For de fleste er noen psykiske plager en del av hverdagen. Kanskje bekymrer du deg litt vel mye for om det går bra med barna i barnehagen. Eller kanskje du er urolig for om du har valgt riktig karriere, eller om du er i rett jobb.

Men hvor går egentlig grensa for når man bør oppsøke psykolog? Hvor mange plager er for mange?

Psykolog Peder Kjøs, blant annet kjent gjennom NRK-serien Jeg mot meg og forfatter av bøker som Berøring, mener det ikke finnes noen klar grense.

– Man kan tenke litt på det som å gå i kirka, sier han til Psykologisk.no.

– Det er ingen som spør hvor mye tvil på Gud man må ha før man kan ta det opp med presten. Og sånn tenker jeg om terapi òg; har du noe vondt du vil snakke om, så gjør det.

«Andre trenger nok terapi mer enn meg»

Kjøs mener spørsmålet «har jeg det ille nok?» er et fint spørsmål å ta opp i de første terapitimene.

– Om du lurer på dette, så kom til terapi, så finner vi ut av det. Kanskje vi finner ut du ikke har det så ille, kanskje vi finner ut at du fikser dette selv, eller kanskje vi finner ut at terapi er på høy tid og en god investering.

Han legger til at overraskende mange tar opp nettopp dette i de første terapitimene.

– Mange kommer til terapi og beklager seg, og mener de tar opp plassen til noen som trenger det mer enn dem, sier Kjøs, og fortsetter:

– Jeg pleier å si til dem at nå er du her, og vi kan finne ut sammen om du trenger det. Jeg mener en fin regel er at om du føler du trenger til terapi, er nok tiden inne.

– Å gå i terapi er å ta tak i problemene sine

De siste tiårene har stadig flere snakket åpent om sin egen psykiske helse. Stadig flere går også til terapi.

Kjøs sier vi har senket en terskel, og at dette er en positiv utvikling.

– Det er absolutt bra. Å gå til terapi er en måte å tak i problemene sine på, og man trenger ikke ha selvmordstanker, eller holde på å drikke seg ihjel før tiden er inne. Mange kjenner skyld og skam, har opplevd vanskelige ting eller har det tøft i parforholdet, og de trenger et godt øre som lytter. Det er noe alle samfunn til alle tider har tilbudt.

Samtidig er folk forskjellige, påpeker Kjøs. Hvis terapi hadde vært tilgjengelig for alle, tror han ikke alle ville gått.

– Noen kan ha det ganske greit, men de vil gå til terapi fordi det er litt ting her og der som er vanskelig. Og andre kan ha det skikkelig dårlig, men ikke ønske terapi. Men det hadde vært fint om det var et tilgjengelig tilbud for alle de som føler de trenger det.

Men er jeg syk?

Kjøs sier det er mange måter å prate om psykisk helse på. Selv foretrekker han å snakke om det eksistensielle, fremfor sykdomsbegreper.

– Ta for eksempel alkoholisme. Er det en sykdom eller en uvane? For meg handler det om adferd, det er noe man gjør. For meg er det ikke noe gærent med deg, det er bare at du gjør denne tingen, og det går an å ikke gjøre det.

Han understreker at sykdomsbegreper allikevel kan være nyttige for mange.

– Om man ser på det som en sykdom, blir det noe utenfor ens egen kontroll, noe man må holde seg unna, og noe som trenger behandling. Samtidig tenker jeg det er absurd å kalle parkonflikter for en sykdom, selv om disse to menneskene kan ha det helt jævlig med hverandre, og trenger parterapi.

Funksjonalitet er et begrep som ofte brukes i sammenheng med psykiske plager og lidelser. Et typisk spørsmål er om man har det så ille at man ikke klarer å gå på jobb.

– Om man blir sykmeldt, ligger det til grunn at det er en sykdom der. Så i helsetjenesten og juridiske sammenhenger har det noe for seg å kalle det sykdom.

Kraften av gjenkjennelse

Terapi kan allikevel være hjelpsomt, selv om man fungerer i hverdagen, eller føler seg frisk, mener Kjøs. Samtidig kan det være ensomt å føle seg som den eneste som har det ugreit.

– Det er helt utrolig hva folk kan føle seg alene med. Man har tenåringer som finner ut av sin egen seksualitet, og som føler seg som den eneste homoen i verden, selv om de selvfølgelig vet at det ikke er sånn.

At mange snakker åpent om psykiske helse, gjør nok at flere klarer å leve med sine psykiske plager, tror Kjøs.

– Det er mye kraft i gjenkjennelse, og å se hvordan andre i lignende situasjoner har det. For mange er livet vanskelig, med mye lidelse. Måten å takle det på, er å oppdage at man ikke er alene, avslutter Peder Kjøs.