• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

To måter å gi tilbakemelding på: Enkel og spesifisert feedback

Vi liker å få spesifisert feedback fordi det hjelper oss til å bli mer bevisst på styrker hos oss selv, skriver Guro Øiestad i boken «Gi og motta tilbakemeldinger».

FEEDBACK: Det varmer ekstra mye når folk bruker superlativer, og du merker at de mener det, skriver Guro Øiestad i dette utdraget fra boken «Gi og motta tilbakemeldinger» (Gyldendal Akademisk, 2019). Foto: Gino Crescoli, Pixabay.

Guro Øiestad

Sist oppdatert: 27.09.20  |  Publisert: 02.12.19

Gi og motta tilbakemeldinger: Om å bygge hverandre
Guro Øiestad
Gyldendal Akademisk, 2019
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Guro Øiestad

Guro Øiestad er forfatter, psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Hun arbeider som universitetslektor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har privatpraksis i psykologfellesskapet Angst og jubel. I tillegg driver hun kurs og foredragsvirksomhet.

En tilbakemelding kan være vanskelig å gi og krevende å ta imot. Du lurer kanskje på hvordan du kan gi kollegaen din konstruktiv kritikk som gjør at samarbeidet løsner.

Enkel feedback er alle de små tingene vi sier og gjør for å støtte hverandre: Du gir helt kort uttrykk for at du har tro på noen eller at du liker noe.

Enkel feedback gis ofte nonverbalt, som en tommel opp fra korpsdirigenten når Truls endelig treffer tonen med trompeten sin.

Eller som et nesten umerkelig lite nikk fra kollegaen når Liv tør å sette fingeren på et vanskelig punkt på avdelingsmøtet. Eller verbalt, som det å rope til laget idet de går på fotballbanen for å spille kamp: «Dette får dere til, jeg har tro på dere!»

Eller til en venninne: «Den kjolen var nydelig til deg!» Eller til en annen venninne: «Helt rå den nye bilen din!» Og til en kollega: «Bra jobba.» Svært ofte fungerer dette bra, vi får kort og konsist formidlet at vi ser, har tiltro og verdsetter.

Sterke ord gir større kick

En måte å gjøre enkel feedback ekstra virksom på, er å ta i bruk superlativer, vel å merke hvis du kan stå inne for det, altså sterke ord som glimrende, genial, super etc. Det varmer ekstra mye når folk bruker superlativer, og du merker at de mener det. Det gir et større kick å høre «Du er en fantastisk ressurs for avdelingen!» enn «Du bidrar bra».

Men noen ganger vil enkel feedback virke litt «hul», den mangler tyngde eller framstår som lite troverdig, kanskje fordi man trenger mer innhold, hvorfor er det bra?

Jeg erfarte dette da jeg var på utstillingen til en bekjent som for første gang stilte ut bilder hun hadde malt. Jeg gikk rundt i lokalet mens hun var til stede. Da jeg for tredje gang hadde sagt høyt at «Det var et fint bilde», hørte jeg selv at det ble litt tomt.

Det var først da jeg stoppet opp og beskrev helt konkret hva jeg likte ved et bilde, at kunstneren reagerte og tydelig ble glad. Spesifiseringene fylte ut tomrommet, feedbacken ble rikere og mer troverdig.

Fordelen ved spesifisert feedback

Spesifisert feedback er å fortelle en annen hvorfor du liker eller har tiltro til noe hos ham eller henne. Et eksempel kan være lederen som har en samtale med en medarbeider i forbindelse med et lønnstillegg:

Den viktigste grunnen til at du får et bra lønnstillegg nå, er din helt spesielle evne til å følge opp kundene. Jeg har lagt merke til at du alltid har en tett og hyggelig kontakt med alle, fra begynnelse til slutt, også i tilfeller hvor kunden er såkalt vanskelig. Dette bidrar i stor grad til firmaets gode rykte, og du er nok den som bidrar mest.

