• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.

Europa har lært mye om psykososial oppfølging etter terror

Lærdom fra terrorhendelser i europeiske storbyer kan være til hjelp for neste by som opplever et terrorangrep.

TERROR: Fagpersoner og støttegrupper fra åtte berørte byer – Oslo, Berlin, Barcelona, Turku, Nice, London, Stockholm og Manchester – har bidratt med lærdom om psykososial respons etter terrrorangrep. Her fra St Ann's Square i Manchester etter bombeangrepet mot Manchester Arena 22. mai 2017. Foto: Tomasz Kozlowski.

Vera Thorvarsdottir

Sist oppdatert: 16.12.19  |  Publisert: 16.12.19

De siste tiårene har flere byer i Europa blitt rammet av grusomme terrorangrep – bombeeksplosjoner, biler som har kjørt inn i folkemengder, masseskyting og knivstikking. Graden av trussel mot livet, varighet av hendelsen og tiden det har tatt før hjelpen kommer, har variert.

Atle Dyregrov, professor ved Senter for krisepsykologi ved Universitet i Bergen, forklarer at det kan være utfordrende å definere terror.

– Det er ingen felles definisjon av terror. Vanligvis er det hendelser hvor man bruker vold for å forfølge politiske, religiøse eller ideologiske mål. Volden retter seg ofte mot uskyldige mennesker for å skape frykt i befolkningen. Også massedrapene som skjer, regnes som terrorhendelser, selv om de ikke er politisk motiverte.

Mange blir berørt

– En terrorhendelse rammer mange ut over de som direkte skades eller omkommer. I tillegg til tilskuere, innsatspersonell og andre hjelpere, påvirker terror den allmenne befolkning gjennom den store medieoppmerksomhet hendelser får. I tillegg tar terroren ulik form. I Europa er det vanskeligere å få tilgang til våpen enn i USA. Det betyr at bomber og kjøretøy som kjører inn i folkemengder er mer vanlige.

Psykososial støtte og oppfølging etter et terrorangrep er nødvendig for å ivareta menneskers psykologiske og praktiske behov etter en katastrofehendelse. Men hvilken hjelp som er på plass i den akutte situasjonen og i langtidsoppfølgingen, varierer fra land til land.

I fjor inviterte Dyregrov representanter fra ti europeiske byer som har opplevd terror siden 2011, til en workshop for å lære av hendelsene. Det har resultert i et faglig utviklingsarbeid som nå publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.

Den nye artikkelen presenterer viktig lærdom om psykososial respons fra fagpersoner og støttegrupper fra åtte av de berørte byene – Oslo, Berlin, Barcelona, Turku, Nice, London, Stockholm og Manchester.

Å sette ord på hva man har opplevd av muligheter og utfordringer etter terrorhandlinger kan bidra til å forbedre fremtidig respons, forteller Dyregrov.

– Vi kan lære både av feil og av det som er bra. Det var viktig å samle representanter fra ulike byer som har vært rammet av terror, og se hva som er de største utfordringene.

– Vi forsøkte å få representanter som satt sentralt som fagfolk i den psykososiale oppfølgingen, og representanter for støttegruppene. Støttegruppene fremmer viktige aspekter ved hjelpebehov og presser frem løsninger som kan være med å forme fremtidens oppfølging av katastrofer.

De berørtes behov

Terrorangrep er uforutsigbare, og det store antall berørte personer skaper store utfordringer. Det er viktig med god koordinering, tidlig registrering og lett tilgengelig og oppdatert informasjon for de berørte gruppene. Dette bidrar til en følelse av at myndighetene tar ansvar og gjør sitt beste for å støtte pårørende.

Nær familie har et sterkt behov for informasjon om familiemedlemmer som har vært på åstedet. Å ikke få nok informasjon kan føre til fortvilelse og sinne hos desperate pårørende som leter etter sine kjære. Det må være fleksibilitet i hvor og hvordan ofrene blir møtt.

