• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvor mye psykiske plager er for mye?

– Hvis du føler du trenger terapi, er nok tiden inne, sier psykolog Peder Kjøs.

PSYKOLOG: Å gå til terapi er en måte å tak i problemene sine på, sier psykolog Peder Kjøs. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 24.11.19

For de fleste er noen psykiske plager en del av hverdagen. Kanskje bekymrer du deg litt vel mye for om det går bra med barna i barnehagen. Eller kanskje du er urolig for om du har valgt riktig karriere, eller om du er i rett jobb.

Men hvor går egentlig grensa for når man bør oppsøke psykolog? Hvor mange plager er for mange?

Psykolog Peder Kjøs, blant annet kjent gjennom NRK-serien Jeg mot meg og forfatter av bøker som Berøring, mener det ikke finnes noen klar grense.

– Man kan tenke litt på det som å gå i kirka, sier han til Psykologisk.no.

– Det er ingen som spør hvor mye tvil på Gud man må ha før man kan ta det opp med presten. Og sånn tenker jeg om terapi òg; har du noe vondt du vil snakke om, så gjør det.

«Andre trenger nok terapi mer enn meg»

Kjøs mener spørsmålet «har jeg det ille nok?» er et fint spørsmål å ta opp i de første terapitimene.

– Om du lurer på dette, så kom til terapi, så finner vi ut av det. Kanskje vi finner ut du ikke har det så ille, kanskje vi finner ut at du fikser dette selv, eller kanskje vi finner ut at terapi er på høy tid og en god investering.

Han legger til at overraskende mange tar opp nettopp dette i de første terapitimene.

– Mange kommer til terapi og beklager seg, og mener de tar opp plassen til noen som trenger det mer enn dem, sier Kjøs, og fortsetter:

– Jeg pleier å si til dem at nå er du her, og vi kan finne ut sammen om du trenger det. Jeg mener en fin regel er at om du føler du trenger til terapi, er nok tiden inne.

– Å gå i terapi er å ta tak i problemene sine

De siste tiårene har stadig flere snakket åpent om sin egen psykiske helse. Stadig flere går også til terapi.

Kjøs sier vi har senket en terskel, og at dette er en positiv utvikling.

– Det er absolutt bra. Å gå til terapi er en måte å tak i problemene sine på, og man trenger ikke ha selvmordstanker, eller holde på å drikke seg ihjel før tiden er inne. Mange kjenner skyld og skam, har opplevd vanskelige ting eller har det tøft i parforholdet, og de trenger et godt øre som lytter. Det er noe alle samfunn til alle tider har tilbudt.

Samtidig er folk forskjellige, påpeker Kjøs. Hvis terapi hadde vært tilgjengelig for alle, tror han ikke alle ville gått.

– Noen kan ha det ganske greit, men de vil gå til terapi fordi det er litt ting her og der som er vanskelig. Og andre kan ha det skikkelig dårlig, men ikke ønske terapi. Men det hadde vært fint om det var et tilgjengelig tilbud for alle de som føler de trenger det.

Men er jeg syk?

Kjøs sier det er mange måter å prate om psykisk helse på. Selv foretrekker han å snakke om det eksistensielle, fremfor sykdomsbegreper.

– Ta for eksempel alkoholisme. Er det en sykdom eller en uvane? For meg handler det om adferd, det er noe man gjør. For meg er det ikke noe gærent med deg, det er bare at du gjør denne tingen, og det går an å ikke gjøre det.

Han understreker at sykdomsbegreper allikevel kan være nyttige for mange.

– Om man ser på det som en sykdom, blir det noe utenfor ens egen kontroll, noe man må holde seg unna, og noe som trenger behandling. Samtidig tenker jeg det er absurd å kalle parkonflikter for en sykdom, selv om disse to menneskene kan ha det helt jævlig med hverandre, og trenger parterapi.

Funksjonalitet er et begrep som ofte brukes i sammenheng med psykiske plager og lidelser. Et typisk spørsmål er om man har det så ille at man ikke klarer å gå på jobb.

– Om man blir sykmeldt, ligger det til grunn at det er en sykdom der. Så i helsetjenesten og juridiske sammenhenger har det noe for seg å kalle det sykdom.

Kraften av gjenkjennelse

Terapi kan allikevel være hjelpsomt, selv om man fungerer i hverdagen, eller føler seg frisk, mener Kjøs. Samtidig kan det være ensomt å føle seg som den eneste som har det ugreit.

– Det er helt utrolig hva folk kan føle seg alene med. Man har tenåringer som finner ut av sin egen seksualitet, og som føler seg som den eneste homoen i verden, selv om de selvfølgelig vet at det ikke er sånn.

At mange snakker åpent om psykiske helse, gjør nok at flere klarer å leve med sine psykiske plager, tror Kjøs.

– Det er mye kraft i gjenkjennelse, og å se hvordan andre i lignende situasjoner har det. For mange er livet vanskelig, med mye lidelse. Måten å takle det på, er å oppdage at man ikke er alene, avslutter Peder Kjøs.

Redaksjonen anbefaler

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025