• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Derfor dreper Joker

Vold er alltid forårsaket av noe individuelt, relasjonelt, gruppebetinget og samfunnsmessig, skriver Knut Ivar Karevold og Gry Stålsett.

VOLD: I Norge reduserer vi nå det psykiatriske behandlingstilbudet, særlig for de som trenger hjelp over lengre tid. Det blir feil hvis vi vil ha mindre vold i samfunnet, skriver Knut Ivar Karevold og Gry Stålsett.

Knut Ivar Karevold & Gry Stålsett

Sist oppdatert: 06.12.19  |  Publisert: 06.12.19

Forfatterinfo

Knut Ivar Karevold

Knut Ivar Karevold er psykolog med doktorgrad i økonomisk psykologi og atferdsøkonomi. Han var Fulbright-gjesteforsker ved Harvard Business School (2013–2014), og har tidligere hatt stillinger som førsteamanuensis og kursleder ved Handelshøyskolen BI og Universitet i Oslo (2002–2018). Karevold har 30 års erfaring som organisasjonspsykolog, og var tidligere direktør og partner i GreeNudge.

Gry Stålsett

Gry Stålsett er psykolog med doktorgrad i eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Hun er førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo og spesialpsykolog ved Modum Bad.

I høst har media rapportert om mer vold i Oslos gater enn vanlig. Mye av volden i Norge skjer i familier. I Sverige har det vært flere eksplosive voldsangrep med granater og bomber. Hvorfor forekommer det så mye vold, og hva psykologien bak volden?

Den populære filmen Joker, som nå går på norske kinoer, åpner med at hovedpersonen Arthur (Joker) – spilt av Joaquin Phoenix – utsettes for umotivert gjengvold, og den avsluttes med at han skyter en kjendis og dyrkes som en helt av en voldelig mobb i byens gater. Filmen viser vold av enkeltpersoner, smågrupper og større grupper, og hvordan både nære familiemedlemmer og tilfeldige folk blir voldsofre. Slik er det i Norge også.

Hvordan kan Joker belyse de psykologiske mekanismene bak enkeltpersoners og gruppers vold? Har vi god nok voldsforståelse slik at vi kan forebygge effektivt? Og hva skjer med voldsutviklingen i samfunnet når psykiatrien nedbygges, og vilkårene for psykologisk behandling utarmes? 

Vold har komplekse årsaker

Filmen Joker illustrerer de komplekse årsakene til vold. Joker er selv traumatisert voldsoffer som går til angrep når sår fra oppveksten gjenåpnes. Overgrep og gjentatte krenkelser utløser et voldsomt raseri mot de nærmeste.

Frustrasjon og skuffelser blir til vold når rammene rundt livet i form av jobb, kameratskap og offentlig helsevern oppløses. Enkeltpersoner blir helter ved å utøve vold «på vegne av fellesskapet». Masker uniformerer volden og skaper identitet og personlig anonymitet. Fellesnevner for all volden i filmen Joker er mangel på kontakt og krenkelser.

Filmen er spennende fordi vi følger de psykologiske forandringene i hovedpersonen etter hvert som han krenkes og fremmedgjøres. Joker er en skjør sjel som lever alene med sin psykisk syke mor. Sakte avsløres omfattende omsorgssvikt med voldelig stefar og morens svikt gjennom hele oppveksten.

Joker har problemer i kontakt med andre og sliter med å lese emosjonelle signaler. De merkelige og ukontrollerte latteranfallene og rykningene i ansiktet tyder på voldsrelaterte nevrologiske skader, kanskje fra stefaren i oppveksten, men det får vi ikke vite. Joker fremstår som psykisk syk, ensom og isolert.

Media forsterker frykten for blind vold

Joker utsettes for blind vold. Unge menn grisebanker ham som en slags lagsport.

Slik vold kan forklares ut fra gruppepsykologi og sosialt press. Alle er like involvert, og det blir uklart hvem som gjør hva. Psykologisk er man lojal mot de andre. Gruppens interne justis overstyrer vanlige sosiale normer. Opplevelsen av tilhørighet har en selvhenførende kraft, og gjengen kan føle at de voldelige handlingene er riktige og berettigede.

Når Joker utkledd som klovn skyter tre av de som banker ham opp på undergrunnsbanen, skaper dette overskrifter som utløser frykt i hele befolkningen. Overskriftene minner om de vi har lest i det siste i Oslo. Media forsterker forestillingen om at volden kan ramme alle, men samtidig at den er vanlig og dermed blir smittsom.

Joker får ikke hjelp til å bearbeide overgrepene fra oppveksten. Sårene i psyken holdes i sjakk av legemidler. Traumene og skammen ligger innkapslet under overflaten i Jokers psyke, og gjenåpnes av vold og nye krenkelser. Joker beskytter seg mot sin påtrengende indre smerte ved å forflytte seg inn i andre selvtilstander.