Det er sikkert en blanding av dine gode sosiale evner og at du ser ut til å ha bestemt deg for at kundekontakt er en viktig del av jobben, og det er det jo.

Den ansatte får her informasjon om hva som blir spesielt satt pris på.

Det er godt å få høre at man gjør en god jobb, og det er enda bedre å få informasjon om hva andre synes du gjør bra eller spesielt bra, det gir næring til selvtilliten og motiverer til videre innsats.

Det er som om vi ser ting enda tydeligere når andre peker på dem.

Tilbakemelding gjør oss mer bevisst

Spesifisert feedback kan også bidra til å gjøre en person mer bevisst sin egen kompetanse, uten at hun eller han nødvendigvis har prestert noe i utgangspunktet. Her er et eksempel:

En ung mor hjalp sønnen på fem–seks år med å lære å sykle. Som alle andre barn strevde han med å finne balansen og falt av sykkelen flere ganger. Han ble sinna, sparket i sykkelen og ville gi opp. Mammaen gikk bort til ham og sa med engasjert stemme: «Bendik, jeg er helt sikker på at du vil få til å sykle hvis du øver deg litt til, og vet du hvorfor?»

«Nei,» sa gutten, fortsatt litt sint, men også nysgjerrig.

«Jo, tenk på alt du får til med kroppen din; du kan løpe, sparke fotball og klatre i trær og masse mer. Du er kjempesterk i beina. Du har god balanse, og det er viktig når man skal sykle på tohjulssykkel. Og så er du flink til å lære deg nye ting, tenk på alt det du har lært som du ikke kunne da du var mindre. Og en ting til: Jeg vet at du har veldig lyst til å sykle på den sykkelen, og det øker også sjansen for å få det til!»

Tilbakemelding kan gi oss nytt mot

Det som skjedde mens den kloke mammaen holdt denne lille talen, var at gutten stoppet opp og spisset ørene. Det er nemlig interessant når andre ramser opp dine fortreffeligheter.

Bendik hadde nok lært å sykle uansett. Men den spesifiserte tilbakemeldingen ga ham nytt mot til å prøve igjen der og da, i stedet for å gi opp.

Fordi han ble «matet» med informasjon om sin egen kompetanse, fikk han raskt tak i ny kraft og fornyet glede over å forsøke den vanskelige kunsten å sykle på to hjul.

Denne mammaen var flink til å komme på mange spesifiseringer. Men virkningen kan være god selv om vi bare kommer på en eller to: «Jeg er sikker på at du kommer til å klare å sykle, du som er så sterk i beina og flink til å lære deg nye ting!»

Spesifisert feedback kan også handle om enkle små ting: «Så flott at du fjernet den visne planten på pauserommet, her har vi sittet i lunsjpausen i dagevis og snakket om at noen må få kastet det monsteret av en diger død plante, uten at noen har løftet en finger, kult at du har handlekraft og bare gjør det!»

Spesifisering gir kjøtt på beinet

Å gi spesifisert feedback er å si: «Dette har jeg tro på at du vil få til, fordi …» eller «Jeg setter sånn pris på det du gjør, fordi …» eller «Jeg liker den/det fordi …». Fordi er det sentrale ordet ved at det innleder spesifiseringen.

Det er godt å få høre at man gjør en god jobb.

Å gi feedback på denne måten gir anledning til å utbrodere med eksempler og detaljer om hvorfor du har tiltro til den andres kompetanse eller evner og muligheter, så å si mate henne med informasjon om hva hun allerede kan eller har, som hun kanskje ikke er helt klar over selv.

Vi liker å få spesifisert feedback fordi det hjelper oss til å oppdage og bli mer bevisst styrker hos oss selv.

Spesifisert feedback fungerer mange ganger bedre enn enkel feedback fordi spesifiseringene gir kjøtt på beinet, slik at mottakeren helt konkret får informasjon og større tiltro til seg selv.

Og ikke minst, det gir en god følelse at andre ser og setter ord på dine styrker. Spesifisert feedback gir følelsen av å bli funnet som et mestrende individ.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025