• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ensom i terapirommet

For hver ny terapeut, og for hver ny pasient, må terapien oppfinnes på nytt, skriver Tormod Huseby.

EKSISTENSIELL ENSOMHET: Med økende erfaring og modenhet vil nok mange terapeuter tørre å våge mer i terapirommet. Slik ble det for meg, skriver psykiater Tormod Huseby. Foto: Trương My, Flickr.

Tormod Huseby

Sist oppdatert: 21.01.20  |  Publisert: 21.01.20

Forfatterinfo

Tormod Huseby

Tormod Huseby er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, med tilleggsutdannelse i kognitiv atferdsterapi. Siden 2000 har han drevet selvstendig praksis i Oslo. Han har tidligere skrevet boka Just like us, only more. I 2015 ga han ut Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv. Og i 2022 kom han med boka Er du stolt av meg, pappa? Om vår evige lengsel etter anerkjennelse.

I boka Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? (Huseby, 2015) skrev jeg at mange av pasientene mine rapporterte om opplevelser av ensomhet og avvisning i terapi hos tilbakeholdne terapeuter.

Siden boka kom ut våren 2015 har nye pasienter gitt beskrivelser som dette: «Hvordan kan jeg åpne meg for en terapeut som jeg overhodet ikke kjenner?» Flere pasienter preges av dyp, toksisk skam. De opplever at jeg med mine personlige beretninger i boka (og i enkelte artikler) fremstår som en terapeut de kan tørre å betro seg til; en de opplever er som dem.

Andre forteller at tilbakeholdenheten til tidligere terapeuter fikk dem til å tvile på om terapeutene likte dem. Og at de aldri torde å spørre. En pasient opplevde fremmedgjøring i en gruppeterapi der de to terapeutene stort sett spurte pasientene hva de følte og tenkte fremfor å være aktivt deltagende. Den høyt utdannede kvinnen følte seg seg ydmyket, og hun avbrøt terapien.

Jeg har ikke alltid hatt en personlig stil som terapeut.

Verken sterk eller «oppblåst»

Da jeg hadde vikariat i min første jobb i psykiatrien, var jeg helt uerfaren og hadde lite kunnskap om psykiatri. Som vikar opplevde jeg at jeg var på prøve. Var jeg flink nok, hadde jeg tillit nok til å få forlengelse i jobben? Selvtilliten min på denne tiden var i utgangspunktet verken sterk eller «oppblåst». Men jeg opplevde at jeg gjorde en bra nok jobb selv om jeg var uerfaren. Og: Jeg gikk inn i rollen «som meg selv».

Min første psykoterapiveileder var en litt ortodoks og streng mann. Han uttrykte en dag tvil om jeg var egnet. Dagene på jobb ble nå i stor grad preget av usikkerhet om jeg fikk fornyet tillit, samt en del opplevd skam. Istedenfor å ha tiltro til å være meg selv i møte med pasientene, ble jeg opptatt av å vise veilederen og overlegen at jeg dugde. Jeg spilte tydeligvis rollen bra nok, ettersom jeg fikk fast jobb. Men det veilederen sa ved avslutningen av tjenesten der, var litt bisart. Han sa at han hadde «måttet temme meg».

Dermed ble jeg både en temmet OG hemmet terapeut. I fremtidige veiledninger fikk jeg stadig ros for faglig dyktighet. Men hvor mye hadde jeg turt å vise usikkerhet fra mitt virke i terapirommet for veilederne? Og slik kunne ha blitt en bedre terapeut. Det var som et symptom ved posttraumatisk stresslidelse, PTSD – jeg fryktet å høre ordene: «Du duger ikke».

Leste seg opp på Irvin Yalom

Mange år senere: Jeg har blitt spesialist i psykiatri og er godkjent veileder i psykoterapi. Jeg jobber som avtalespesialist i privat praksis. Jeg er nå fri til å finne min egen faglige retning og form, men frykten for den første veilederens «dom» sitter fremdeles i ryggmargen. Det føles tryggest å følge hans og det etablerte miljøet sin grunnregel om nøytralitet om å ikke være for personlig.

En dag fikk jeg en ny kvinnelig pasient. Hun utfordret meg på flere måter. I den første timen la hun beina på bordet, og i de påfølgende timene ville hun gjentatte ganger ha meg med ut for å drikke øl. Jeg spurte henne om adferden hennes kunne være en måte å minske avstanden mellom oss på. Hun sa seg enig.

Noen uker senere fremmet hun et forslag om å endre måten vi jobbet sammen. Jeg var, for å presisere, fremdeles en hemmet terapeut med angst for ikke å følge retningslinjene om nøytralitet og tilbakeholdenhet. Min første veileder spøkte fremdeles i terapirommet.

«Jeg har lest om Irvin Yaloms terapeutiske stil», sa pasienten. «Han deler personlige opplevelser med pasientene. Og hvis de spør ham om personlige ting, for eksempel om han har barn, er det greit for ham å svare ærlig.»

Selv hadde jeg jo opprinnelig blitt opplært til ikke å besvare personlige spørsmål fra pasientene, men heller komme med et motspørsmål. For eksempel, hvis pasienten spurte hvor jeg skulle på ferie, skulle jeg replisere: «Hvorfor spør du om det?»

