• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Arbeidsliv

Hva kjennetegner kreative team?

– Mange har nok et skeivt inntrykk av kreativitet, og jobber med det på feil måte, sier førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, Frode Heldal.

KREATIVITET: Disiplin, struktur og ærlighet er noen av nøkkelkvalitetene som kjennetegner suksessfulle, kreative team, forteller Frode Heldal ved NTNU Handelshøyskolen. Foto: Amanda Gerhardsen / NTNU Handelshøyskolen.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 07.10.19

De er lette å se for seg – en arbeidsplass full av unge, lovende ansatte som kaster ideer frem og tilbake, jobber litt her og der, fyller dagene med brainstorming og bordtennis.

Her er ingen forslag er for dumme, ingen steiner forblir usnudd.

Men klarer egentlig disse teamene å komme frem til banebrytende, produktive måter å løse en forretningsutfordring på?

– Når vi jobber i grupper, har vi en tendens til å lete etter tilfredshet, tilhørighet og enighet. Men det dreper kreativiteten, sier førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, Frode Heldal.

Han har mellom 2012 og 2018 forsket på innovasjonsteam, og sett nærmere på hva som driver fram nettopp kreativitet i en gruppe.

Og de mest suksessfulle, kreative teamene, var ikke helt som man skulle tro.

De kreative er utålmodige og disiplinerte

Heldal sier det fort tegnes et bilde av kreative grupper som frirom der alle leker og har det gøy. Forskningen hans viser allikevel noe ganske annet.

– De som jobber med nettopp å søke samhørighet, blir ikke kreative. Kreativitet handler om å være løsningsorientert, og oppgavefokusert – i alle fall i en arbeidssammenheng, sier han.

I studien så Heldal nærmere på studenters evne til å løse innovasjonsoppgaver i team. 242 studenter i til sammen 51 grupper ble bedt om å utvikle sin egen forretningsidé, som deretter ble rangert i A (topp), B (middels), og C (dårlig).

Det som særlig kjennetegnet de svakeste gruppene, var et fokus på sosial støtte og hygge i gruppa. Studentene iverksatte egne, sosiale tiltak, som kaker på gruppemøte, og de jobbet demokratisk og i enighet. De var også svært fornøyd med egen innsats.

– De gruppene som fokuserte på hygge og kos ble flinke på dette, men dårlige på andre ting. Og de som var fornøyde med egen innsats, utviklet seg heller ikke, sier han.

På den andre siden var de mest kreative teamene utålmodige, disiplinerte i gjennomføring av tiltak, og aldri helt fornøyde. Det var høy temperatur i gruppa, mye uenighet, og tiltak mer rettet mot ærlig kommunikasjon.

– De mest kreative teamene var de som fremhevet individene, og turte å utfordre hverandre og hverandres ideer. De var også dynamiske i rollestrukturen sin, og nysgjerrige på innspill og rådgivning fra folk utenfor gruppa. Til sammenligning var de dårligere gruppene mye mer gruppefokusert, støttet hverandre og hverandres ideer, mer statisk rollestruktur og visste best selv hvordan ting skulle være, forklarer Heldal, og legger til:

– Prestasjonsorienterte team kommuniserer generelt mye og kontinuerlig, både om oppgaven som skal løses, og hvordan gruppa fungerer. Dette gjaldt også de mest kreative teamene i studien.

Frykter å fornærme

Om man skal jobbe kreativt i team, er støttende ledelse en av de fellene det er lett å tråkke i.

– Funnene mine viser at grupper som har fokus nettopp på å være støttende, og ha det gøy, fort mister energi og kreativitet. Selvfølgelig kan det være på sin plass å ha det gøy, men det bør skje innenfor en ramme av disiplin og oppgaveorienterting. Litt som i ordtaket, «alt til sin tid».

Mange er redde for at andre skal ta ens egne innspill personlig når man jobber i team, forklarer Heldal videre. Derfor vegrer de seg for å si ifra når man synes noe ikke stemmer.

– Jeg tror frykten for å tråkke på tær ofte er sterkere enn at man faktisk gjør det. At man er redd for å fornærme gjør nok at man er veldig på vakt ovenfor gruppa, og da er de på feil veier.

