere, og til at de som skal forvalte lovene som politikerne har vedtatt, gjør det på en skikkelig og rettferdig måte. USA har nærmere ni ganger så mange drap som Norge. Men selv om USA er en demokratisk rettsstat nærer mange innbyggere likevel en dyp mistillit til staten. Mistilliten synes å gi grobunn for et ønske om å bevæpne seg, blant annet fordi man vil være i stand til å beskytte seg mot kriminelle.

Kanskje debatten om våpen og våpenlovgivning i USA så sterk fordi mange ikke har tillit til at politiet er i stand til å beskytte dem når det er nødvendig, og dessuten er det mange som faktisk oppfatter staten som en fiende mot privatlivets frihet. Norge har også høy våpentetthet, men våpnene brukes til jakt og sjelden for å beskytte seg mot verken kriminelle eller statlige inngrep.

Her kan det være på sin plass å advare ulike sparekåte regjeringer mot å bli for ivrige i sine «effektiviseringsreformer» som innebærer kutt i det være seg politietaten, domstolene og kriminalomsorgen. Mister et lands borgere tillit til at systemet og forvaltningen fungerer, kan prisen bli langt høyere enn kortvarige innsparingsgevinster og vil ta lang tid å reparere.

3. Den tredje forutsetningen bak lave drapstall i et gitt land er en allmenn følelse av fellesskap og tilknytning – og man har empati med hverandre ut over rene slektskapsbånd. Kontrasten er land som har opplevet borgerkriger. Det er påfallende hvor blodige slike kriger blir når etnisitet og regional identifisering blir viktigere enn det overordnede fellesskapet. Krigene i Jugoslavia og i Rwanda er eksempler på slike blodige og forferdelige internoppgjør.

4. Den fjerde og siste faktoren som bidrar til lave drapsrater, er at samfunnets innbyggere har en følelse av rimelighet og rettferdighet. Det forutsetter at godene er noenlunde rimelig fordelt og at det sosiale hierarkiet er rimelig og legitimt.

Fire sentrale forhold ser ut til å redusere forekomsten av drap i et samfunn.

Litt arrogant sett kan kanskje den skandinaviske modellen være til etterfølgelse her. Vi har velferdsordninger som bidrar til at de aller fleste innbyggerne har et minimum av økonomisk trygghet. Ved sykdom mottar vi sykepenger, når vi blir gamle skal vi slippe å jobbe og vi får pensjon.

Våre goder er rimelig fordelt, selv om det selvfølgelig finnes betydelige forskjeller mellom høy og lav også i våre land. Men forskjellen mellom innbyggerne i enkelte andre land, med oligarker og mangemiliardærer side om side med dyp fattigdom, er enormt mye større enn i vår egen region.

Kilder

Eisner, M. (2012). What causes large-scale variation in homicide rates? I J. Heinze & H. Kortuem (red.), Aggression in Humans and Primates (s. 137–163). Berlin: de Gruyter.

Fladby, R. (1965). Diplomatarium Norwegicum I-XXII. 1847–1955. Oslo: Kommisjonen for Diplomatarium Norwegicum.

Grøndahl, P. (2019). Om drap. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Roth, R. (2009) American Homicide. Cambridge, MA: Belknap Press.

UNODC (2013). The Global Study on Homicide 2013. Wien: United Nations Office on Drugs and Crime.

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025