• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

I foreldrerollen vil vi ofte møte våre barn på samme måte som vi selv ble møtt som barn

Det er forståelig at foreldre ikke alltid klarer å være på sitt beste. Noen ganger klarer vi å bruke våre iboende foreldre­ferdigheter, andre ganger ikke, skriver Anne Hilde Vassbø Hagen og kolleger i boken «Emosjonsfokusert ferdighets­trening for foreldre».

FØLELSESUNNGÅELSE: Med emosjonsfokusert ferdighetstrening har vi potensial til å kunne forebygge følelsesunngåelse over generasjoner, skriver Anne Hilde Vassbø Hagen og medarbeidere i dette utdraget fra boken Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre. Foto: Thomas Angermann, Flickr.

Anne Hilde Vassbø Hagen, Vanja Hjelmseth, Bente Austbø & Joanne Dolhanty

Sist oppdatert: 14.09.20  |  Publisert: 23.01.20

Emosjons­fokusert ferdighets­trening for foreldre: En lærebok for terapeuter og veiledere
Anne Hilde Vassbø Hagen, Vanja Hjelmseth, Bente Austbø & Joanne Dolhanty
Gyldendal Norsk Forlag, 2019
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Anne Hilde Vassbø Hagen

Anne Hilde Vassbø Hagen er psykolog og daglig leder ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen. Hun er aktuell med boken «Superkraften i alle foreldre», og podkasten «Hvorfor kan jeg ikke bare få fasiten?». Hun har tidligere gitt ut flere bøker, blant annet «Sinte barn og sinte voksne» i 2021, og gir snart ut en opplysningsfilm om samme tema.

Vanja Hjelmseth

Vanja Hjelmseth er psykolog, og salgs- og markedssjef, ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen.

Bente Austbø

Bente Austbø er psykologspesialist ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen.

Joanne Dolhanty

Joanne Dolhanty er en anerkjent canadisk psykolog som har vært sentral i utviklingen av emosjonsfokusert ferdighetstrening, EFST.

Det er så mange krav og forventninger til at vi skal være gode foreldre, helst perfekte. Barna skal være flinke på skolen og få hjelp til alle leksene. De skal fungere godt sosialt, og helst også være populære. De skal være veloppdragne, høflige, fornuftige, flinke, selvstendige, hjelpsomme, omsorgsfulle, snille, søte, greie og lykkelige.

Og hvor passer så alle de ubehagelige følelsene inn? Hvordan skal vi håndtere det når barna er slemme med søsken, frekke mot foreldrene, egoistiske og utakknemlige? Og hva sier det om oss som foreldre? At vi har sviktet? Det skaper i hvert fall grobunn for vår indre selvkritiker, som mer enn gjerne forteller oss hvor dårlige foreldre vi er, at vi er håpløse, mislykket eller slemme.

Slike indre prosesser skaper og forsterker negative følelser i foreldrene, og kommer i veien for at foreldrene kan være der emosjonelt for barnet. Det er tøft og vanskelig å være forelder når følelsene tar overhånd.

Å bli møtt når vi har det vanskelig

Du som leser dette, har selv vært barn. Tenk tilbake på en vanskelig eller konfliktfull situasjon da du selv var barn, enten du var redd, trist, sint, skamfull eller noe annet.

Se om du kan få opp et indre bilde av en helt konkret situasjon hvor du var barn og hadde det vanskelig. Kjenn ordentlig etter, hvordan var det å være deg i den situasjonen? Hva foregikk på innsiden? Hva trengte du fra de voksne i denne situasjonen? Hvordan ble du møtt av de voksne rundt deg? Ble dine emosjonelle behov dekket?

Var det noen der for deg eller var du helt alene uten noen å gå til? Ble du møtt med vennlighet og forståelse eller ble du møtt med kjeft, avvisning eller latterliggjøring? Hjalp voksne deg med følelsene dine på en slik måte at du opplevde at dine egne følelser var gyldige? Følte du deg ivaretatt? Eller ble du møtt på en måte som gjorde at du skammet deg, ble skremt eller følte deg ensom?

