De er lette å se for seg – en arbeidsplass full av unge, lovende ansatte som kaster ideer frem og tilbake, jobber litt her og der, fyller dagene med brainstorming og bordtennis.

Her er ingen forslag er for dumme, ingen steiner forblir usnudd.

Men klarer egentlig disse teamene å komme frem til banebrytende, produktive måter å løse en forretningsutfordring på?

– Når vi jobber i grupper, har vi en tendens til å lete etter tilfredshet, tilhørighet og enighet. Men det dreper kreativiteten, sier førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, Frode Heldal.

Han har mellom 2012 og 2018 forsket på innovasjonsteam, og sett nærmere på hva som driver fram nettopp kreativitet i en gruppe.

Og de mest suksessfulle, kreative teamene, var ikke helt som man skulle tro.

De kreative er utålmodige og disiplinerte

Heldal sier det fort tegnes et bilde av kreative grupper som frirom der alle leker og har det gøy. Forskningen hans viser allikevel noe ganske annet.

– De som jobber med nettopp å søke samhørighet, blir ikke kreative. Kreativitet handler om å være løsningsorientert, og oppgavefokusert – i alle fall i en arbeidssammenheng, sier han.

I studien så Heldal nærmere på studenters evne til å løse innovasjonsoppgaver i team. 242 studenter i til sammen 51 grupper ble bedt om å utvikle sin egen forretningsidé, som deretter ble rangert i A (topp), B (middels), og C (dårlig).

Det som særlig kjennetegnet de svakeste gruppene, var et fokus på sosial støtte og hygge i gruppa. Studentene iverksatte egne, sosiale tiltak, som kaker på gruppemøte, og de jobbet demokratisk og i enighet. De var også svært fornøyd med egen innsats.

– De gruppene som fokuserte på hygge og kos ble flinke på dette, men dårlige på andre ting. Og de som var fornøyde med egen innsats, utviklet seg heller ikke, sier han.

På den andre siden var de mest kreative teamene utålmodige, disiplinerte i gjennomføring av tiltak, og aldri helt fornøyde. Det var høy temperatur i gruppa, mye uenighet, og tiltak mer rettet mot ærlig kommunikasjon.

– De mest kreative teamene var de som fremhevet individene, og turte å utfordre hverandre og hverandres ideer. De var også dynamiske i rollestrukturen sin, og nysgjerrige på innspill og rådgivning fra folk utenfor gruppa. Til sammenligning var de dårligere gruppene mye mer gruppefokusert, støttet hverandre og hverandres ideer, mer statisk rollestruktur og visste best selv hvordan ting skulle være, forklarer Heldal, og legger til:

– Prestasjonsorienterte team kommuniserer generelt mye og kontinuerlig, både om oppgaven som skal løses, og hvordan gruppa fungerer. Dette gjaldt også de mest kreative teamene i studien.

Frykter å fornærme

Om man skal jobbe kreativt i team, er støttende ledelse en av de fellene det er lett å tråkke i.

– Funnene mine viser at grupper som har fokus nettopp på å være støttende, og ha det gøy, fort mister energi og kreativitet. Selvfølgelig kan det være på sin plass å ha det gøy, men det bør skje innenfor en ramme av disiplin og oppgaveorienterting. Litt som i ordtaket, «alt til sin tid».

Mange er redde for at andre skal ta ens egne innspill personlig når man jobber i team, forklarer Heldal videre. Derfor vegrer de seg for å si ifra når man synes noe ikke stemmer.

– Jeg tror frykten for å tråkke på tær ofte er sterkere enn at man faktisk gjør det. At man er redd for å fornærme gjør nok at man er veldig på vakt ovenfor gruppa, og da er de på feil veier.

De kreative fordelene

Det er mange fordeler kreative team har, sammenlignet med de mindre kreative.

– Det mest åpenbare er at de kreative teamene får til innovasjon, mens de ikke-kreative teamene ikke klarer dette. Innovasjon handler om både å utforske alternativ og jobbe produktivt, sier Heldal, og fortsetter:

– Så handler det om å treffe en oppgave i en arbeidssituasjon, og løse et behov.

Kreative grupper er flinkere til å unngå ulykker, og de responderer bedre på uventede situasjoner.

– Dette er erfaringer vi ser fra flere industrier, med sykepleieren som stopper legen fordi noe er galt, eller andrepiloten som oppdager noe førstepiloten har oversett.

Kreative team er skiftende og dynamiske, forklarer Heldal. Dette gjør at de innstiller seg raskere til endringer og er raskere «oppe og går» i eksempelvis organisasjonsendringer og omstillingsprosesser.

Kreativitet har mange fordeler men også utfordringer.

– Alt styres av oppgavens behov. Det er ikke alltid man skal lete etter nye løsninger og utfordringer; noen ganger må man gå i flokk og samles rundt en enighet om det som skal gjøres. Det er nettopp denne balansen som gjør kreativitet i grupper utfordrende. Noen kan være veldige kreative, men også miste produktiviteten. Eller de kan være veldig produktive, men ikke særlig kreative. Disse to atferdene kan hver for seg ta overhånd i grupper. Det de beste gjør er å kombinere dette – de er kreativt produktive.

Kreativiteten kan styrkes

Både som leder og medarbeider kan du gjøre flere ting for å styrke kreativiteten i gruppa, uten at det går utover produktiviteten.

– Som leder er det lurt å fjerne seg selv fra lederrollen, uten nødvendigvis å tillate flatt hierarki. I stedet kan man utfordre andre til å lede, og rullere ganske ofte på hvem som tar ordet og beslutninger. Da fremmer man det dynamiske i teamet.

Videre understreker Heldal at det er nyttig å ufarliggjøre annerledeshet i gruppa, og gi folk trygghet til å uttrykke egne innspill og ideer foran de andre.

– Mye handler om ærlighet, men også at man blir utfordret. Hvis man hele tiden jobber med trivsel, og at alles ideer og innspill skal bli støttet og oppmuntret, vil det etter hvert føre til mindre energi og motivasjon. Vær heller konstruktivt spørrende.

Men er man egentlig nødt til å være kreativ selv, hvis man skal styrke kreativiteten i gruppa?

– Nei, som leder er du hvert fall ikke avhengig av selv å være det. Det er viktigere at du vet hvordan du framhever kreativitet hos andre. Man kan også se for seg en gruppe av mindre kreative individer som sammen blir svært kreative, svarer Heldal, og avslutter:

– Alle grupper består av individer som i mer eller mindre grad har forskjellige evner, også kreativitet, men det viktigste er allikevel de prosessene som fremmer eller hemmer kreativitet i gruppa. Alle vil i mer eller mindre grad være kreative, men det er viktig å påpeke også at dette i høy grad er en treningssak, spesielt på gruppenivå.

Frode Heldal presenterte forskningen sin på kreativitet under SPGR-konferansen 2019, som ble avholdt i regi av Sjøkrigsskolen, NTNU og SPGR Institute.