• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Har me utvikla for rigide forventingar til livet?

Eg lurer på om det i dag skal mindre til for å vippe oss av pinnen enn tidlegare, skriv Rebin Badkan, kommunepsykolog i Aurskog-Høland kommune.

AKSEPT: Ved å øve oss på å ha det akkurat sånn som me har det, kan me få eit sunnare og meir avslappa forhold til dei store tema i livet, skriv Rebin Badkan. Foto: Klara Kristina, Flickr.

Rebin Badkan

Sist oppdatert: 13.12.19  |  Publisert: 13.12.19

Forfatterinfo

Rebin Badkan

Rebin Badkan er psykolog ved enhet for rus og psykisk helse i Halden kommune. Under studietiden jobbet han som markedskonsulent i bransjeavisen Psykologisk.no.

Mykje av min jobb som psykolog er å normalisere reaksjonar og opplevingar. I staden for å snakke om tristheit, uro og angst som uvelkomne kjensler som må fjernast, fortel eg ofte at slike opplevingar er normale.

Mange søkjer helsehjelp hos ein terapeut med føremål om å bli kvitt ubehagelege kjensler. Denne forventinga trur eg er i takt med den lite hensiktsmessige haldninga samfunnet har til kva livet inneber.

Eg lurer på om det i dag skal mindre til for å vippe oss av pinnen enn tidlegare. Eg undrar meg over om me i dagens samfunn i Noreg har blitt for sensitive for belastingar i livet på grunn av ei forventing om å ha det godt til ein kvar tid.

Ein viktig grunn til dette er at me stort sett har det trygt, godt og føreseieleg i Noreg. Likevel har me utvikla rigide forventingar som ikkje samsvarer med livets premiss, der både smerte og ubehag inngår som naturlege delar.

Mange føler dei lever i ei tidsklemme, der tida ikkje strekk til for å utføre kvardagens gjeremål. Paradoksalt nok jobbar me i dag mindre enn me gjorde før, og me har fleire rettar enn nokon gong, med blant anna arbeidsmiljølova som står sterkt. Til tross for at forholda ligg godt til rette for at me skal ha det godt, skal det det lite til før me kjem i ubalanse.

Eit smertefritt liv?

Eg trur samfunnet er med på å forsterke illusjonen om eit smertefritt liv. Nettavisene florerer med saker av typen «slik kan du bli kvitt depresjonen», og på sosiale medium blir me presentert for glansbilete av liva til både venner og kjendisar.

Eit slikt medieinnhald bidrar sannsynlegvis til å oppretthalde tanken om at ein til ein kvar tid skal ha det godt, og at ubehagelege kjensler og tankar er noko me bør kvitte oss med – og det kjapt. Mange vil truleg kjenne på «slik burde eg ikkje ha det, eg må bli kvitt smerta og ubehaget», når det i realiteten er mange menneskje som kjenner på det same.

Under følgjer fire eksempel på hendingar og opplevingar mange vil kjenne seg igjen i:

  1. Du kranglar med kjærasten og blir lei deg
  2. Du har ein konflikt på jobben og blir sint
  3. Du held ein presentasjon på skulen eller på jobb og kjenner på angst
  4. Du er småbarnsmor eller -far og er trist over at du ikkje får nok tid til å vere kjærastar

Alle desse eksempla kan gjere at me kjenner på tendensen til å ville bli kvitt vonde og vanskelege kjensler. Dette skjer til tross for at dette er heilt vanlege og kvardagslege opplevingar, med heilt vanlege kjenslemessige reaksjonar.

Likevel tolkast dei ofte som uvanlege og uønska. Dei vonde og vanskelege kjenslene kan også medføre ei tilbøyelegheit til å ville ta ein «pause» frå ubehaget, for eksempel ved å ikkje rydde opp i konfliktar, unngå og undertrykke eige ubehag, eller sjukmelde seg frå jobb. Men denne typen pausar frå ubehag vil sannsynlegvis medføre enda meir ubehag, smerte, og liding. Og kva skal me gjere i staden for?

Vi kjenner alle på ubehag

Eg meiner at me bør justere på forventingane og heller akseptere motstanden og belastinga me kjenner på, i staden for å kjempe imot. Me må fortsette å leve vårt vanlege liv med smerte og ubehag.

I nyare terapiformer – blant anna aksept- og forpliktelsesterapi og mindfulness-baserte terapiformer – er det å akseptere ein meir sentral terapikomponent enn i meir tradisjonelle terapiformer. Eg trur at denne vektlegginga er høgst tidsaktuell og nødvendig.

Me må i mykje større grad akseptere våre opplevingar i staden for å prøve å fjerne eller endre dei. Ved å øve oss på å ha det akkurat sånn som me har det og ikkje forsøke å fjerne ubehagelege tankar og kjensler, kan me få eit sunnare og meir avslappa forhold til dei store tema i livet, som ubehag, konfliktar, døden, osv.

Aksept er likevel ikkje synonymt med å like. Det handlar ikkje om å like ubehagelege ting som skjer eller å like at ein har det vondt, men om å tillate seg sjølv å ha det slik ein har det.

Alle kjenner på ubehag innimellom – det er normalt. Det betyr derimot ikkje at me bør stille oss passive til utfordringane i livet, men at me forsonar oss med at vonde ting skjer, samtidig som me rettar merksemda mot verdiar og aktivitetar som er viktige for oss.

Eit eksempel på dette er viss du føler deg nedstemt i ein periode og unngår å bruke tid på å aktivitetar du tidlegare brukte tid på. Du vil kanskje unngå å trene og vere sosial, sjølv om dette er viktige aktivitetar for deg. Du tenkjer heller at tristheita må fjernast før du kan gjenoppta vanleg aktivitet igjen. Dette impliserer ei forventing om at ein ikkje kan fungere med tristheit. Mitt råd vil derfor vere å trene og vere sosial til tross for at ein trist.

Vi bør øve på å forvente og akseptere «støy» i livet

Så, korleis kan me takle vonde og vanskelege hendingar og opplevingar? Ved å øve oss. Og det er to ting eg trur dagens samfunn altfor ofte gløymer:

  1. Å øve på å sjå det fellesmenneskelege i smerte og ubehag, som ein naturleg del av livet: alle menneskje har det vondt innimellom, sjølv om dei ikkje publiserer det på Instagram eller Facebook.
  2. Å øve på aksept: å leve med ubehagelege tankar, fysiske smerter, sorg, angst, osv.

Ein metafor som blir brukt i aksept- og forpliktelsesterapi er å førestille seg tankar som passasjerar på ein buss.

Passasjerane bråkar, synger og skapar støy.

Førestill deg tankar som passasjerar på ein buss.

Om passasjerane gjer alt dette, kan du ikkje styre, men du kan bestemme korleis du reagerer på det. Du kan tillate passasjerane å bråke, syngje og skape støy, og samtidig velje å rette merksemda di mot vegen.

I dag trur eg me i altfor stor grad stoppar bussen og forsøkjer å fjerne passasjerar utan grunn, når me ville ha hatt meir nytte av å både forvente og akseptere støy på bussen.

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025