• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Hedda Gabler, en lekse i meningsløshet

Ibsen-skikkelsen Hedda Gabler bærer på en dyp meningsløshet i livet. Hun kan lære oss om viktigheten av indre motivasjon, sier psykolog og lederutvikler Magnus Huth.

SKJØNNHET I TILVÆRELSEN: – Å oppnå skjønnhet, sånn som Hedda Gabler snakker om det, handler om å ha brikkene på plass i livet, og bygge dem på hverandre på en sånn måte at de stemmer for oss, sier organisasjons­psykolog Magnus Huth i Keiron. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 13.01.20

I 1890 utga Henrik Ibsen det nå klassiske dramaet Hedda Gabler.

I stykket møter vi Hedda Tesman, datter av den avdøde generalen Gabler, idet hun kommer hjem fra en seks måneders bryllupsreise med sin mann Jørgen Tesman.

Han er stipendiat i kulturhistorie, og har brukt mye av tiden sin på bryllupsreisen på diverse biblioteker. Hedda, på sin side, har kjedet seg.

Ibsen-stykket hadde premiere i Tyskland i 1891, og mottok den gang negativ kritikk. Men siden har Hedda Gabler vært regnet som en klassiker innenfor realismen, og allerede i 1902 ble stykket satt opp i Broadway.

Og dramaet om generaldatteren Hedda har en relevans også i dag, mener psykolog og lederutvikler Magnus Huth.

– Alle karakterene Ibsen bygger opp rundt Hedda, har noe som hun mangler. De har livsoppgaver, lidenskaper, noe de ønsker å gjøre. Det kommer hint etter hint om at Hedda er et sted i livet hun ikke ønsker å være, sier han.

Den eksistensielle kjedsomheten

Hedda Gabler, og andre kvinneskikkelser, var tema under konsulentselskapet Keiron sitt Vinterseminar 2020 på Grefsenkollen i Oslo.

Huth, som arbeider som organisasjons- og lederutvikler for Keiron, presenterte Ibsen-stykket under seminaret, og fortalte at Hedda demonstrerer en form for eksistensiell kjedsomhet som kan knyttes til en mangel på et kall i livet.

– Når vi reflekterer over den kjedsomheten Hedda opplever i stykket, handler det ikke om å ikke vite hva man skal gjøre, men noe mye mer dyptgripende, sa Huth under foredraget på Vinterseminaret.

– Hun synes livet er kjedelig og meningsløst. Hun sier hun ikke har noe kall, ingen interesser hun har lyst til å drive med. Det er eksistensiell kjedsomhet.

Gjennom stykket møter Hedda sin forhenværende elsker Ejlert Løvborg, en tidligere alkoholisert bohem som nå er tørrlagt, og som har publisert en populær bok innenfor samme felt som ektemannen Jørgen.

Ejlert har jobbet med et nytt manuskript sammen med en tidligere venninne av Hedda, Thea Elvestad. I begynnelsen av stykket flytter Ejlert til Kristiania. Og Thea, som er dypt forelsket i han, har flyttet etter, og dermed forlatt både ektemann og barn.

– Man kan spørre seg selv om Theas valg her er gode eller ikke, men det ligger en kontrast mellom hennes karakter og Hedda. Når Hedda spør hvordan hun kunne dra på den måten, sier Thea at hun gjorde det hun måtte gjøre.

Svaret, mener Huth, kan ligge i en indre motivasjon – et motstykke til den eksistensielle kjedsomheten.

Indre motivasjon, i jobb og livet

– Indre motivasjon handler om å skape en meningsfull tilværelse, eller gjøre noe man synes er meningsfullt. Man setter pris på arbeidet for arbeidets skyld.

Flere av karakterene rundt Hedda gir uttrykk for en indre motivasjon. Blant annet har ektemannen Jørgen en tante som tar seg av en annen, syk slektning. Mot slutten av stykket dør slektningen, og Hedda sier til tanten at endelig er hun fri for den byrden.

Men tanten svarer at det slettes ikke var en byrde, at det var meningsfullt å ta seg av den syke, og hun vil gjerne gjøre det igjen.

