• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Juss

Jussen psykologer bør kunne når jobben nedbemanner

En nedbemanning rammer både arbeidstakere og arbeidsmiljøet hardt. Psykologer som ansetter eller har personalansvar, bør merke seg at det finnes klare, juridiske føringer for hvordan man nedbemanner, sier advokat Ole André Oftebro.

ARBEIDSRETT: Psykologer med arbeidsgiveransvar, eller som jobber med arbeidstakere i organisasjoner, bør kunne en del grunnleggende arbeidsrett ved en nedbemanning, sier advokat Ole André Oftebro. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 04.06.20  |  Publisert: 17.12.19

Omstillinger er krevende og genererer som regel usikkerhet blant de ansatte, men i utgangspunktet er det opp til en virksomhet å selv bestemme hvordan den skal drives. Dette inkluderer hvor mange ansatte man skal ha – og om man eventuelt trenger å kvitte seg med noen.

Kunnskap om arbeidsrett kan forebygge konflikter på arbeidsplassen, og være gull verdt for fagfolk som jobber innenfor feltet arbeids- og organisasjonspsykologi.

– Hvis bedriften ønsker bedre fortjeneste, og det må skje på bekostning av antall ansatte, vil dette utgjøre saklig grunnlag for oppsigelse, sier advokat Ole André Oftebro ved Advokatfirmaet Ræder.

– Men når det kommer til selve nedbemanningsprosessen, er det strengt regulert hvordan det skal skje, legger han til.

Det er nemlig flere hensyn som må tas om en bedrift skal nedbemanne. Og følges ikke disse, kan det gå rettens vei.

Forretningsmessig begrunnet

– Det som oftest fører til nedbemanning, er misnøye med resultat, forklarer Oftebro.

Det kan enten være at virksomheten går i underskudd, eller ikke når resultatgraden man ønsker.

– Men det kan også ha andre grunner, som at man ønsker å prioritere annerledes, og dermed for eksempel legger ned en avdeling. Det er også et tegn i tiden at mange virksomheter outsourcer en del administrative tjenester. Hvis det ikke skjer en virksomhetsoverdragelse, vil det kunne føre til overtallighet.

Felles for alle nedbemanninger, er allikevel at de er forretningsmessig begrunnet, påpeker Oftebro. Domstolene er som regel veldig tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgivers vurderinger på dette området.

Slik er det ikke når det kommer til selve nedbemanningsprosessen.

– I motsetning til en vanlig oppsigelse, som knytter seg til hva en enkelt ansatt har gjort eller ikke, må man i en nedbemanning identifisere en utvelgelseskrets, sier Oftebro.

En utvelgelseskrets er altså den gruppen ansatte nedbemanningen skal gjelde. Som hovedregel gjelder det hele virksomheten, men det kan også koke ned til enkeltavdelinger eller organisatoriske enheter.

– Så må det oppstilles utvelgelseskriterier, og de må også være saklige. Dette er altså målestokken som hver enkelt skal måles opp mot.

Og her er det viktig å ikke tråkke feil.

Ikke nedbemann etter trynefaktor

Vesentlig for utvelgelseskriteriene, er at de er objektive og etterprøvbare. Oftebro sier de har sett saker hvor dette ikke har vært tilfellet.

– Vanlige kriterier er kompetanse, ansiennitet og sosiale hensyn. Det er i stor grad opp til virksomheten selv hvilke som bør veie tyngst.

I tariffbundede virksomheter skal ansiennitet alltid være med i vurderingens. Dette betyr ikke nødvendigvis at ansiennitet er avgjørende, og i IT-selskaper, finansinstitusjoner og andre kompetansebedrifter vil det ofte være saklig å legge stor vekt på kompetanse.

– En vanlig feil er å ha for subjektive kriterier, som i praksis handler om trynefaktor. Det kan være kriterier som «positivitet» eller «company spirit,» som er umulig å etterprøve på en objektiv måte.

