• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Flyr du også litt for nærme solen?

Hvis du mister balansen mellom for mye og for lite, risikerer du å krasjlande. Skjebnen til den greske sagnfiguren Ikaros forteller oss hvor viktig det er å finne vår egen gyldne middelvei i livet, skriver Eirik Hørthe.

ET VELBALANSERT LIV: Når du tar hensyn til ditt eget balansepunkt, kan du gjennomføre de mest utrolige ting, skriver Eirik Hørthe. Illustrasjon: Eirik Hørthe.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 10.12.19

Det er en solfylt dag på den greske øya Samos1. En gjeter tørker svette fra pannen og lener seg over halskroken på gjeterstaven sin. Nå får han øye på to skikkelser som svever gjennom luften. Gjeteren gnir seg i øynene mens skikkelsene beveger seg nærmere.

Han kan se dem tydeligere nå. Det ser ut som en ung gutt og en eldre mann. Kroppene deres er menneskelignende, men de er ikke mennesker, de har vinger der hvor armene deres skulle ha vært. Plutselig begynner den unge gutten å kave i lufta. Vingene hans har forsvunnet, og han raser nedover mot bakken. Vannflaten brytes med et smell idet den unge kroppen treffer Middelhavet og begynner å synke nedover i dypet.

Det var slik de greske skjebnegudinnene hadde spunnet livstråden til den mytologiske karakteren Ikaros. Hva i all verden hadde den unge gutten gjort for å fortjene en slik plutselig og dramatisk død?

Den verste synden

Ikaros var sønn av Daidalos, et av de største universalgeniene i gresk mytologi. Daidalos og Ikaros ble hold til fange på den greske øyen Kreta. I et forsøk på å flykte fra øya hadde Daidalos konstruert to sett med vinger av voks og fuglefjær. Han advarte sønnen sin: «Husk, at du altid skal flyve i midten, Icarus, så at du ikke går enten for lavt og får vingene vædet av bølgen, eller for højt, så den svides av solen! Flyv midt imellem de to!» (Ovidus Nasio & Due, 1989, s. 246.)

Ikaros, ung og overmodig som han var, trosset rådet fra faren sin. Han fløy høyere og høyere, beruset av sin gudelignende erobring av luftens rike, og da Ikaros fløy for nærme solen, begynte de skjøre voksvingene hans å smelte. Unggutten styrtet i døden, straffet for å ha ignorert en av livets grunnleggende regler: Han hadde brutt med sitt eget balansepunkt og fjernet seg fra den gyldne middelvei.

Balanse og selvregulering

«Den gyldne middelvei» betegner balansepunktet mellom to ekstreme posisjoner, et viktig prinsipp innenfor flere visdomstradisjoner. Aristoteles forkynte balanse mellom forskjellige dygder, for eksempel at for mye mot kan lede til dumdristighet, mens for lite mot kan lede til fryktsomhet (Gottlieb, 2013). Buddha omtalte middelveien mellom fråtsing og askese som veien til opplysning, to ekstremer som han selv hadde legemliggjort gjennom sin tilværelse som bortskjemt prins og selvpinende asket (Buswell, Lopex & Ahn, 2014).

Også psykologien interesser seg for menneskers balansepunkt. Selvregulering er evnen til å utøve kontroll over handling, tenkning og emosjoner i tråd med langsiktige mål (Svartdal, 2016), noe som er en forutsetning for å leve et velbalansert liv. Hvis vi skal bli lykkelige og produktive medlemmer av samfunnet, må vi lære oss å identifisere våre individuelle balansepunkter mellom for mye og for lite, og praktisere selvregulering for å holde oss innenfor de rammene hvor vi kan blomstre. Vi må være i stand til å si nei til fristelser som virker lurt i øyeblikket, for eksempel å se en ekstra episode på Netflix, til fordel for aktiviteter som er belønnende på sikt, for eksempel å ta en tur på treningssenteret.

Den indre barnehagearbeider

En av mine hovedoppgaver da jeg jobbet som barnehageassistent, var å hjelpe barna på avdelingen med å etablere god selvregulering. Dette forutsetter en evne til utsatt belønning (Kraft, 2014), et konsept som er svært vanskelig å forstå når man er liten. Thomas på tre år synes naturligvis ikke det er lurt å forlate den kuleste trehjulssykkelen i barnehagen, til fordel for kjedelige brødskiver med leverpostei! Trine synes det er irrelevant at ullgenseren er varm i kulda, når den tynne bomullsgenseren har et bilde av Elsa fra «Frozen» på brystet. I slike situasjoner kan det være greit å få litt veiledning av en voksenperson.

Når vi blir voksen, har vi et selvstendig ansvar for å regulere oss selv.

Når vi blir voksen, har vi et selvstendig ansvar for å regulere vår egen organisme, selv om det finnes deler i vårt indre som foresatt lengter etter raske løsninger og umiddelbar tilfredstillelse.

Da er det nødvendig at vi har internalisert en klok barnehagearbeider som minner oss på at det er tid for hvilestund og at lunsjen faktisk ikke kan vente til middag.

Er det en ting vi har lært av myten om Ikaros, er det jo nettopp viktigheten av balanse: Når du tar hensyn til ditt eget balansepunkt, kan du gjennomføre de mest utrolige ting, for eksempel fly over Middelhavet med et par hjemmesnekra vinger.

Hvis du mister balansen mellom for mye og for lite, risikerer du å krasjlande like etter take-off.

Kilder

Buswell, R., Lopez, D. & Ahn, J. (2014). Madhyamapratipad. The Princeton Dictionary of Buddhism. Princeton: Princeton University Press.

Gottlieb, P. (2013). Aristotle´s ethics. I R. Crisp (red.), The Oxford Handbook of the History of Ethics. Oxford: Oxford University Press.

Kraft, P. (2014). Selvregulering: Om endring av atferd og vaner i det moderne samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ovidius Naso, P. & Due, O. (1989). Ovids forvandlinger. Viby: Centrum.

Ovidius Naso, P., Feeny, D. & Raeburn, D. (2004). Metamorphoses: a new verse translation. London: Penguin.

Svartdal, F. (2016). Selvregulering. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/selvregulering

  1. Introduksjonen er forestilt, basert på en engelsk oversettelse av Ovids versjon av myten om Ikaros og Daidalos (Ovidius Naso, Feeny & Raeburn, 2004). [↩]

Siste saker

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Et julemysterium

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Kunsten å gå

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Når du minst ventar det

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Hurra for god nok sex!

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Kjærleik og ADHD

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Vil du oppnå en drøm? Dann en drømmegruppe!

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Et giftig stikk

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Kan du holde på en hemmelighet?

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Fører dataspill til mer vold?

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Eirik Hørthe

                                                  Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023