• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Europa har lært mye om psykososial oppfølging etter terror

Lærdom fra terrorhendelser i europeiske storbyer kan være til hjelp for neste by som opplever et terrorangrep.

TERROR: Fagpersoner og støttegrupper fra åtte berørte byer – Oslo, Berlin, Barcelona, Turku, Nice, London, Stockholm og Manchester – har bidratt med lærdom om psykososial respons etter terrrorangrep. Her fra St Ann's Square i Manchester etter bombeangrepet mot Manchester Arena 22. mai 2017. Foto: Tomasz Kozlowski.

Vera Thorvarsdottir

Sist oppdatert: 16.12.19  Publisert: 16.12.19

De siste tiårene har flere byer i Europa blitt rammet av grusomme terrorangrep – bombeeksplosjoner, biler som har kjørt inn i folkemengder, masseskyting og knivstikking. Graden av trussel mot livet, varighet av hendelsen og tiden det har tatt før hjelpen kommer, har variert.

Atle Dyregrov, professor ved Senter for krisepsykologi ved Universitet i Bergen, forklarer at det kan være utfordrende å definere terror.

– Det er ingen felles definisjon av terror. Vanligvis er det hendelser hvor man bruker vold for å forfølge politiske, religiøse eller ideologiske mål. Volden retter seg ofte mot uskyldige mennesker for å skape frykt i befolkningen. Også massedrapene som skjer, regnes som terrorhendelser, selv om de ikke er politisk motiverte.

Mange blir berørt

– En terrorhendelse rammer mange ut over de som direkte skades eller omkommer. I tillegg til tilskuere, innsatspersonell og andre hjelpere, påvirker terror den allmenne befolkning gjennom den store medieoppmerksomhet hendelser får. I tillegg tar terroren ulik form. I Europa er det vanskeligere å få tilgang til våpen enn i USA. Det betyr at bomber og kjøretøy som kjører inn i folkemengder er mer vanlige.

Psykososial støtte og oppfølging etter et terrorangrep er nødvendig for å ivareta menneskers psykologiske og praktiske behov etter en katastrofehendelse. Men hvilken hjelp som er på plass i den akutte situasjonen og i langtidsoppfølgingen, varierer fra land til land.

I fjor inviterte Dyregrov representanter fra ti europeiske byer som har opplevd terror siden 2011, til en workshop for å lære av hendelsene. Det har resultert i et faglig utviklingsarbeid som nå publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.

Den nye artikkelen presenterer viktig lærdom om psykososial respons fra fagpersoner og støttegrupper fra åtte av de berørte byene – Oslo, Berlin, Barcelona, Turku, Nice, London, Stockholm og Manchester.

Å sette ord på hva man har opplevd av muligheter og utfordringer etter terrorhandlinger kan bidra til å forbedre fremtidig respons, forteller Dyregrov.

– Vi kan lære både av feil og av det som er bra. Det var viktig å samle representanter fra ulike byer som har vært rammet av terror, og se hva som er de største utfordringene.

– Vi forsøkte å få representanter som satt sentralt som fagfolk i den psykososiale oppfølgingen, og representanter for støttegruppene. Støttegruppene fremmer viktige aspekter ved hjelpebehov og presser frem løsninger som kan være med å forme fremtidens oppfølging av katastrofer.

De berørtes behov

Terrorangrep er uforutsigbare, og det store antall berørte personer skaper store utfordringer. Det er viktig med god koordinering, tidlig registrering og lett tilgengelig og oppdatert informasjon for de berørte gruppene. Dette bidrar til en følelse av at myndighetene tar ansvar og gjør sitt beste for å støtte pårørende.

Nær familie har et sterkt behov for informasjon om familiemedlemmer som har vært på åstedet. Å ikke få nok informasjon kan føre til fortvilelse og sinne hos desperate pårørende som leter etter sine kjære. Det må være fleksibilitet i hvor og hvordan ofrene blir møtt.

– Det å sikre god informasjon til de berørte er vesentlig slik at de ikke begynner å jakte på sine kjære rundt på forskjellige sykehus, Da øker risikoen for at de vil slite i etterkant. Men det krever god koordinering, god registrering og godt samarbeid på tvers av organisasjoner. Jo mer øvelse og samspill man har på forhånd, desto bedre fungerer det i praksis, forteller Dyregrov.

Fra akutt hjelp til langsiktig oppfølging

– Vi ser er at mye hjelp mobiliseres helt akutt mens det oftere er svakheter med langtidsoppfølging. Dette er en felles erfaring fra ulike byer.

Tiden etter et terrorangrep kan deles inn i tre ulike faser hvor de berørte har ulike behov for hjelp og støtte; den akutte-, den mellomliggende- og langtidsfasen.

– Den første fasen er preget av mye kaos og mange berørte, den er komplisert fordi det er mye som skjer. I mellomfasen tar folk innover seg det som har skjedd, men de har ikke nødvendigvis behov for å komme sammen og bearbeide det som har skjedd. Men så kommer det en tid da andre mennesker ikke forstår hvordan de opplever situasjonen. Da kan man ha stor nytte av å kunne utveksle erfaringer og møte andre i samme situasjon.

Mennesker som er rammet av terrorangrep, uttrykker ofte et sterkt ønske om å møte andre i samme situasjon. Støttegrupper kan dekke slike behov og mobilisere gjensidig hjelp. Sammen danner man en felles identitet, med styrker og ressurser man ikke har alene. 

Dyregrov nevner at man i sosiologien har et begrep, «the honeymoon phase», som sammenlikner tiden etter et terrorangrep med hvetebrødsdagene.

– Den første fasen etter katastrofen kan mange være lykkelig for at de har overlevd. Senere, når hverdagen kommer, kan man bli mer desillusjonerte og merke at det tar lengre tid enn man trodde å legge hendelsen bak seg. For mange etterlatte kan sorgen være der som et bakteppe resten av livet.

Økt samarbeid over landegrensene

Terrorhendelser i større byer er transnasjonale fordi de også berører folk som besøker byen fra andre land. Men det kan oppstå koordinasjonsproblemer når flere nasjoner blir berørt av en terrorhendelse.

– En av de tingene som jeg er opptatt av, er det transnasjonale. Det skaper utfordringer om noen bare vil hjelpe sine egne. Vi kan ikke ha de holdningene i disse situasjonene. Vi lever ikke i en isolert verden lenger og må være beredt på å hjelpe hverandre på tvers av landegrenser og på tvers av organisasjoner, sier Dyregrov.

Fagpersoner og systemer i flere land må kunne samarbeide. Det forutsetter at man har gode relasjoner mellom involverte fagpersoner og kompetent styring fra myndighetene som har ansvaret for oppfølgingen.

– Nå jobbes det i Europa for at en skal få mer felles respons-systemer. Det skal sikre en mer enhetlig respons, selv om det fortsatt vil være forskjeller fra land til land på grunn av ulik lovgivning, ulik organisering av helsevesenet, og ulike historiske tradisjoner, avslutter Atle Dyregrov.

Den vitenskapelige artikkelen «Learning from a decade of terror in European cities: Immediate, intermediate and long-term follow-up» kan du lese gratis i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Sladrehjertet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Berre ein bagatell?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Et julemysterium

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          En klassisk studie av hjernen

                          • Månedens klassiker

                          Terapitennis med John McEnroe

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Du roter sånn!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                          • Månedens klassiker

                          Albert Åberg og fantasiens kraft

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                          Alle slagsiders mor

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Vera Thorvarsdottir

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021