• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Hva kjennetegner kreative team?

– Mange har nok et skeivt inntrykk av kreativitet, og jobber med det på feil måte, sier førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, Frode Heldal.

KREATIVITET: Disiplin, struktur og ærlighet er noen av nøkkelkvalitetene som kjennetegner suksessfulle, kreative team, forteller Frode Heldal ved NTNU Handelshøyskolen. Foto: Amanda Gerhardsen / NTNU Handelshøyskolen.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 07.10.19

De er lette å se for seg – en arbeidsplass full av unge, lovende ansatte som kaster ideer frem og tilbake, jobber litt her og der, fyller dagene med brainstorming og bordtennis.

Her er ingen forslag er for dumme, ingen steiner forblir usnudd.

Men klarer egentlig disse teamene å komme frem til banebrytende, produktive måter å løse en forretningsutfordring på?

– Når vi jobber i grupper, har vi en tendens til å lete etter tilfredshet, tilhørighet og enighet. Men det dreper kreativiteten, sier førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, Frode Heldal.

Han har mellom 2012 og 2018 forsket på innovasjonsteam, og sett nærmere på hva som driver fram nettopp kreativitet i en gruppe.

Og de mest suksessfulle, kreative teamene, var ikke helt som man skulle tro.

De kreative er utålmodige og disiplinerte

Heldal sier det fort tegnes et bilde av kreative grupper som frirom der alle leker og har det gøy. Forskningen hans viser allikevel noe ganske annet.

– De som jobber med nettopp å søke samhørighet, blir ikke kreative. Kreativitet handler om å være løsningsorientert, og oppgavefokusert – i alle fall i en arbeidssammenheng, sier han.

I studien så Heldal nærmere på studenters evne til å løse innovasjonsoppgaver i team. 242 studenter i til sammen 51 grupper ble bedt om å utvikle sin egen forretningsidé, som deretter ble rangert i A (topp), B (middels), og C (dårlig).

Det som særlig kjennetegnet de svakeste gruppene, var et fokus på sosial støtte og hygge i gruppa. Studentene iverksatte egne, sosiale tiltak, som kaker på gruppemøte, og de jobbet demokratisk og i enighet. De var også svært fornøyd med egen innsats.

– De gruppene som fokuserte på hygge og kos ble flinke på dette, men dårlige på andre ting. Og de som var fornøyde med egen innsats, utviklet seg heller ikke, sier han.

På den andre siden var de mest kreative teamene utålmodige, disiplinerte i gjennomføring av tiltak, og aldri helt fornøyde. Det var høy temperatur i gruppa, mye uenighet, og tiltak mer rettet mot ærlig kommunikasjon.

– De mest kreative teamene var de som fremhevet individene, og turte å utfordre hverandre og hverandres ideer. De var også dynamiske i rollestrukturen sin, og nysgjerrige på innspill og rådgivning fra folk utenfor gruppa. Til sammenligning var de dårligere gruppene mye mer gruppefokusert, støttet hverandre og hverandres ideer, mer statisk rollestruktur og visste best selv hvordan ting skulle være, forklarer Heldal, og legger til:

– Prestasjonsorienterte team kommuniserer generelt mye og kontinuerlig, både om oppgaven som skal løses, og hvordan gruppa fungerer. Dette gjaldt også de mest kreative teamene i studien.

Frykter å fornærme

Om man skal jobbe kreativt i team, er støttende ledelse en av de fellene det er lett å tråkke i.

– Funnene mine viser at grupper som har fokus nettopp på å være støttende, og ha det gøy, fort mister energi og kreativitet. Selvfølgelig kan det være på sin plass å ha det gøy, men det bør skje innenfor en ramme av disiplin og oppgaveorienterting. Litt som i ordtaket, «alt til sin tid».

Mange er redde for at andre skal ta ens egne innspill personlig når man jobber i team, forklarer Heldal videre. Derfor vegrer de seg for å si ifra når man synes noe ikke stemmer.

– Jeg tror frykten for å tråkke på tær ofte er sterkere enn at man faktisk gjør det. At man er redd for å fornærme gjør nok at man er veldig på vakt ovenfor gruppa, og da er de på feil veier.

De kreative fordelene

Det er mange fordeler kreative team har, sammenlignet med de mindre kreative.

– Det mest åpenbare er at de kreative teamene får til innovasjon, mens de ikke-kreative teamene ikke klarer dette. Innovasjon handler om både å utforske alternativ og jobbe produktivt, sier Heldal, og fortsetter:

– Så handler det om å treffe en oppgave i en arbeidssituasjon, og løse et behov.

Kreative grupper er flinkere til å unngå ulykker, og de responderer bedre på uventede situasjoner.

– Dette er erfaringer vi ser fra flere industrier, med sykepleieren som stopper legen fordi noe er galt, eller andrepiloten som oppdager noe førstepiloten har oversett.

Kreative team er skiftende og dynamiske, forklarer Heldal. Dette gjør at de innstiller seg raskere til endringer og er raskere «oppe og går» i eksempelvis organisasjonsendringer og omstillingsprosesser.

Kreativitet har mange fordeler men også utfordringer.

– Alt styres av oppgavens behov. Det er ikke alltid man skal lete etter nye løsninger og utfordringer; noen ganger må man gå i flokk og samles rundt en enighet om det som skal gjøres. Det er nettopp denne balansen som gjør kreativitet i grupper utfordrende. Noen kan være veldige kreative, men også miste produktiviteten. Eller de kan være veldig produktive, men ikke særlig kreative. Disse to atferdene kan hver for seg ta overhånd i grupper. Det de beste gjør er å kombinere dette – de er kreativt produktive.

Kreativiteten kan styrkes

Både som leder og medarbeider kan du gjøre flere ting for å styrke kreativiteten i gruppa, uten at det går utover produktiviteten.

– Som leder er det lurt å fjerne seg selv fra lederrollen, uten nødvendigvis å tillate flatt hierarki. I stedet kan man utfordre andre til å lede, og rullere ganske ofte på hvem som tar ordet og beslutninger. Da fremmer man det dynamiske i teamet.

Videre understreker Heldal at det er nyttig å ufarliggjøre annerledeshet i gruppa, og gi folk trygghet til å uttrykke egne innspill og ideer foran de andre.

– Mye handler om ærlighet, men også at man blir utfordret. Hvis man hele tiden jobber med trivsel, og at alles ideer og innspill skal bli støttet og oppmuntret, vil det etter hvert føre til mindre energi og motivasjon. Vær heller konstruktivt spørrende.

Men er man egentlig nødt til å være kreativ selv, hvis man skal styrke kreativiteten i gruppa?

– Nei, som leder er du hvert fall ikke avhengig av selv å være det. Det er viktigere at du vet hvordan du framhever kreativitet hos andre. Man kan også se for seg en gruppe av mindre kreative individer som sammen blir svært kreative, svarer Heldal, og avslutter:

– Alle grupper består av individer som i mer eller mindre grad har forskjellige evner, også kreativitet, men det viktigste er allikevel de prosessene som fremmer eller hemmer kreativitet i gruppa. Alle vil i mer eller mindre grad være kreative, men det er viktig å påpeke også at dette i høy grad er en treningssak, spesielt på gruppenivå.

Frode Heldal presenterte forskningen sin på kreativitet under SPGR-konferansen 2019, som ble avholdt i regi av Sjøkrigsskolen, NTNU og SPGR Institute.

Redaksjonen anbefaler

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026