• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Et vedvarende livsbegjær

Han ville inn. Men han slapp ikke inn. Overdådige Grand Hotel var for mennesker fra større verdener, for de med høyere status. Filmskaperen Federico Fellini svarte med å ta hotellet inn i sitt indre og gjøre det til stedet for sine fantasier, skriver Finn Skårderud.

DRØMMEBILDE: Grand Hotel i Rimini i Italia ble til selveste drømmebildet på alt godt og uoppnåelig for filmkunstneren Federico Fellini, skriver Finn Skårderud. Foto: Grand Hotel Rimini.

Finn Skårderud

Sist oppdatert: 28.01.20  Publisert: 28.01.20

Forfatterinfo

Finn Skårderud

Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor og stifter av Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser. Han har skrevet en rekke bøker og kom i 1999 ut med boken Federico Fellini, som i 2020 kom i revidert utgave.

Grand Hotel, Rimini. Dette er en vemodig historie om et hotell, om den store italienske filmskaperen Federico Fellini – og om begjær og forfall.

20. januar var det hundre år siden Fellini ble født. Vi er mange som blir glade bare vi hører navnet. Han lyktes i levende live å bli til et adjektiv: fellinisk. Denne Fellini-følelsen er mangt. Det er begeistringen for fantasier og drømmer. Fellini skapte et nytt filmspråk med frodige overdrivelser. Fellini-følelsen er ikke minst en vedvarende og smittsom vitalitet. Federico Fellini var en leken humanist. Og så er det alle minnene.

Federico Fellini (1920–1993) vokste opp i Rimini. Den unge Fellini drømte både våken og i søvne om byens gedigne Grand Hotel. Han ville inn. Men han slapp ikke inn. Han var bare en gutt fra provinsen. Overdådige Grand Hotel var for de andre, for dem som kom fra store verdener. I stedet for å komme inn til hotellets indre, tok han hotellet inn i sitt indre. Han gjorde Grand Hotel til stedet for sine fantasier.

Fellinis filmkunst er et vedvarende begjær. Det er et erotisk begjær. Men seksualiteten er også et bilde på selve livsbegjæret. Han begjærte et friere liv. Friheten var Roma og Amerika, Fred Astaire og Greta Garbo. Alt dette så han i sitt Grand Hotel. Han gjorde hotellet til en stor og kåt frihetsmaskin.

Drømmebildet på alt godt og uoppnåelig

Fellini filmet Grand Hotel i filmen Amarcord fra 1973. Dette er hans minnealbum fra oppveksten i Rimini. Filmen er en fantadokumentar, en dokumentarfilm om hans ungdoms fantasier. For de kåte ungdommene i Amarcord er Grand Hotel drømmebildet på alt godt og uoppnåelig liv. Utenfor står de tyske rikfolkenes skinnende Mercedeser. Om kveldene ble det danset på terrassen, og guttene gjemte seg i buskene. Gjennom veggen av planter kunne de ane nakne kvinnerygger. Om kveldene ble Grand Hotel til Istanbul, Bagdad og Hollywood.

Fellini var sytten år gammel da han dro fra Rimini i 1937. I Roma ble Fellini til den store Fellini. Han ble en nyskaper av filmkunsten med bilder til drømmene, fantasiene og intuisjonen. Han ble en internasjonal star. Og nå ble han meget velkommen på Grand Hotel.

Rimini har ikke så mange store sønner. En av de største har nå ikke bare sluppet inn i hotellets femstjerners luksus, men har også blitt til stedets adresse: Parco Federico Fellini, 47900 Rimini. Og hagen er blitt til Giardino Fellini. Her sitter jeg alene, drikker mine kopper kaffe, betrakter gjestene og forsøker å fantasere fellinisk om dem, om deres lengsler og om hva som holder dem tilbake.

Utopienes og erotikkens sted

Fellini beskrev seg selv som kroppslig forfengelig. Først for tynn, og så for fet. Derfor likte han seg så godt i drømmene. Der kunne han være ung og mager, en potent, seksuell storeter med hår på hodet. Han fryktet forfallet meget sterkt. Med sin opptatthet av seg selv som så vel fysisk som kunstnerisk viril, var aldring og sykdom en meget grov krenkelse.