– Det å sikre god informasjon til de berørte er vesentlig slik at de ikke begynner å jakte på sine kjære rundt på forskjellige sykehus, Da øker risikoen for at de vil slite i etterkant. Men det krever god koordinering, god registrering og godt samarbeid på tvers av organisasjoner. Jo mer øvelse og samspill man har på forhånd, desto bedre fungerer det i praksis, forteller Dyregrov.

Fra akutt hjelp til langsiktig oppfølging

– Vi ser er at mye hjelp mobiliseres helt akutt mens det oftere er svakheter med langtidsoppfølging. Dette er en felles erfaring fra ulike byer.

Tiden etter et terrorangrep kan deles inn i tre ulike faser hvor de berørte har ulike behov for hjelp og støtte; den akutte-, den mellomliggende- og langtidsfasen.

– Den første fasen er preget av mye kaos og mange berørte, den er komplisert fordi det er mye som skjer. I mellomfasen tar folk innover seg det som har skjedd, men de har ikke nødvendigvis behov for å komme sammen og bearbeide det som har skjedd. Men så kommer det en tid da andre mennesker ikke forstår hvordan de opplever situasjonen. Da kan man ha stor nytte av å kunne utveksle erfaringer og møte andre i samme situasjon.

Mennesker som er rammet av terrorangrep, uttrykker ofte et sterkt ønske om å møte andre i samme situasjon. Støttegrupper kan dekke slike behov og mobilisere gjensidig hjelp. Sammen danner man en felles identitet, med styrker og ressurser man ikke har alene. 

Dyregrov nevner at man i sosiologien har et begrep, «the honeymoon phase», som sammenlikner tiden etter et terrorangrep med hvetebrødsdagene.

– Den første fasen etter katastrofen kan mange være lykkelig for at de har overlevd. Senere, når hverdagen kommer, kan man bli mer desillusjonerte og merke at det tar lengre tid enn man trodde å legge hendelsen bak seg. For mange etterlatte kan sorgen være der som et bakteppe resten av livet.

Økt samarbeid over landegrensene

Terrorhendelser i større byer er transnasjonale fordi de også berører folk som besøker byen fra andre land. Men det kan oppstå koordinasjonsproblemer når flere nasjoner blir berørt av en terrorhendelse.

– En av de tingene som jeg er opptatt av, er det transnasjonale. Det skaper utfordringer om noen bare vil hjelpe sine egne. Vi kan ikke ha de holdningene i disse situasjonene. Vi lever ikke i en isolert verden lenger og må være beredt på å hjelpe hverandre på tvers av landegrenser og på tvers av organisasjoner, sier Dyregrov.

Fagpersoner og systemer i flere land må kunne samarbeide. Det forutsetter at man har gode relasjoner mellom involverte fagpersoner og kompetent styring fra myndighetene som har ansvaret for oppfølgingen.

– Nå jobbes det i Europa for at en skal få mer felles respons-systemer. Det skal sikre en mer enhetlig respons, selv om det fortsatt vil være forskjeller fra land til land på grunn av ulik lovgivning, ulik organisering av helsevesenet, og ulike historiske tradisjoner, avslutter Atle Dyregrov.

Den vitenskapelige artikkelen «Learning from a decade of terror in European cities: Immediate, intermediate and long-term follow-up» kan du lese gratis i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Denne artikkelen burde du lese, hvis du vil få folk rundt deg til å mykne opp

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Monologiske mennesker

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Du blir hva du velger

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Darwinist og feminist? Ja visst!

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  En ryggsekk av skyld og anger

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Den som sviker partneren, må forstå to ting

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Pillepanikk og tallforståelse

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Trygg, avvisende eller overinvolvert? Slik ble teorien om tilknytning til

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Rasisme er ikke en del av vår natur

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Lengter du etter gode øyeblikk? Dyrk nostalgien!

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Vera Thorvarsdottir

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023