Avsluttet terapien på kafé

Jeg leste meg opp på Yalom. Han utdyper at grensen hans for det personlige i terapirommet går der hvor det han forteller pasienten også kan kunne gjenfortelles utenfor terapirommet. Han sier også klokt at «psykoterapi må oppfinnes på nytt for hver ny pasient» (Yalom, 2002).

Dette står i kontrast til ensretting av psykiatrien. Jeg erindrer at Riksrevisjonen i Sverige har regnet ut at Sverige har tapt flere milliarder på ineffektiv terapi etter at de innførte strikte retningslinjer om kognitiv terapi for alle pasienter (Newsner, 2015).

Jeg inngikk en avtale med denne pasienten om å prøve ut en form for terapi der hun kunne stille direkte spørsmål om meg og livet mitt – og at jeg skulle svare henne så ærlig jeg kunne. Grensen min gikk i tillegg til de nevnte reglene at jeg ikke kom til å dele problemer fra eget liv i terapien.

Jeg lovte også pasienten at vi kunne gå på kafé som avslutning av terapien. Det terapeutiske utbyttet ble bra for denne kvinnen, og jeg holdt kaffeavtalen vår. Både resultatet av terapien, og at jeg hadde følt meg mer levende og avslappet i terapirommet, fikk meg til å gå videre med denne terapiformen med andre pasienter.

Eksistensiell ensomhet i terapirommet

Nylig snakket jeg med en erfaren psykolog som fortalte meg at hun i mange år hadde rødmet hvis hun tillot seg å være personlig i terapirommet. Hun skammet seg for å bryte regelen om tilbakeholdenhet som hun var opplært i. Nå jobber hun med større grad av selvavsløring – og hun opplever at pasientene hennes får større utbytte av terapien. Og hun trives bedre.

Yalom skrev at han av og til misunte psykoanalytikerne og deres tilbakeholdende stil, men la til at selv om hans terapiform var mer krevende, hadde han det mye morsommere. Jeg vil legge til, for egen del, at jeg som terapeut opplever langt større grad av samhørighet – altså mindre ensomhetsfølelse. Slik opplever jeg også å bli en nærere – og en bedre terapeut for mange.

Helt fra jeg begynte å jobbe i psykiatrien har jeg vært overbevist om at selvfølelsesregulering er sentralt i livene våre. Det mener jeg ennå. Men først de siste årene har jeg virkelig erkjent at ensomheten har en hyppig følgesvenn; nemlig forlatthetsfølelse.

Erich Fromms uttalelse om at menneskenes skjebne er ensomhet er treffende. Og Yalom mener at vår eksistensielle ensomhet er et tema som bør inngå i enhver terapi. Dog har jeg kommet fram til at ordet ensomhet ikke er dekkende nok for mange pasienter. Jeg antar nå at en stor andel av pasientene mine har ulike grader av forlatthetsfølelse.

Ved å dele erfaringer fra eget liv, offentlig og i terapirommet, opplever jeg at jeg bygger bro til pasientene; det vi kan kalle bridging. Dette har redusert terskelen for flere til å komme i terapi. De opplever at vi er mer like enn ulike. For mange pasienter som kommer i terapi føler seg annerledes og mindre verdifulle enn andre. Dette til tross for at de lever et ’vellykket’ liv på viktige områder.

Mer gjensidighet, tillit og nærhet

Det er viktig å presisere at terapeuter kan bli fristet til ukritisk selvavsløring. Dette kan kunne frata den plassen pasientene har; å være sentrum i terapirommet. Og, vi må ha i mente at pasienter er forskjellige.

En pasient virket ubekvem med at jeg var personlig i terapien. Jeg konfronterte ham med observasjonen min, og han meddelte at han følte han måtte ta ansvar for meg hvis jeg fortalte fra eget liv. At han både måtte respondere og ivareta meg, utdypet han. Slik opplevde han sin rolle utenfor terapirommet, og slik hadde han opplevd sin rolle i barndomshjemmet. Men gradvis ble det naturlig for ham å høre om hvem jeg var og om mine livserfaringer. Og gradvis opplevde han mer gjensidighet, tillit og nærhet i terapirommet.

Som mange pasienter som ikke har fått uttrykt seg som seg selv i oppveksten, skjulte det seg bak denne mannens ansvarsfølelse både selvoppofrelse og strenge standarder for hvor flink og empatisk han burde være.

Å være tilbake­holden kan for mange terapeuter oppleves som både trygt og riktig.

Det er selvfølgelig ingen gitt standard om terapeutens grad av åpenhet og selvavsløring.

Å være tilbakeholden kan for mange terapeuter oppleves som både trygt og riktig. Terapeuter må utvikle en ærlig stil som de er komfortable med og som er kompatibel både med personligheten deres og med den teorien de tror på.

Kanskje kan vi si det slik: For hver ny terapeut må terapien oppfinnes på nytt. Med økende erfaring og modenhet vil nok mange terapeuter også tørre å våge mer. Slik ble det for meg.

Kilder

Huseby, T. (2015). Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Oslo: Cappelen Damm.

Newsner (2015, 10. november). Psykoterapeuter: Därför fungerar inte den svenska psykvården. Newsner.

Yalom, I. (2002). The gift of therapy. Reflections on being a therapist. London: Piatkus Books.

Redaksjonen anbefaler

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025