Det er i en slik tilstand han utøver vold utkledd som klovnen Joker. Han blir mer kraftfull og fylt av vrangforestillinger om egen storhet. Joker forvandles til en rasende psykopat uten kontakt med sin egen og andres smerte. Hans indre verden går i oppløsning når illusjonene om oppveksten brister. Den psykisk ustabile moren svikter ham, og farsfigurene krenker og ydmyker ham. Når alt rakner, dreper Joker både moren og kameraten.

Joker blir et symbol

Drapsmannen Joker hylles som en helt blant de utstøtte gruppene i byen. Jokers vold utløser opptøyer av horder med klovnemasker som plyndrer og dreper. Joker sin status som helt forsterker kraften i Jokers vold. Joker blir et symbol som opptrer på vegne av felleskapet og blir dermed også en representant for andres aggresjon.

Volden i Joker skjer i en aggressivt ladet tilstand i et lagdelt samfunn med spenninger mellom ulike marginaliserte grupper. Fellesskapsfølelsen mangler, det er oss–dem og stor avstand mellom de med makt og befolkningen. Det er et samfunn der de økonomiske svake, psykisk syke og trengende anklages for å være skyld i sin egen misere. Folk føler seg utstøtte og skammelige – og drives av krenkelsenes raseri.

Slike samfunnsforhold skaper grobunn for gjengdannelser blant sårbare, enslige og utstøtte ungdommer. De finner fellesskap, mening og identitet i den voldelige gjengen. Gjenger kan føle at de gjør noe riktig ved å angripe andre.

Ikke god nok forebygging og behandling i Norge

Filmen viser hvordan offentlig fattigdom, arbeidsløshet og svekket psykisk helsevern medvirker til at Joker tilslutt mister kontrollen over livet og blir en hensynsløs voldsmann. Vold er noe individuelt, relasjonelt, gruppebetinget og samfunnsmessig. For å få slutt på volden, må det flere virkemidler til.

Det er behov for tiltak som begrenser marginaliserte gjenger. Vi trenger økt traumebevisst forebygging. Skole og arbeid er sentrale arenaer for stabil psykisk helse.

Joker blir voldelig når hans sårbare psyke vippes ut av balanse av ytre omstendigheter i hverdagen. Manglende sosial kontakt og marginalisering påvirker folks psykiske helse og emosjonelle kontroll. Jokers komplekse traumer og voldelige faresignaler blir ikke sett av terapeuten. Arbeidsplassen tar ikke vare på ham og vennene svikter. Joker blir en helt for andre sårbare grupper som ikke blir sett og anerkjent, men tvert imot marginalisert, av fellesskapet.

Volden gjør Joker sikker på at han finnes.

Filmens eksistensielle budskap er at volden skaper mening i meningsløse liv. Joker har følt seg så tilsidesatt at han har vært i tvil om han eksisterer, men volden og oppmerksomheten gjør ham sikker på at han finnes.

Skammen og sinnet av å bli oversett og ignorert, kan skape dødelig vold som paradoksalt gir mening for den som utøver volden. Det er derfor Joker dreper. Joker er voldelig for å bli sett og for at livet hans skal gi mening.

Filmen viser hvordan komplekse traumer fra oppveksten kan påvirke folks atferd på uventede måter hele livet. Holder vi de traumatiserte i sjakk med legemidler, eller får de tilbud om psykologisk hjelp? I Norge reduserer vi nå det psykiatriske behandlingstilbudet, særlig for de som trenger hjelp over lengre tid. Det blir feil virkemiddel hvis vi vil ha mindre vold i samfunnet.

Kilder

Anstorp, T., Jacobsen, M. & Benum, K. (2007). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget.

De Zulueta, F. (1994). From pain to violence: The traumatic roots of destructiveness. Lanham, MD: J. Aronson.

Fonagy, P. & Target, M. (1995). Understanding the violent patient: The use of the body and the role of the father. International Journal of Psycho-Analysis, 76, 487–501.

Gilligan, J. (1996). Violence: Our deadliest epidemic and its causes. New York, NY: Putnam.

Gilligan, J. (1997). Violence – reflections on a national epidemic. New York, NY: Vintage Books.

Nordanger, D. Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevindu som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51(7), 530–536.

Rizzuto, A. M. & Meissner, W. W., & Buie, D. H. (2004). The dynamics of human aggression: Theoretical foundations, clinical applications. Milton Park, UK: Routledge.

Scheff, T. (2011). A theory of multiple killing. Aggression and Violent Behavior, 16(6), 453–460.

Yakeley, J. (2018). Psychodynamic approach to violence. BJPsych Advances, 24(2), 83–92.

World Health Organization (2014). Global status report on violence prevention. Geneve, Sveits: WHO.

Redaksjonen anbefaler

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025