Hvis du vet svaret på spørsmålene ovenfor, så vet du ganske mye om hvordan det er godt – eller ikke godt – for barn å bli møtt når de har det vanskelig. Vi har alle mye visdom på innsiden hvis vi tar oss tid og orker å kjenne etter og minnes egne erfaringer.

Skyldfølelsen er en veiviser

Foreldre har en særlig og verdifull kompetanse på egne barn. Det er likevel ikke alltid like lett å få umiddelbar tilgang til all kunnskapen når man trenger den som mest. Dersom du som leser har egne barn, se om du kan forestille deg en situasjon hvor barnet ditt hadde det vanskelig. Kanskje barnet ditt har opplevd mobbing, blitt skremt av noe, blitt skuffet og sint, eller vært full av kjærlighetssorg.

Velg en konkret situasjon hvor barnet ditt ikke hadde det så bra og se situasjonen og barnet for ditt indre øye. Hva er den første følelsen du ser at barnet ditt har? Hva er synlig på utsiden? Prøv så å forestille deg hvordan barnet ditt hadde det på innsiden i denne situasjonen, som om du er barnet ditt. Er det samme følelsen som er på innsiden? Eller er det en eller flere andre følelser der inne? Kanskje du får tak i noe som er sårbart eller vondt?

Hva trengte barnet ditt i denne situasjonen? Hvordan møtte du barnet ditt i denne konkrete situasjonen? Møtte du barnet på en måte som gjorde det tydelig for barnet at du forsto hvordan barnet hadde det på innsiden? Møtte du barnets emosjonelle behov? Eller sa eller gjorde du noe som kan ha gjort at barnet følte seg misforstått, alene, feil eller redd?

Tenker du nå: «Ja! Den situasjonen taklet jeg bra!», eller er det mer sånn at du tenker: «Å, nei. Skammer meg over den der …». Det viktigste er ikke om du fikk det til eller ikke i akkurat den situasjonen, men at du i de fleste tilfeller kjenner barnet ditt så godt at du vet hvordan hun eller han hadde det, når du bare tar deg tid til å kjenne etter – og at du kan lære av tidligere erfaringer.

Noen ganger klarer vi å bruke våre iboende foreldreferdigheter, mange ganger ikke. Da kommer gjerne skyldfølelsen – veiviseren vår – som forteller oss at det der var ikke greit, det bør vi gjøre annerledes fremover, eller kanskje si unnskyld for og reparere.

Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre

I emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (emotion focused skills training, EFST) har vi terapeuter og veiledere to hovedmål: økt kunnskap om følelser, og å trene på nye ferdigheter.

Med utgangspunkt i at det er foreldrene som kjenner sine barn best, mener vi at foreldrene er de beste til å hjelpe sine barn med det som er vanskelig. Men når vi foreldre blir sinte, er slitne, føler oss ubrukelige, er redde eller fortvilte, blir det ekstra utfordrende å være en god forelder.

Som terapeut er det lett å forstå foreldres fortvilelse og noen ganger desperasjon etter at noen andre skal fikse barnet. Det kan være lettere å møte foreldrenes ønske om å ta barnet i terapi enn å insistere på å gi foreldrene veiledning, noe som gir foreldrene mer ansvar, flere avtaler og forpliktelser, og potensielt flere nederlag.

Kanskje har terapeuten erfaring med at tidligere veiledningsprosesser med foreldre ikke har hjulpet på barnets vansker, eller mener at «disse foreldrene er ikke bra for barnet, det er bedre at jeg hjelper barnet.» Som veileder og terapeut kan det være krevende å føle at man sitter med ansvaret for barnets fremtid. Noen ganger kommer egen selvkritikk snikende: «Jeg er ikke en god nok terapeut!», noe som gjør situasjonen enda mer utfordrende. Som terapeuter er vi er avhengige av å mestre metodiske ferdigheter som vi selv har tro på for å gjøre en god jobb.

En fossefallmodell

Vi kaller EFST for en fossefallmodell, fordi vi trener terapeuter i å gjøre det samme i møtet med foreldrene som vi vil at foreldrene skal gjøre overfor barnet sitt. Denne modellæringen er en sentral del av den opplevelsesbaserte læringen og utgjør en viktig endringsmekanisme i metoden.