Oftebro legger til at personlig egnethet kan være en objektiv faktor, men at det kommer an på virksomheten, og hvordan de begrunner dette.

– Er det for eksempel en servicebedrift, og en arbeidstaker ikke klarer å kommunisere, kan det vurderes som manglende personlig egnethet. Det samme gjelder om stillingen krever at man jobber i team, og arbeidstakeren ikke klarer å samarbeide, sier Oftebro, og fortsetter:

– Men ofte ser vi at arbeidsgivers vurdering munner ut i hvem de liker og ikke liker. Man synes gjerne den man liker best er bedre egnet, men dette er ikke en saklig nok begrunnelse i en nedbemanning.

Å kamuflere oppsigelser som nedbemanning

En annen misforståelse Oftebro ofte støter på, er at folk tror at om en stilling fjernes, forsvinner personen som hadde den.

– Det er feil fordi man skal foreta en utvelgelse uavhengig av stilling. I utgangspunktet skal kretsen omfatte alle i virksomheten, selv om det bare er én funksjon som avvikles. Hvis derimot en psykologklinikk skulle kutte ut resepsjonen, så er ikke resepsjonisten egnet til å ta noen av psykologenes jobber. Da må vedkommende i stedet vurderes opp mot sekretærer, eller andre administrativt ansatte.

I noen tilfeller er kompetansegapet så stort at den som har stillingen åpenbart må gå. Men sånn er det slett ikke alltid.

Og det heller ikke lov å bruke nedbemanning som en unnskyldning for å kvitte seg med ansatte man gjerne vil gi fyken uansett.

– Da skyter man seg selv i foten, for man hadde kanskje et godt oppsigelsesgrunnlag i utgangspunktet, men så kamuflerer man det som en nedbemanning, og da er ikke kriteriene saklige nok, eller utvelgelsen er ikke foretatt riktig.

Har krav om annet arbeid

Når en krets er valgt og kriteriene er satt, er det deretter opp til ledelsen å vurdere hver enkelt ansatt, for så å velge hvem som må gå.

Før var det vanlig å kun gi hver enkelt arbeidstaker en poengscore basert på kriteriene, men i dag er arbeidsgivere flinkere til å legge ved en skriftlig begrunnelse på hvert enkelt punkt.

Og prosessen stopper heller ikke der.

– Etter at man har gjort utvelgelsen og funnet de overtallige, plikter arbeidsgiver seg til å se etter annet, passende arbeid til arbeidstakeren, forklarer Oftebro.

Denne plikten strekker seg utover den kretsen som ble definert for utvelgelsen.

Viktig å ikke skjule informasjon

Om en bedrift har kontorer både i Oslo og Finnmark, og velger å legge ned kontoret i nord og utvide i hovedstaden, bør ledelsen tilby de ansatte ved finnmarkskontoret eventuelle ledige stillinger i Oslo. Forutsetningen er selvsagt at den eller de overtallige er kvalifisert til stillingene.

– I utgangspunktet har virksomheter lov til å nedbemanne på et område og samtidig trappe opp på et annet. Det kan for eksempel skyldes omprioriteringer i produksjon. Men om de som må gå har tilstrekkelig kompetanse i de nye stillingene, har de altså krav på et tilbud, sier Oftebro.

– En nedbemanningsoppsigelse er aldri tillat hvis det finnes annet, passende arbeid til vedkommende, legger han til.

Nedbemanninger kan ramme arbeidstakerne og arbeidsmiljøet hardt. Men selv om de kan føre til usikkerhet og selvhevdelse blant de ansatte, er de ikke en nedbemanning nødvendigvis urettferdig.

– Arbeidsgiver bør involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig i prosessen, og diskutere utvelgelseskrets og -kriterier med dem. Så er det viktig å ikke skjule informasjon fra arbeidstakerne, avslutter Ole André Oftebro.

Redaksjonen anbefaler

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025