De kreative fordelene

Det er mange fordeler kreative team har, sammenlignet med de mindre kreative.

– Det mest åpenbare er at de kreative teamene får til innovasjon, mens de ikke-kreative teamene ikke klarer dette. Innovasjon handler om både å utforske alternativ og jobbe produktivt, sier Heldal, og fortsetter:

– Så handler det om å treffe en oppgave i en arbeidssituasjon, og løse et behov.

Kreative grupper er flinkere til å unngå ulykker, og de responderer bedre på uventede situasjoner.

– Dette er erfaringer vi ser fra flere industrier, med sykepleieren som stopper legen fordi noe er galt, eller andrepiloten som oppdager noe førstepiloten har oversett.

Kreative team er skiftende og dynamiske, forklarer Heldal. Dette gjør at de innstiller seg raskere til endringer og er raskere «oppe og går» i eksempelvis organisasjonsendringer og omstillingsprosesser.

Kreativitet har mange fordeler men også utfordringer.

– Alt styres av oppgavens behov. Det er ikke alltid man skal lete etter nye løsninger og utfordringer; noen ganger må man gå i flokk og samles rundt en enighet om det som skal gjøres. Det er nettopp denne balansen som gjør kreativitet i grupper utfordrende. Noen kan være veldige kreative, men også miste produktiviteten. Eller de kan være veldig produktive, men ikke særlig kreative. Disse to atferdene kan hver for seg ta overhånd i grupper. Det de beste gjør er å kombinere dette – de er kreativt produktive.

Kreativiteten kan styrkes

Både som leder og medarbeider kan du gjøre flere ting for å styrke kreativiteten i gruppa, uten at det går utover produktiviteten.

– Som leder er det lurt å fjerne seg selv fra lederrollen, uten nødvendigvis å tillate flatt hierarki. I stedet kan man utfordre andre til å lede, og rullere ganske ofte på hvem som tar ordet og beslutninger. Da fremmer man det dynamiske i teamet.

Videre understreker Heldal at det er nyttig å ufarliggjøre annerledeshet i gruppa, og gi folk trygghet til å uttrykke egne innspill og ideer foran de andre.

– Mye handler om ærlighet, men også at man blir utfordret. Hvis man hele tiden jobber med trivsel, og at alles ideer og innspill skal bli støttet og oppmuntret, vil det etter hvert føre til mindre energi og motivasjon. Vær heller konstruktivt spørrende.

Men er man egentlig nødt til å være kreativ selv, hvis man skal styrke kreativiteten i gruppa?

– Nei, som leder er du hvert fall ikke avhengig av selv å være det. Det er viktigere at du vet hvordan du framhever kreativitet hos andre. Man kan også se for seg en gruppe av mindre kreative individer som sammen blir svært kreative, svarer Heldal, og avslutter:

– Alle grupper består av individer som i mer eller mindre grad har forskjellige evner, også kreativitet, men det viktigste er allikevel de prosessene som fremmer eller hemmer kreativitet i gruppa. Alle vil i mer eller mindre grad være kreative, men det er viktig å påpeke også at dette i høy grad er en treningssak, spesielt på gruppenivå.

Frode Heldal presenterte forskningen sin på kreativitet under SPGR-konferansen 2019, som ble avholdt i regi av Sjøkrigsskolen, NTNU og SPGR Institute.

Siste saker

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Nærkontakt avgjørende for barnets sosiale evner og relasjoner videre i livet

  • Nyheter

Sukker kan være uheldig for barns hjerneutvikling

  • Nyheter, Pluss

Tenåringer som er avhengige av sosiale medier, driver oftere med nettmobbing

  • Pluss, Ukas forskning

Forskere gir tips til hvordan vi kan kommunisere bedre med munnbind

  • Nyheter, Pluss

Hva skal vi gjøre med sinte barn?

  • Nye bøker, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Hjelp! Jeg har skrivesperre

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Du roter sånn!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          En klassisk kattestudie

                          • Månedens klassiker

                          Søsterkjærlighet

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Lille Albert-studien

                          • Månedens klassiker

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Et giftig stikk

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021