Under opplæring i metoden må terapeuter jobbe aktivt med egne følelser og trene på ferdigheter med utgangspunkt i egne nære relasjoner, samt med sine egne følefeller som kommer i veien for å forstå og møte foreldres vanskelige følelser. Fossefallet går altså gjennom modellæringen fra EFST-veilederne som hjelper terapeuter under opplæring med å håndtere sine følelser, for å gjøre dem bedre i stand til å møte foreldrenes følelser, slik at foreldre skal få til å hjelpe barnet sitt på samme måte.

EFST skiller seg dermed fra mange metoder, ved at læringssituasjonen fordrer aktiv bruk av personlig materiale og bearbeiding av egne følelser i alle trinn, både i opplæring av terapeuter og i ferdighetstrening for foreldre.

EFST er en modell med potensial for å forebygge at uhensiktsmessige omsorgsstrategier overføres mellom generasjoner.

I foreldrerollen vil vi ofte møte egne barn på samme måte som vi selv er blitt møtt. Vi kan også jobbe hardt for ikke å gjøre samme feil som våre foreldre, slik at vi kan havne helt i motsatt retning, noe som kan være like uhensiktsmessig. Hvis vi kan hjelpe foreldre til å bryte et mønster hvor de unngår vanskelige eller sårbare følelser hos seg selv og barna, kan det bidra til å bryte noen generasjonsoverførte negative mønstre.

Å bryte med gammel, innlært følelsesunngåelse har vi kalt for generasjonsforebygging.

Å forebygge følelsesunngåelse over generasjoner

La oss se for oss et foreldrepar som har mistet omsorgen for sitt barn på grunn av vold, en mor og en far som er sinte på både barnevern og resten av systemet fordi de opplever seg misforstått og urettferdig behandlet.

Foreldreparet er oppgitt fordi de ikke har fått hjelp og er i dyp sorg over å ha mistet barnet sitt. Kanskje er de også redde for å gjøre noe feil eller vise de vonde følelsene når de har samvær med barnet.

I EFST-veiledning opplever foreldreparet at følelsene deres blir bekreftet gjennom at terapeuten eksempelvis sier: «Klart dere er sinte på systemet, fordi dere tok kontakt og ønsket hjelp, og så opplevde dere å bli møtt med mistanke og lite respekt. Dere følte dere totalt misforstått, og da er det ikke rart at dere blir frustrerte og sinte, og kanskje også ganske redde?»

Foreldrene får hjelp til å utforske og bearbeide egne følelser, og i løpet av veiledningen dreier foreldrenes fokus seg fra sint fortvilelse til å være mer orientert mot barnets opplevelse, følelser og behov.

Gjennom veiledningen trener de også på å se, forstå og bekrefte barnets følelser, og får en aha-opplevelse når de forstår at barnet føler skyld for at barnet måtte flytte i fosterhjem. De uttrykker spontant et ønske om å si unnskyld til barnet og forsikre barnet om at det ikke var barnets feil. Foreldrene får hjelp til å ta radikalt ansvar for volden og si dypt og genuint unnskyld til barnet.

Å lære av sine foreldre

Selv om foreldrene kun har noen få samvær i året, forestill deg hvilken effekt en slik reparasjon kan ha på et barn som føler skyld og skam. Hvis barnet klarer å akseptere beklagelsen kan det lette ansvaret som barnet bærer på. Kanskje det gradvis synker inn at «det var ikke meg det var noe galt med, det var ikke jeg som var feil eller ikke til å elske. Det var deres ansvar, det var de som skulle ha gjort noe annerledes og fikset rollen som foreldre på en annen måte.»

Hva gjør det med barnets forhold til seg selv at foreldrene sier unnskyld?

Hva gjør det med barnets forhold til seg selv at foreldrene sier unnskyld?

Hva gjør det med selvfølelsen? Hva gjør det med barnets forhold til sine biologiske foreldre? Til fosterforeldrene? Og hva gjør det med barnets forhold til sine fremtidige barn?

Vi tror det øker barnets muligheter til å håndtere egne følelser, til å være mer emosjonelt til stede for sine barn, samt at det er større sannsynlighet for at barnet som voksen tar radikalt ansvar i relasjonen til egne barn – fordi det har lært det av sine foreldre.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025