• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

En frisk hjerne gjennom hele livet

– Allerede før vi blir født, kan hjernens utvikling påvirkes for resten av livet, sier psykolog og hjerneforsker Kristine Beate Walhovd. Hun mener vi bør forske mer på hjernens utvikling gjennom et helt livsløp.

HJERNEN: – Vi er født med så å si alle de hjernecellene vi noen gang kommer til å ha, sa hjerneforsker Kristine Beate Walhovd under Hjernehelsekonferansen 2019. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 30.10.19

«Reparasjon» av hjernen var tema på Hjernehelsekonferansen på Oslo Kongressenter i forrige uke.

Det er andre gang denne konferansen holdes, og blant foredragsholderne var Kristine Beate Walhovd, professor i kognitiv nevropsykologi ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo.

Hun er i tillegg leder for Centre for Lifespan Changes in Brain and Cognition.

– Folk spør meg stadig vekk hva som er viktig å gjøre for å ta vare på hjernen når man blir eldre. Dette munner nok ut i en forståelse om at flere får nedsatt kognitiv funksjonsevne i høy alder, sier Walhovd under foredraget, og legger til:

– Men jeg tror det er like viktig å huske på at det også er forskjeller i utgangspunktene våre.

Den unge og den gamle hjernen

– Når vi sammenligner bilder av hjernen til en trettiåring og en syttiåring, er det åpenbart at det er aldersforskjeller i hjernen, sier Walhovd.

En eldre hjerne pleier å ha bredere furer og tynnere hjernebark enn en yngre hjerne. Og høy alder er ofte forbundet med nedsatt kognitiv funksjonsevne.

– Samtidig er det minst like store forskjeller mellom enkeltpersoner på samme alder, og som forsker er jeg interessert i dette. Var han åttiåringen, med under gjennomsnittlig kognitiv funksjon, også under gjennomsnittet blant sine jevngamle da han var 20? spør Walhovd videre.

Ved Centre for Lifespan Changes in Brain and Cognition studerer forskerne hvordan hjernen forandrer seg gjennom hele livet.

Walhovds forskergruppe følger om lag tusen personer i alderen null til hundre år. Hjernene deres blir scannet mens de svarer på spørsmål, blant annet om oppmerksomhet og resonnering.

Og Walhovd påpeker at forutsetningene for hjernens livslange utvikling, begynner allerede før vi er født.

Plastisitet på godt og vondt

– Systemet vårt påvirkes spesielt når det er i sterk vekst, særlig når det formes i fosterutviklingen.

Det er i tidlig barndom at hjernen har høyest evne til å tilpasse og endre seg ut ifra miljø, adferd og opplevelser.

Fenomenet er kjent som nevroplastisitet, og Walhovd sier den kan forekomme både på godt og vondt.

– Hjerneutvikling er det som har høyest prioritet tidlig i livet. Det ser man på oppgaven til sentralnervesystemet hos fosteret, der nevralplaten og nevralrøret dannes allerede de første ukene av svangerskapet.

Som spedbarn utgjør hjernen vår hele ti prosent av kroppsvekten. Aldri på noe annet tidspunkt i livet er hjernen en så stor del av oss, rent prosentmessig.

– Det betyr at faktorer som påvirker hjernen og kognisjon kan virke inn før vi blir født. Og det betyr også at da må vi passe særlig på, for om vi på det tidspunktet blir utsatt for dårlig ernæring eller giftstoffer, kan det være vanskelig å reparere skadene senere i livet, forklarer Walhovd, og legger til:

– Vi er født med så å si alle de hjernecellene vi noen gang kommer til å ha.

Følger hjernen gjennom livet

Også andre tidlige faktorer spiller også inn på hjerneutviklingen. For eksempel har Walhovds forskergruppe funnet en positiv sammenheng mellom fødselsvekt og arealet på hjernebarken.

En finsk studie konkluderte med at det er en forbindelse mellom en sen prematur fødsel og økt risiko for kognitiv svikt i alderdommen. Og svenske data tyder på at om man som 11-åring har lav kardiovaskulær helse (helse knyttet til hjerte og blodårer) og lav kognitiv funksjon, har man syv ganger så stor risiko for tidlig demens, og åtte ganger høyere risiko for mild kognitiv svikt som 70-åring.

Så hva kan egentlig gjøre for å ta vare på hjernen gjennom et langt liv?

Noe av svaret ligger i livsstil.

– Vi ser blant annet at eldre som forteller at de er i høyere fysisk aktivitet, har mindre tynning i hjernebarken rundt frontlappen, sier Walhovd.

– Når mange eldre får høre dette, sier de ofte at «ja, med det her skal jeg jogge enda mer.» Samtidig mistenker jeg at mange av de eldre menneskene som melder om høy fysisk aktivitet, sannsynligvis har vært mye fysisk aktive gjennom livet.

Aldri for tidlig

Dermed er det kanskje aldri for tidlig å begynne å ta vare på hjernens helse.

– Gjennom plastisitet har vi evnen til å påvirke hjernen vår gjennom hele livet. Samtidig har ikke mennesker like store evner til å reparere oss selv som andre dyr. Mister en krabbe en bein, er den for eksempel i stand til å gro et nytt ut igjen.

Men Walhovd har også testet effekten av hukommelsestrening på den eldre hjernen. Etter en del hukommelsesøvelser, klarte eldre å huske like mange ord som yngre deltagere.

– Men denne effekten virker ikke på alle. Nå gjenstår det å kartlegge hva slags forebyggende muligheter som passer for hvem, avslutter hun.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ikke stol fullt på at partneren har tilgitt deg utroskapen din

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Abstinensglede

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Flertallets makt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hva med en mental ryddeøkt?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ikke glem å sjekke hva du husker

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021