– Den meningsløsheten og mangelen på motivasjon som Hedda opplever, er et ekstremt eksempel. Men om vi skal dra det ned på et praktisk organisasjonsnivå, vet vi at indre motivasjon er viktig for at man skal trives på jobb, sier Huth til Psykologisk.no.

Indre motivasjon har blitt mye forsket på, og er knyttet til en rekke faktorer, som prestasjoner på jobb, forpliktelse til arbeidsoppgaven og arbeidsgiver, mindre intensjon om å slutte, lavere stressnivå og redusert risiko for utbrenthet.

– Om man har mye indre motivasjon, kan man fort bli så oppslukt av en arbeidsoppgave at man glemmer tiden helt.

I stykket blir det etter hvert tydelig at Hedda mangler en meningsfull livsoppgave. I tillegg føler hun seg fanget i ekteskapet med Jørgen, noe Ibsen forsterker ved å sette hele stykket i det samme rommet, hvor den eneste som ikke forlater det, er Hedda.

– På et punkt spør en av karakterene Hedda om hun ikke selv har noen livsprosjekt. Og Hedda svarer «Gudene vet hva det skulle vært,» sier Huth.

Siste akt

Utover i historien manipulerer Hedda den tørrlagte Ejlert til å dra på en fest, hvor han så mister det eneste eksemplaret av det nye manuskriptet. Manuset har de siste årene vært han og Theas store livsoppgave, og Hedda bruker dette for å bygge oppunder Ejlerts ønske om å ta sitt eget liv. Hun gir han en av sine egne pistoler, og sier samtidig at han bør passe på at det er en skjønnhet i selvmordet.

Uttrykket «skjønnhet» blir ved flere anledninger brukt av Hedda som en slags motsats til det kjedelige, og det har i ettertid vært mye diskutert.

– Man kan si at å oppnå skjønnhet, sånn som Hedda snakker om det, handler om å ha brikkene på plass i livet, og bygge dem på hverandre på en sånn måte at de stemmer for deg. Jobb og arbeidsliv vil være en av de brikkene, og uten indre motivasjon kan disse virke meningsløse.

Stykket ender ikke bra for Hedda, heller.

Det viser seg at hun sitter på Ejlerts bortkomne manuskript, men hun brenner det, istedenfor å gi det tilbake. Det gamle venninnen Thea og ektemannen Jørgen bestemmer seg for å skrive boka på nytt, basert på Theas notater, og de to blir oppslukt av sitt nye, store livsprosjekt.

Når Hedda så stikker hodet innom, og spør om det ikke er noen ting hun kan brukes til, svarer de henne: «Nei, ingen verdens ting.» Omsider tar Hedda sitt eget liv.

– Hedda ender opp det verst tenkelige stedet som en følge av meningsløsheten sin, sier Huth.

Hun trekkes lenger og lenger ned i en spiral, som blant annet bygges opp gjennom de andre karakterens driv og lidenskaper, legger han til.

Meningsdanning hos ansatte

Men et siste spørsmål er allikevel hva man selv kan gjøre for å finne en indre motivasjon og mening med hverdagen. Huth har flere svar.

– I arbeidslivet er ledere vesentlig for meningsdanning hos de ansatte. Det handler om å bygge opp en historie for de ansatte om helheten de er med på, og hva jobben de gjør betyr for dette. Samtidig bør man legge til rette for en autonomi, og allikevel styre de ansatte mot oppgaven som skal løses.

Huth sier at de lederne som er flinke til dette, ofte har mer fornøyde ansatte, og mindre turnover i organisasjonen.

– Det finnes individuelle forskjeller knyttet til hvor viktig det er å ha det meningsfullt på jobb, men for mange er dette viktig. Om du som ansatt føler det skorter hele tiden, er du kanskje på feil sted, rett og slett. Og om du ikke finner noe som helst meningsfullt i jobben din, kan det hende det er lurt å se seg om etter noe nytt, avslutter Magnus Huth i Keiron.

Redaksjonen anbefaler

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025