• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Bokutdrag

To måter å gi tilbakemelding på: Enkel og spesifisert feedback

Vi liker å få spesifisert feedback fordi det hjelper oss til å bli mer bevisst på styrker hos oss selv, skriver Guro Øiestad i boken «Gi og motta tilbakemeldinger».

FEEDBACK: Det varmer ekstra mye når folk bruker superlativer, og du merker at de mener det, skriver Guro Øiestad i dette utdraget fra boken «Gi og motta tilbakemeldinger» (Gyldendal Akademisk, 2019). Foto: Gino Crescoli, Pixabay.

Guro Øiestad

Sist oppdatert: 27.09.20  Publisert: 02.12.19

Gi og motta tilbakemeldinger: Om å bygge hverandre
Guro Øiestad
Gyldendal Akademisk, 2019
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Guro Øiestad

Guro Øiestad er forfatter, psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Hun arbeider som universitetslektor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har privatpraksis i psykologfellesskapet Angst og jubel. I tillegg driver hun kurs og foredragsvirksomhet.

En tilbakemelding kan være vanskelig å gi og krevende å ta imot. Du lurer kanskje på hvordan du kan gi kollegaen din konstruktiv kritikk som gjør at samarbeidet løsner.

Enkel feedback er alle de små tingene vi sier og gjør for å støtte hverandre: Du gir helt kort uttrykk for at du har tro på noen eller at du liker noe.

Enkel feedback gis ofte nonverbalt, som en tommel opp fra korpsdirigenten når Truls endelig treffer tonen med trompeten sin.

Eller som et nesten umerkelig lite nikk fra kollegaen når Liv tør å sette fingeren på et vanskelig punkt på avdelingsmøtet. Eller verbalt, som det å rope til laget idet de går på fotballbanen for å spille kamp: «Dette får dere til, jeg har tro på dere!»

Eller til en venninne: «Den kjolen var nydelig til deg!» Eller til en annen venninne: «Helt rå den nye bilen din!» Og til en kollega: «Bra jobba.» Svært ofte fungerer dette bra, vi får kort og konsist formidlet at vi ser, har tiltro og verdsetter.

Sterke ord gir større kick

En måte å gjøre enkel feedback ekstra virksom på, er å ta i bruk superlativer, vel å merke hvis du kan stå inne for det, altså sterke ord som glimrende, genial, super etc. Det varmer ekstra mye når folk bruker superlativer, og du merker at de mener det. Det gir et større kick å høre «Du er en fantastisk ressurs for avdelingen!» enn «Du bidrar bra».

Men noen ganger vil enkel feedback virke litt «hul», den mangler tyngde eller framstår som lite troverdig, kanskje fordi man trenger mer innhold, hvorfor er det bra?

Jeg erfarte dette da jeg var på utstillingen til en bekjent som for første gang stilte ut bilder hun hadde malt. Jeg gikk rundt i lokalet mens hun var til stede. Da jeg for tredje gang hadde sagt høyt at «Det var et fint bilde», hørte jeg selv at det ble litt tomt.

Det var først da jeg stoppet opp og beskrev helt konkret hva jeg likte ved et bilde, at kunstneren reagerte og tydelig ble glad. Spesifiseringene fylte ut tomrommet, feedbacken ble rikere og mer troverdig.

Fordelen ved spesifisert feedback

Spesifisert feedback er å fortelle en annen hvorfor du liker eller har tiltro til noe hos ham eller henne. Et eksempel kan være lederen som har en samtale med en medarbeider i forbindelse med et lønnstillegg:

Den viktigste grunnen til at du får et bra lønnstillegg nå, er din helt spesielle evne til å følge opp kundene. Jeg har lagt merke til at du alltid har en tett og hyggelig kontakt med alle, fra begynnelse til slutt, også i tilfeller hvor kunden er såkalt vanskelig. Dette bidrar i stor grad til firmaets gode rykte, og du er nok den som bidrar mest.

Det er sikkert en blanding av dine gode sosiale evner og at du ser ut til å ha bestemt deg for at kundekontakt er en viktig del av jobben, og det er det jo.

Den ansatte får her informasjon om hva som blir spesielt satt pris på.

