• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mannen med posen

Hver eneste førjul dukker denne hendelsen opp i tankene mine. For meg illustrerer den at små situasjoner kan romme stor kompleksitet, skriver Henriette Kaasa Ringheim.

FØRJULSMINNE: Hvem har venner som ringer? Hvem har familie som kommer på besøk? Det var rett og slett vondt å se hvordan jula forsterket de forskjellene som vi i personalet så hele året, skriver Henriette Kaasa Ringheim. Foto: TanteTati, Pixabay.

Henriette Kaasa Ringheim

Sist oppdatert: 22.12.19  |  Publisert: 22.12.19

Forfatterinfo

Henriette Kaasa Ringheim

Henriette Kaasa Ringheim jobber som psykologisk rådgiver i bedriftshelse­tjenesten og driver med foredragsvirksomhet. Hun har tidligere jobbet i psykisk helsevern og politiet.

Det var en perfekt førjulsdag og to dager til julaften. Da jeg kjørte opp bakken til den psykiatriske institusjonen der jeg jobbet, falt det store snøflak ned på bilruta. I vinduene hang pepperkakehjertene som pasientene hadde bakt noen dager før – noen av dem var spist litt av, og synet av dem fikk meg til å smile.

Jeg både gledet og gruet meg til jobb. Jeg gledet meg på mange av pasientenes vegne, de skulle hjem til familien sin og gledet seg stort til det. Jula gjør noe med mange av oss, og det hadde vært mange gode samtaler om julas innhold og budskap de siste dagene.

En pasient hadde kjøpt en gave til et småsøsken og gledet seg masse til å gi den, en annen hadde ikke sett familien på lenge og gledet seg til stemningen på julaften. Men så var det noen av pasientene som ble stillere enn vanlig i denne tiden. De trakk seg unna, holdt seg på rommet og virket mutte.

Ensomhet og kjærlighet

Særlig en av pasientene, «Lars», hadde vært lite meddelsom dagen før. Flere av mine erfarne kolleger hadde merket seg at han hadde virket nedstemt, og de antok at det kunne ha å gjøre med at han var en av de som skulle feire jul på avdelingen. Han hadde heller ikke hatt besøk.

En av kollegaene mine, en hjertevarm psykiatrisk sykepleier, hadde lagt stor flid i å finne en fin gave fra avdelingen til pasienten, slik at han også skulle ha noe å åpne på julaften. Jeg kjente at det stakk i hjertet.

Denne pasienten var som oftest ensom, og det hadde mye med sykdommen hans å gjøre. Symptomene hans var krevende å forholde seg til for de som kom ham nær. Samtidig snakket han ofte om ensomhet og kjærlighet, og savnet etter gjensidighet.

«Du er hyggelig, du, men du får jo tross alt betalt for å jobbe her og er ikke her for å være vennen min», kunne han si til meg når vi snakket sammen. Om jeg lyktes i å overbevise ham om at jeg faktisk brydde meg, vil jeg nok aldri få vite.

Hodet gikk på høygir

Det var god stemning på avdelingen, men akkurat som dagen før var denne pasienten på utsiden. Flere av medpasientene skulle reise hjem, det var pakking og avskjedsklemmer. Flere av oss forsøkte å få ham med på noe, han fikk tilbud om alt mulig vi tenkte kunne friste og bidra til litt glede.

Men han ville bare være alene. Det var rett og slett vondt å se hvordan jula forsterket de forskjellene som vi i personalet så hele året: Hvem har et sosialt nettverk? Hvem har familie som kommer på besøk? Hvem har venner som ringer?

Litt utpå dagen ringte det på døren. Jeg gikk ned for å låse opp, og der sto en eldre mann med en bærepose. I posen lå en gave med julepapir og hyssing. «Jeg er broren til Lars, og her er en julegave til ham. Kan du ta den med for meg?».

Øyeblikket som fulgte husker jeg krystallklart: Armen min sluttet rett og slett å fungere, mens hodet gikk på høygir.

Jeg forstod jo at jeg egentlig burde ta imot posen, ønske ham god jul og si at vi skulle ta godt vare på broren hans i jula. Å skape trygghet hos pårørende er viktig. Men så tenkte jeg på Lars og det nedstemte humøret hans de siste dagene og ensomheten som nærmest lyste av ham.

Jeg kikket på broren og nølte. Jeg syntes jeg kunne se både dårlig samvittighet, motvilje, skam og frustrasjon i blikket hans på en gang.

Jeg sa: «Det ville betydd veldig mye for ham om du ville levere den selv».

Jeg holdt blikket hans, men han så bort og ristet på hodet. «Jeg vet det…, men jeg orker ikke», sa han lavt.

Jeg nølte igjen. Alle disse tankene, alle disse avveiningene om alt fra taushetsplikt til respekt for andres grenser, kvernet i hodet mitt. «Det skjønner jeg godt. Broren din er ikke den enkleste å snakke med. Men hva hvis jeg blir med, og vi setter en maksgrense på ti minutter på forhånd? Jeg vil ikke presse deg, men jeg skulle så gjerne ønske at du ville bli med opp».

Han nikket. «Greit, sa han lavt.

Med posen i hånden

Jeg viste ham inn på besøksrommet og gikk inn på avdelingen for å hente pasienten. «Det er besøk til deg», sa jeg og smilte lurt.

«Er det presten?», svarte pasienten i halvveis alvor og halvveis spøk.

«Ingen har dødd», sa jeg, «men kom og se selv».

Da døra gikk opp og han fikk øye på broren, så rettet han seg opp. «Er det du som kommer!», sa han med en glede i stemmen jeg brått forstod at jeg ikke hadde hørt på flere dager.

De klemte hverandre og satt seg ned og småpratet. Jeg hentet kaffe og noen kaker og prøvde å være mest mulig usynlig. Praten fløt fint og stemningen var god. Etter ti minutter kikket broren på meg og ristet svakt på hodet da jeg kikket spørrende på klokka.

Han ble en liten stund til, så forklarte han at han måtte gå for å rekke en avtale. De klemte og ønsket hverandre god jul. Lars fikk gaven og holdt den varsomt i hendene. Jeg fulgte broren ned, takket ham for at han ville bli med opp, og beklaget det hvis jeg hadde presset ham. Han nikket og mumlet, og gikk ut døren – fortsatt med posen i hånden.

Minnet dukker opp hver førjul

Da jeg kom opp igjen, sto Lars sammen med flere personale og pasienter. «Jeg har hatt besøk av broren min», sa han og holdt fortsatt gaven i armene. Han var synlig stolt og glad. Det var umulig å se på ham uten å smile. Han slapp ikke gaven før han varsomt la den under juletreet på spiserommet. Synet av den voksne mannen som danderte julegaven sin og strøk varsomt over julepapiret står fortsatt levende for meg.

Mange år senere er dette minnet fortsatt sterkt og det dukker opp hver eneste førjul.

Tenk at et så kort menneske­møte kan være den største gaven man kan gi til noen til jul.

Jeg husker alle tankene som kvernet etterpå – gjorde jeg det riktige? Utsatte jeg broren for for mye press? Hvor mye ubehag skal man tåle for en annens glede? Hva om broren ikke ville komme tilbake fordi han var redd for å bli presset til noe han ikke var innstilt på? Var dette det beste eller det verste jeg gjorde den dagen?

Tenk at en så kort interaksjon kan romme så mange dimensjoner.

Og tenk at et så kort menneskemøte kan være den største gaven man kan gi til noen til jul.

Redaksjonen anbefaler

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025