• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hva er avspenning?

Avspenning handler om mye mer enn å få musklene til å slappe av, skriver Martin Bystad i boken «Avspenning».

AVSPENNING: Ved hjelp av avspenningsøvelser har jeg blitt en roligere person – helt gratis og uten bivirkninger, skriver Martin Bystad i dette utdraget fra boken «Avspenning» (Gyldendal Akademisk, 2019). Foto: Mohamed Hassan, Pixabay.

Martin Bystad

Sist oppdatert: 04.12.19  |  Publisert: 04.12.19

Avspenning
Martin Bystad
Gyldendal Akademisk, 2019
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Martin Bystad

Martin Bystad er psykologspesialist ved Alderspsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han er opptatt av helsepsykologi og sammenhengen mellom kropp og sinn. I flere år har han vært interessert i avspenning, stress og smerte. Bystad er forfatter av boken Avspenning.

Avspenning kalles ofte avslapning eller stressmestring – det handler om å vekke kroppens iboende evne til å slappe av.

Denne evnen har alle mennesker, men den må oftest vekkes ved regelmessig øvelse. Eksempler på avspenningsøvelser er pusteøvelser, autogen trening, progressiv avspenning, visualisering, meditasjon og mindfulness.

Ordet avspenning forbindes ofte med en bestemt øvelse der musklene vekselvis spennes og slapper av, men dette er bare en av mange ulike avspenningsøvelser. Jeg velger å bruke avspenning som et paraplybegrep for alle øvelser der hensikten er å oppnå avspenning og stressreduksjon.

Psykologisk leksikon beskriver avspenning som en «minking av spenning i muskulaturen». Dette betyr altså at avspenning gjør at musklene slapper bedre av. Jeg synes denne beskrivelsen blir litt for enkel. Avspenning handler om mye mer enn å få musklene til å slappe av.

Avspenning har et stort bruksområde og anvendes for eksempel innenfor idrettspsykologien og for å dempe kronisk stress, redusere eksamensangst, lindre kroniske smerter og så videre. Avspenningsteknikker kan altså brukes til en rekke ulike formål. For noen kan det rett og slett handle om velvære: De fleste er enige om at det er behagelig å slappe av.

Avspenningsøvelser gir mer velvære

Mange vegrer seg for å lære seg avspenning fordi det virker vanskelig, tidkrevende, at man må delta på dyre kurs, eller at det assosieres med new age eller noe alternativt. Mange tror også at avspenning kun kan gjøres liggende, på en spesiell type matte med et teppe over seg. Men faktisk kan avspenning gjøres de fleste steder.

Da jeg skrev boken «Avspenning», tok jeg ofte pauser der jeg gjorde korte avspenningsøvelser foran datamaskinen. Å drive regelmessig med avspenning er helt gratis, innebærer ingen bivirkninger og er helsefremmende. Faktisk er de fleste øvelsene enkle å lære seg. Avspenning er ikke noe mystisk eller alternativt. Flere studier har bekreftet effekten av avspenning. Mange fysioterapeuter, leger, psykologer, sykepleiere og andre helsearbeidere bruker avspenning i sitt arbeid med pasienter.

Jeg har høstet noen positive erfaringer med avspenning, for å oppnå velvære og dempe stress. Jeg er egentlig en person som lett lar meg stresse, og som fort blir engasjert. Ved hjelp av ulike avspenningsøvelser har jeg klart å oppnå mer ro og bedre stressmestringsevne enn jeg hadde før. Jeg har rett og slett blitt en roligere person.

Selvsagt kan jeg fortsatt føle stress, men jeg lar meg ikke lenger overmanne av en stressende situasjon. Og når det ikke er noen grunn til å stresse (for eksempel når jeg går en tur eller spiser en god middag), så slapper jeg bedre av enn jeg gjorde før, fordi jeg har drevet med avspenning regelmessig over tid.

Avspenningsøvelser motvirker stress og uro

For flere år siden la jeg på meg mange kilo. Jeg spiste for mye søtsaker og snacks. En stressende hverdag gjorde det vanskelig for meg å ta de nødvendige grepene for å gå ned i vekt. Utallige ganger forsøkte jeg å kutte ut godteri, boller og brus. Resultatet ble alltid kortvarig, fordi jeg raskt fikk et sterkt søtsug. Hver gang jeg gikk i butikken, kom jeg hjem med mye mer godteri enn planlagt.

Søtsuget mitt skyldtes stress. Jeg følte alltid at jeg hadde så mye å gjøre, og selv små bagateller stresset meg. Når jeg var stresset, følte jeg alltid at jeg fortjente å kose meg litt ekstra. Jeg bestemte meg for å gjøre en avspenningsøvelse hver kveld før jeg la meg. Jeg brukte ti minutter på dette, uansett om jeg hadde lyst eller ikke.

Etter flere uker med daglig avspenning klarte jeg å dempe stresset. Søtsuget begynte gradvis å minke, og jeg klarte å kutte ned på usunn mat. Jeg klarte å gå ned de kiloene i vekt som jeg ønsket.

For meg ble avspenning en måte å dempe stress på, noe som gjorde at søtsuget ble mindre. Videre gjorde avspenningen at jeg ikke lenger ble stresset av bagateller, samtidig som jeg merket en økt form for velvære.

I tillegg merket jeg at jeg sov bedre om natten.

En ferdighet som kan trenes opp

Jeg erfarte også nytten av avspenning da jeg var student. Jeg ønsket å bli psykolog. For å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi måtte jeg kun ha toppkarakterer fra årsstudiet i faget. Jeg var litt over middels skoleflink, men hadde nesten aldri hatt karakterer i toppsjiktet.

Folk smilte til meg (og sikkert av meg) når jeg fortalte at jeg skulle komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Jeg hadde lagt listen høyt og hadde noe å bevise – både for meg selv og de rundt meg. Jeg var motivert, men samtidig redd for å mislykkes. Derfor kjente jeg på et voldsomt stress i flere måneder før jeg skulle ta de avgjørende eksamener.

Jeg hadde lært avspenning på et kurs noen år tidligere. For å klare å konsentrere meg, kjenne mer ro og få nok søvn slik at jeg kunne gjennomføre studiene, bestemte jeg meg for å praktisere avspenning regelmessig.

Jeg bruker avspenning spesielt i perioder med litt ekstra stress.

Etter hvert følte jeg meg mye roligere og klarte å prestere på mitt aller beste på eksamen. Jeg var aldri plaget av stressymptomer (muskelplager, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser) i eksamensperioden. Gjennom mine seks år som student erfarte jeg at jeg presterte best når jeg praktiserte avspenning før eksamen.

Nå bruker jeg avspenning litt sporadisk, spesielt i perioder med litt ekstra stress. Noen ganger bruker jeg avspenning fordi det er behagelig, en form for velvære. Jeg har lært meg noen avspenningsøvelser godt, noe som gjør det lett for meg å bruke dem når det trengs.

Avspenning trenger ikke å være som en livsstil eller et regime som må praktiseres over en bestemt tid hver dag resten av livet, men kan betraktes som en ferdighet som må beherskes.

Redaksjonen anbefaler

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025