• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Arbeidsliv

De første tegnene på at du er utbrent

Konsentrasjonsvansker, hjernetåke, nummenhet og sviktende hukommelse. Dette er noen av faresignalene på at du holder på å bli utbrent.

UTBRENTHET: Å bli utbrent er et kraftig signal fra kroppen, sier psykiater Ingunn Amble og psykolog Gry Stålsett. Risikoen for å bli utbrent øker når arbeidsoppgavene er større enn tilgjengelige ressurser. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 28.01.20

Det er enkelt å havne i onde sirkler i arbeidslivet. Kanskje har det vært en krevende periode på jobb, man har havnet bakpå med arbeidsoppgavene, og man føler seg litt skamfull, tør ikke helt å spørre om hjelp.

Så man møter tidligere på kontoret enn man pleier, dropper lunsjen, sitter lenger, drar kanskje tilbake på en lørdag – alt for å komme à jour med arbeidet.

Og jo hardere man jobber, jo tyngre blir det. Plutselig har man konsentrasjonsvansker, glemmer avtaler og oppgaver, og man våkner like sliten som da man la seg. Jobben er ikke like meningsfull som den pleide å være.

Dette er noen tegn på at du er i ferd med å bli utbrent. Men, sier psykiater og leder av ressurssenteret Villa Sana, Ingunn Amble, det mye man kan gjøre for å forebygge utbrenthet. Og det er god prognose for full arbeidsfunksjon igjen om man blir det, men det kan ta tid.

Tre kriterier

– Utbrenthet defineres ut ifra tre kriterier; emosjonell utmattelse, depersonalisering, og selvopplevd nedsatt arbeidskapasitet, sier Amble til Psykologisk.no.

Kriteriene ble først fremmet av den amerikanske sosialpsykologen Christina Maslach. Allerede i 1981 publiserte hun, sammen med Susan Jackson, det første verktøyet for å måle utbrenthet, kalt Maslach Burnout Inventory.

– Emosjonell utmattelse handler om en overveldende følelse av belastning. Selv små arbeidsoppgaver man vanligvis ville tatt på strak arm, kan plutselig virke krevende, forklarer Amble.

Depersonalisering er en følelsesmessig distansering fra jobben. Mange rapporterer at de ikke lenger opplever jobben som meningsfull eller givende, og flere føler seg kyniske eller likegyldige til det som foregår på arbeidsplassen.

– Mange blir fortvilet og selvkritiske fordi deres empati og omsorgsevne blir redusert, eller forsvinner helt. Slike egenskaper er knyttet til ens identitet, så om de svekkes, kan det føre til mye negativ tenkning.

Videre er utbrenthet også forbundet til redusert arbeidskapasitet. Noen symptomer er konsentrasjonsvansker, hjernetåke og svekket hukommelse. Flere overkompenserer ved å jobbe mer og hardere.

– Det ligger også en selvkritikk i det. Mange opplever seg ikke som så flink som man pleide, så det blir en negativ vurdering av egen situasjon, sier Amble.

Harddisken er full

Villa Sana, som Amble leder, er en seksjon av Modum Bad som tilbyr kurs og rådgivning for leger, tannleger, sykepleiere og sosialarbeidere, for å forebygge utbrenthet.

Gry Stålsett er spesialpsykolog ved Modum Bad og førsteamanuensis MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. Hun er en av Norges fremste eksperter på skam, og er også tilknyttet arbeidet på Villa Sana.

– Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle, sier hun til Psykologisk.no.

– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse, fortsetter hun.

Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.

– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.

Amble legger til at flere sier de slutter med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.

– Som regel ryker det først hjemme, og så på jobb, sier hun.

Destruktive mestringsstrategier

Det finnes flere vanlige mestringsstrategier folk tyr til når de begynner å føle seg utbrente. Problemet er at mange av dem er destruktive fremfor lønnsomme.

– Det ene er ønsketenkning, altså at man tenker at symptomene vil gå over av seg selv, om man bare jobber litt hardere eller leser litt mer, sier Amble.

En annen strategi er selvkritikk. Mange vender blikket innover, og skylder på seg selv for at de har de symptomene de har.

– En tredje strategi er unnvikelse, for eksempel at man tar smertestillende eller beroligende medisiner, eller kanskje prøver å roe seg med alkohol om man har spenninger i kroppen eller vondt i skuldrene. Problemet med slike mestringsstrategier, er at de ikke fungerer i lengden, selv om det føles hjelpsomt i øyeblikket.

En strategi som faktisk fungerer, er derimot å benytte seg av sitt sosiale nettverk. Stålsett understreker at å snakke med de man har rundt seg, ofte er forebyggende.

– Man kan begynne med de nærmeste, så man etter hvert våger å ta det opp på jobb. Det er lurt å snakke med nærmeste leder om hvordan man har det, så kan man dele forventninger og finne strategier for å forhindre at det blir verre.

Hvem er mest utsatt?

Amble og Stålsett har mest erfaring med utbrenthet blant helsepersonell, men de mener at det kan forekomme uavhengig av yrkesgruppe.

– En faktor som øker risikoen for utbrenthet på arbeidsplassen, er om det er en skeivfordeling mellom tilgjengelige menneskelige og kapasitetsmessige ressurser, og oppgavene som skal utføres, forklarer Amble.

Må de ansatte for eksempel ta på seg langt flere og andre oppgaver enn hva man bør forvente, for eksempel fordi jobben har nedbemannet, øker det sjansen for at de blir utbrent.

– Det er også forsket på personlighetstrekk, som empati, grundighet, ansvarsfullhet og omsorgsevne, som gjør en mer utsatt for å bli utbrent. Disse ser vi hos en del helsepersonell, og de er viktige for jobben for de gjør. Samtidig gjør disse trekkene det vanskeligere å sette grenser, og lettere å strekke seg lenger og ta andres lidelser innover seg, fortsetter hun.

Veien tilbake til jobb

Både Amble og Stålsett tror bevisstgjøring er viktig for å forebygge utbrenthet.

Det gjelder både at flere blir klar over de tidlige faresignalene, men også at man blir kjent med seg selv og sine egne tendenser.

– Det er lurt å ta et skritt tilbake, og se seg om etter andre ting som gir glede enn bare arbeidslivet, sier Stålsett, og legger til:

– Det kan være musikk, natur, å lese en bok eller sløve med en film. Uansett bør det være noe man kan fylle tiden med, som man ser frem til og får energi av.

For mange som blir utbrente, kan en sykmelding være nødvendig. Studier på leger viser også at de som var heltidssykmeldte en periode hadde større sjanse for å komme tilbake til jobb, fremfor de som var deltidssykmeldte.

– Hvis man er heldig og får snakket ut, er det mange som kommer ut av en sykmelding med et litt annet verdisyn. Utbrenthet handler ikke bare om at man trenger tid til å komme seg, men også at man bør gjøre noen justeringer. Å bli utbrent er et kraftig signal fra kroppen, og det er noe man kan lære av, avslutter Gry Stålsett.

Siste saker

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor er det høyt sykefravær i hjemmetjenesten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Papir er tålmodigere enn mennesker

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Har Maslows behovspyramide noe for seg i et moderne Norge?

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Hva gikk galt for
                                                  sosialpsykologien?

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Monologiske mennesker

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Jonas Sundquist

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023