1. oktober brakte Tidsskrift for Norsk psykologforening nyheten om at Helsedirektoratet åpner for at andre enn autoriserte psykologer i noen tilfeller kan benytte sammensatte titler.
– Titlene «klimapsykolog» og «arkitektpsykolog» peker i retning av noe annet enn det kliniske, og kan tenkes å være utenfor det man assosierer med det kliniske feltet, sier Vigdis Elise Mork, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, i en uttalelse til Psykologtidsskriftet.
Psykologforeningen advarer
At Helsedirektoratet nå forsiktig åpner for endringer i bruken av psykologtittelen, vekker reaksjoner sentralt i Psykologforeningen.
– Det er uakseptabelt for Psykologforeningen at det blir frislipp av hvem som kan kalle seg psykolog. Imidlertid kom denne saken uten forvarsel og reiser flere spørsmål. Tittelen psykolog er regulert i flere lovverk, og vi kan ikke se at Helsedirektoratet har myndighet til å gjøre en slik endring, skriver president Tor Levin Hofgaard og visepresidentene Heidi Tessand og Rune Frøyland i en felles e-post til Psykologtidsskriftet.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Ønsker ikke frislipp
Uttalelsen fra Psykologforeningen vekker reaksjoner i interesseforeningen Psykologiforbundet.
– Psykologiforbundet har aldri argumentert for frislipp. Det høres ut som noe man gjør med kuer om våren, kommenterer den ferske lederen i Psykologiforbundet, Nicklas Poulsen Viki, på Psykologiforbundets Facebook-side.
– Det vi argumenterer for, er at kandidater med fem års utdanning på de samme lærestedene som profesjonsstudenter, skal få den tittelen de har utdannet seg til. Det er helt meningsløst at en kandidat fra profesjonsstudiet med 5 studiepoeng skal kunne kalle seg organisasjonspsykolog, mens en masterstudent med cirka 125 studiepoeng fra bachelor/mastergradsløpet i psykologi ikke skal kunne det, skriver Nicklas Poulsen Viki på Psykologiforbundets Facebook-side.
Psykologiforbundet sendte den 2. september et brev til Helsedirektoratet med forbundets forslag til endring av helsepersonelloven.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Psykologiforbundet foreslår at tittelen «psykolog» i lovteksten endres til «klinisk psykolog» for å gjenspeile den reelle spisskompetansen til utøvere av klinisk psykologi. Det skriver Psykologiforbundet i et nyhetsbrev til sine medlemmer.
Ny titteldebatt i sosiale medier
I sosiale medier har debatten om psykologtittelen blusset opp igjen etter oppslagene i Psykologtidsskriftet.
En som stiller seg positiv til å endre praksis, er Harald Bækkelund, psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Modum Bad, og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Han uttrykker sine personlige meninger på Twitter.
[Artikkelen fortsetter under tweeten.]
Selv om de ikke kan kalle seg det selv, vil jeg fra i dag si «psykolog» om alle mastere i psykologi og «klinisk psykolog» om meg selv. Sånn blir der uansett i fremtiden, når norske psykologer må gi opp kampen om å beskytte egne privilegier og tilpasse oss resten av verden. https://t.co/ciBme0ByUU
— Harald Bækkelund (@AraldoB) October 2, 2019
– Selv om de ikke kan kalle seg det selv, vil jeg fra i dag si «psykolog» om alle mastere i psykologi og «klinisk psykolog» om meg selv. Sånn blir der uansett i fremtiden, når norske psykologer må gi opp kampen om å beskytte egne privilegier og tilpasse oss resten av verden, skriver psykolog Harald Bækkelund i en Twitter-melding.
– De kan ikke behandle eller diagnostisere psykiske lidelser, men de kan mye mer enn meg om organisasjoner, arbeidsliv, forebygging, sosialpsykologi, nevrovitenskap, kognitiv psykologi osv., skriver Bækkelund.
– Gleder meg til de blir anerkjent som psykologer og fullverdige medlemmer av Norsk Psykologforening, som i resten av verden. Psykologfaget er heldigvis mye bredere enn bare det som foregår på sykehus eller i terapirommet.
Helsedirektoratet presiserer
Psykologtidsskriftet har også spurt seniorrådgiver Vigdis Elise Mork i Helsedirektoratet om «evolusjonspsykolog» og «idrettspsykolog».
– Vi har ikke gjort en konkret vurdering av disse titlene, men det avgjørende er at det er forbudt å bruke en yrkesbetegnelse eller virksomhetsbetegnelse som er egnet til å villede noen til å tro at vedkommende har kvalifikasjoner utover det utdanningen og autorisasjonen tilsier, svarer Mork overfor Psykologtidsskriftet.