Det er godt å få høre at man gjør en god jobb, og det er enda bedre å få informasjon om hva andre synes du gjør bra eller spesielt bra, det gir næring til selvtilliten og motiverer til videre innsats.

Det er som om vi ser ting enda tydeligere når andre peker på dem.

Tilbakemelding gjør oss mer bevisst

Spesifisert feedback kan også bidra til å gjøre en person mer bevisst sin egen kompetanse, uten at hun eller han nødvendigvis har prestert noe i utgangspunktet. Her er et eksempel:

En ung mor hjalp sønnen på fem–seks år med å lære å sykle. Som alle andre barn strevde han med å finne balansen og falt av sykkelen flere ganger. Han ble sinna, sparket i sykkelen og ville gi opp. Mammaen gikk bort til ham og sa med engasjert stemme: «Bendik, jeg er helt sikker på at du vil få til å sykle hvis du øver deg litt til, og vet du hvorfor?»

«Nei,» sa gutten, fortsatt litt sint, men også nysgjerrig.

«Jo, tenk på alt du får til med kroppen din; du kan løpe, sparke fotball og klatre i trær og masse mer. Du er kjempesterk i beina. Du har god balanse, og det er viktig når man skal sykle på tohjulssykkel. Og så er du flink til å lære deg nye ting, tenk på alt det du har lært som du ikke kunne da du var mindre. Og en ting til: Jeg vet at du har veldig lyst til å sykle på den sykkelen, og det øker også sjansen for å få det til!»

Tilbakemelding kan gi oss nytt mot

Det som skjedde mens den kloke mammaen holdt denne lille talen, var at gutten stoppet opp og spisset ørene. Det er nemlig interessant når andre ramser opp dine fortreffeligheter.

Bendik hadde nok lært å sykle uansett. Men den spesifiserte tilbakemeldingen ga ham nytt mot til å prøve igjen der og da, i stedet for å gi opp.

Fordi han ble «matet» med informasjon om sin egen kompetanse, fikk han raskt tak i ny kraft og fornyet glede over å forsøke den vanskelige kunsten å sykle på to hjul.

Denne mammaen var flink til å komme på mange spesifiseringer. Men virkningen kan være god selv om vi bare kommer på en eller to: «Jeg er sikker på at du kommer til å klare å sykle, du som er så sterk i beina og flink til å lære deg nye ting!»

Spesifisert feedback kan også handle om enkle små ting: «Så flott at du fjernet den visne planten på pauserommet, her har vi sittet i lunsjpausen i dagevis og snakket om at noen må få kastet det monsteret av en diger død plante, uten at noen har løftet en finger, kult at du har handlekraft og bare gjør det!»

Spesifisering gir kjøtt på beinet

Å gi spesifisert feedback er å si: «Dette har jeg tro på at du vil få til, fordi …» eller «Jeg setter sånn pris på det du gjør, fordi …» eller «Jeg liker den/det fordi …». Fordi er det sentrale ordet ved at det innleder spesifiseringen.

Det er godt å få høre at man gjør en god jobb.

Å gi feedback på denne måten gir anledning til å utbrodere med eksempler og detaljer om hvorfor du har tiltro til den andres kompetanse eller evner og muligheter, så å si mate henne med informasjon om hva hun allerede kan eller har, som hun kanskje ikke er helt klar over selv.

Vi liker å få spesifisert feedback fordi det hjelper oss til å oppdage og bli mer bevisst styrker hos oss selv.

Spesifisert feedback fungerer mange ganger bedre enn enkel feedback fordi spesifiseringene gir kjøtt på beinet, slik at mottakeren helt konkret får informasjon og større tiltro til seg selv.

Og ikke minst, det gir en god følelse at andre ser og setter ord på dine styrker. Spesifisert feedback gir følelsen av å bli funnet som et mestrende individ.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Ei ulik hand å halde i

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Et giftig stikk

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Albert Åberg og fantasiens kraft

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kampen om drømmepartneren

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Er keiseren naken eller ikke?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Milgrams autoritetsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Guro Øiestad

                          Guro Øiestad er forfatter, psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Hun arbeider som universitetslektor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har privatpraksis i psykologfellesskapet Angst og jubel. I tillegg driver hun kurs og foredragsvirksomhet.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021