Det er en solfylt dag på den greske øya Samos¹. En gjeter tørker svette fra pannen og lener seg over halskroken på gjeterstaven sin. Nå får han øye på to skikkelser som svever gjennom luften. Gjeteren gnir seg i øynene mens skikkelsene beveger seg nærmere.

Han kan se dem tydeligere nå. Det ser ut som en ung gutt og en eldre mann. Kroppene deres er menneskelignende, men de er ikke mennesker, de har vinger der hvor armene deres skulle ha vært. Plutselig begynner den unge gutten å kave i lufta. Vingene hans har forsvunnet, og han raser nedover mot bakken. Vannflaten brytes med et smell idet den unge kroppen treffer Middelhavet og begynner å synke nedover i dypet.

Det var slik de greske skjebnegudinnene hadde spunnet livstråden til den mytologiske karakteren Ikaros. Hva i all verden hadde den unge gutten gjort for å fortjene en slik plutselig og dramatisk død?

Den verste synden

Ikaros var sønn av Daidalos, et av de største universalgeniene i gresk mytologi. Daidalos og Ikaros ble hold til fange på den greske øyen Kreta. I et forsøk på å flykte fra øya hadde Daidalos konstruert to sett med vinger av voks og fuglefjær. Han advarte sønnen sin: «Husk, at du altid skal flyve i midten, Icarus, så at du ikke går enten for lavt og får vingene vædet av bølgen, eller for højt, så den svides av solen! Flyv midt imellem de to!» (Ovidus Nasio & Due, 1989, s. 246.)

Ikaros, ung og overmodig som han var, trosset rådet fra faren sin. Han fløy høyere og høyere, beruset av sin gudelignende erobring av luftens rike, og da Ikaros fløy for nærme solen, begynte de skjøre voksvingene hans å smelte. Unggutten styrtet i døden, straffet for å ha ignorert en av livets grunnleggende regler: Han hadde brutt med sitt eget balansepunkt og fjernet seg fra den gyldne middelvei.

Balanse og selvregulering

«Den gyldne middelvei» betegner balansepunktet mellom to ekstreme posisjoner, et viktig prinsipp innenfor flere visdomstradisjoner. Aristoteles forkynte balanse mellom forskjellige dygder, for eksempel at for mye mot kan lede til dumdristighet, mens for lite mot kan lede til fryktsomhet (Gottlieb, 2013). Buddha omtalte middelveien mellom fråtsing og askese som veien til opplysning, to ekstremer som han selv hadde legemliggjort gjennom sin tilværelse som bortskjemt prins og selvpinende asket (Buswell, Lopex & Ahn, 2014).

Også psykologien interesser seg for menneskers balansepunkt. Selvregulering er evnen til å utøve kontroll over handling, tenkning og emosjoner i tråd med langsiktige mål (Svartdal, 2016), noe som er en forutsetning for å leve et velbalansert liv. Hvis vi skal bli lykkelige og produktive medlemmer av samfunnet, må vi lære oss å identifisere våre individuelle balansepunkter mellom for mye og for lite, og praktisere selvregulering for å holde oss innenfor de rammene hvor vi kan blomstre. Vi må være i stand til å si nei til fristelser som virker lurt i øyeblikket, for eksempel å se en ekstra episode på Netflix, til fordel for aktiviteter som er belønnende på sikt, for eksempel å ta en tur på treningssenteret.

Den indre barnehagearbeider

En av mine hovedoppgaver da jeg jobbet som barnehageassistent, var å hjelpe barna på avdelingen med å etablere god selvregulering. Dette forutsetter en evne til utsatt belønning (Kraft, 2014), et konsept som er svært vanskelig å forstå når man er liten. Thomas på tre år synes naturligvis ikke det er lurt å forlate den kuleste trehjulssykkelen i barnehagen, til fordel for kjedelige brødskiver med leverpostei! Trine synes det er irrelevant at ullgenseren er varm i kulda, når den tynne bomullsgenseren har et bilde av Elsa fra «Frozen» på brystet. I slike situasjoner kan det være greit å få litt veiledning av en voksenperson.

Når vi blir voksen, har vi et selvstendig ansvar for å regulere vår egen organisme, selv om det finnes deler i vårt indre som foresatt lengter etter raske løsninger og umiddelbar tilfredstillelse.

Da er det nødvendig at vi har internalisert en klok barnehagearbeider som minner oss på at det er tid for hvilestund og at lunsjen faktisk ikke kan vente til middag.

Er det en ting vi har lært av myten om Ikaros, er det jo nettopp viktigheten av balanse: Når du tar hensyn til ditt eget balansepunkt, kan du gjennomføre de mest utrolige ting, for eksempel fly over Middelhavet med et par hjemmesnekra vinger.

Hvis du mister balansen mellom for mye og for lite, risikerer du å krasjlande like etter take-off.

Kilder

Buswell, R., Lopez, D. & Ahn, J. (2014). Madhyamapratipad. The Princeton Dictionary of Buddhism. Princeton: Princeton University Press.

Gottlieb, P. (2013). Aristotle´s ethics. I R. Crisp (red.), The Oxford Handbook of the History of Ethics. Oxford: Oxford University Press.

Kraft, P. (2014). Selvregulering: Om endring av atferd og vaner i det moderne samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ovidius Naso, P. & Due, O. (1989). Ovids forvandlinger. Viby: Centrum.

Ovidius Naso, P., Feeny, D. & Raeburn, D. (2004). Metamorphoses: a new verse translation. London: Penguin.

Svartdal, F. (2016). Selvregulering. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/selvregulering

1. Introduksjonen er forestilt, basert på en engelsk oversettelse av Ovids versjon av myten om Ikaros og Daidalos (Ovidius Naso, Feeny & Raeburn, 2004). [↩]