Han fikk en telefon om en femte Oscar-statuett. Det var en æres-Oscar. Beskjeden var problematisk fordi han oppfattet en slik utmerkelse for «livstids gjerning» som et varsel om at nå tenkte de at hans gjerning var over. Han ville lage mer film! «Hver dag jeg ikke lager film, er en tapt dag. Slik er det å lage film, som å elske.» Det var samme Federico Fellini som formulerte «Ferie er straff!»

Etter hjemkomsten fra Los Angeles førte brystsmerter ham motvillig til et sykehus i Sveits. Han mistrivdes meget sterkt, og mente at han drømte dårlige drømmer der hvor det er høye fjell. Den nyopererte forhandlet med sykehuset. Han fikk lov til å ha sin rekonvalesens på Grand Hotel i Rimini. På dette én gang utopienes og erotikkens sted fikk den skrøpelige Fellini sitt første hjerneslag. Han var delvis lammet. «Det er som å være fanget i en annens kropp. Nå opplever jeg meg som en savnet person.»

I sin ungdom drømte Fellini seg inn hit. I sin alderdom ble han kjørt ut på en båre.

Slutten som en krenkelse

Den syke Fellini ble overflyttet til et sykehus i Roma. Her døde han snart av et nytt slag. Med den vel ivrige fotografen Paparazzo i filmen La dolce vita skapte Fellini begrepet paparazzi. Den døde Fellini ble gjenstand for dette parasittiske fenomenet. Journalister og særlig fotografer hadde oppholdt seg ved sykehuset dag og natt under Fellinis siste dager. En paparazzo hadde åpenbart gode kontakter inne på sykehuset, og fikk en rask beskjed om regissørens død. Han kom seg inn på intensivavdelingen, trakk vekk lakenet og fjernet rør og slanger for å ta bildet av den døde Fellini. Scenen er forhåndsvarslet nettopp i La Dolce Vita.

Fotografen solgte bildet til en fjernsynsstasjon, som viste det på nyhetene. Det utløste et raseri: telefonklager, trusler og annonsører som truet med å trekke seg tilbake. Italia reagerte umiddelbart på en slik endelig krenkelse av privatlivets fred for den elskede Fellini.

«Hver dag jeg ikke lager film, er en tapt dag», skrev Fellini.

Det er kanskje en noe melodramatisk avslutning på en tekst, men drømmekunstneren omtalte selv slutten som en krenkelse. Altså ikke noe Istanbul, Bagdad eller Hollywood.

Jeg betaler for kaffen i Giardino Fellini.

Finn Skårderud kom i 1999 ut med boken Federico Fellini, som nå er utgitt på nytt i anledning Fellini-jubileet.

Siste saker

Bare to prosent av samtalene våre tar slutt når vi faktisk ønsker det

  • Nyheter, Pluss

Færre innvandrere med psykiske lidelser

  • Nyheter

Min psykotiske mamma

  • Bokutdrag

Erik skrev bok om morens psykoser

  • Nyheter, Pluss

Utpekt av Kongen i statsråd til å utrede kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

  • Sakset

Kunsten å tenke på tankene dine

  • Pia og psyken, Podkaster

Derfor gråter vi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Koronasmitte kan få psykologiske ettervirkninger

  • Nyheter, Pluss

Lillian kan styre drømmene sine

  • Nyheter, Pluss

Slik lærer du deg bevisst drømming

  • Nyheter, Pluss

Brukere i psykisk helse og rus opplevde økt stress og press på å bli frisk etter innføring av pakkeforløp

  • Nyheter

Kronisk smerte øker under pandemien

  • Pluss, Ukas forskning

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

              Det gode blikket er en kur for usynlighet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

                        Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                          Redaksjonen anbefaler

                          Er du blant framtidens prioriterte?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          En kur for mental borreliose

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Fordi eg fortener det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Godt nok, er det bra nok? En øvelse i anti-perfeksjonisme*

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Var det vold?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kontoen i kjærleiksbanken

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Søsterkjærlighet

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Finn Skårderud

                          Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor og stifter av Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser. Han har skrevet en rekke bøker og kom i 1999 ut med boken Federico Fellini, som i 2020 kom i revidert utgave.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021