• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Hva er en god parterapeut?

– Hvis du går inn i en passiv rolle som parterapeut, har du tapt, sier Dimitrij Samoilow. Han og psykologkollega Sissel Gran har jobbet lenge med å bli trygge som parterapeuter.

ERFARNE: Psykologene Dimitrij Samoilow og Sissel Gran har etter hvert fått lang fartstid som parterapeuter. De har mange råd til kolleger som synes rollen er utfordrende. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 27.10.19

– Vi har hatt et stykke å gå på veien hit, for å føle oss flinke, sier Sissel Gran.

Hun og Dimitrij Samoilow spiser middag på Bibliotekbaren på Bristol, prater med dempede stemmer over summingen fra de andre gjestene.

– Jeg tror at en god parterapeut begynner med å føle seg som en elendig parterapeut, legger Samoilow til.

– Det er veldig mange som tilbyr parterapi, og jeg tror det er veldig mange som også hater det fordi det er så sterke krefter i sving, og mønstre som er vanskelig å bryte. Det kan jeg i alle fall kjenne igjen selv, at jeg følte meg litt utilpass i begynnelsen, sier han.

De to har kommet en lang vei siden da.

I dag er de noen av landets mest erfarne parterapeuter. Begge er mangeårige medlemmer av Institutt for aktiv psykoterapi, hvor de gir parterapi-fordypning til psykologer under spesialisering.

Tål dine egne og andres følelser

Begge har utgitt bøker fulle av råd for å styrke samlivet. I 2015 ga Samoilow ut boka Kunsten å elske, mens Gran blant annet har bøkene Det er slutt og Kjærlighetens tre porter i ryggen.

De har gjort seg mange tanker om hva som skal til for å bli en god parterapeut.

– En generell ting er at gode parterapeuter er modige, og ikke for høflige. De tør å ta styring i rommet, sier Samoilow.

– Så må man også tåle folks følelser ganske godt, sier Gran, og utdyper:

– Man må tåle at de gråter, at de er rasende og fortvilet, uten at man selv blir dratt med i det dragsuget. Ofte blir den ene i paret taus og unnvikende, mens den blir angripende og forfølgende, og da er det lett for terapeuten å bli fanget og prøve å ordne opp, istedenfor rolig å reflektere hva man ser i paret.

– Så må man tåle sine egne følelser og selv være ganske godt regulert følelsesmessig, legger hun til.

Ta ledelsen og jobb langsomt

Begge påpeker at par i terapirommet gjerne vil snakke om detaljer; hva som skjedde under en krangel, hva den andre husker feil, hvordan den andre aldri stiller opp.

Som parterapeut bør man jobbe med å skrelle vekk disse detaljene, mener de.

– Må man på en måte kunne overse alle fortellingene og forhandlingene om faktaopplysninger som paret kommer med. Det er mye å holde kontroll på, og spesielt for nyutdannede kan dette være krevende. Psykologer har lært mye om utredning og å stille diagnoser, men det er ikke alltid så hjelpsomt for paret, sier Samoilow.

Gran påpeker at da hun begynte som parterapeut, følte hun seg som en hjelpeløs tilskuer til parkonfliktene.

– Det kan være veldig skremmende, også for terapeuten. Det er skremmende å bli trukket inn i virvelen av emosjoner som paret tar med seg, og føle at man må rydde opp. Men hvis man skal overleve som parterapeut, må man klare å unngå å bli trukket inn.

Hun legger til at om man selv føler seg skremt av rollen, er det nyttig å forsøke andre terapeutiske metoder og lære seg nye verktøy.

Selv benytter de seg begge av emosjonsfokusert terapi, en terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre smertefulle følelser som fyrer opp under fastlåste samspillsmønstre.

– En god parterapeut må også være langsom, fortsetter Samoilow.

– Mange er nok engstelige for å avbryte paret i en fortelling, eller å gå tilbake og trekke fram noe som ble sagt. Og mange er nok redde for å bruke her-og-nå-prosessen, og faktisk se hva som skjer i øyeblikket, istedenfor å høre ferdig alle detaljer om den siste krangelen.

En grunn til dette, kan være at mange er redde for å ikke virke respektfulle. Dermed ønsker de ikke å avbryte paret.

– Men går du inn i passiv rolle som parterapeut, har du tapt, sier Samoilow.

Husk at paret er mye reddere enn terapeuten

Et råd de to har til engstelige parterapeuter, er å innta en aktiv og styrende rolle i terapirommet. Hvis ikke, har man tre redde mennesker og ingen som leder, påpeker Gran.

– Det kan være enormt stressende for en parterapeut å sitte passivt og vente på det rette øyeblikket til å skyte inn en god replikk. Og det er stressende å prøve å tenke ut hva dette kan være. Mange terapeuter kan nok synes dette er skremmende, dersom de ikke føler seg sikre i terapeutrollen, sier hun.

– Samtidig er det viktig å vite hva som er parterapeutens rolle, sier Samoilow, og legger til:

– Parkonflikten dreier seg om at den ene inviterer til kontakt, og den andre avviser. Og det er det som er parterapeutens rolle; å rydde i det som står i veien for trygg emosjonell kontakt.

Et annet råd er å ta videreutdanning, dersom du ønsker å bli parterapeut. Lær deg én metode godt, og tro på den metoden, understreker de to.

– Man bør huske at paret er mye reddere enn deg. Dette er to redde mennesker i en virvel, og som trenger en person som har oversikt, sier Dimitrij Samoilow.

– Så må man ikke være redd for å gå inn i det som er vondt, eller ikke fungerer. Det tror jeg mange synes er vanskelig. Paret trenger anerkjennelse. Det er noe av det viktigste; at vi anerkjenner følelsene deres, og viser dem at vi forstår hva de strever med, avslutter Sissel Gran.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Bobo-eksperimentet

                          • Månedens klassiker

                          En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                          • Månedens klassiker

                          Lille Albert-studien

                          • Månedens klassiker

                          Hvorfor oppstår sjalusi?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Et trenings­program for alle

                          • Psykobabbel

                          Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

                          • HR, Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En studie av konformitet

                          • Månedens klassiker

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021