• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Moren som lot som ingenting i tre uker

Vi mennesker dras mellom ulike hensyn og ender noen ganger opp med å ta beslutninger som kan virke irrasjonelle og uforståelige. Det gjorde meg interessert i psykologi, skriver Elisabeth Norman i boken «Affekt og kognisjon».

DET IRRASJONELLE: Jeg er fascinert av menneskets rare og irrasjonelle sider, skriver Elisabeth Norman i dette utdraget fra boken Affekt og kognisjon (Universitetsforlaget, 2019).

Elisabeth Norman

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 19.09.19

Affekt og kognisjon
Elisabeth Norman
Universitets­forlaget, 2019
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Elisabeth Norman

Elisabeth Norman er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet. Hun forsker primært på ytterkantbevissthet, intuisjon, metakognitive følelser og andre fenomen som utspiller seg i grenselandet mellom affekt og kognisjon. Les intervjuet med Norman i Universitetsforlagets nettmagasin Ublogg om hennes bok Affekt og kognisjon.

For noen år siden leste jeg et intervju med en kvinne som hadde mistet sin far i en trafikkulykke da hun var bare ni år gammel. Det som gjorde historien spesiell, var at moren hennes ikke hadde fått seg til å fortelle det til barna sine da det skjedde.

I stedet hadde hun ventet. Utsatt den smertefulle samtalen, skjøvet den foran seg.

Moren hadde ikke klart å fortelle det til barna sine før det var gått hele tre uker.

Intervjuobjektets måte å forstå dette på var at moren rett og slett ikke ante hvordan hun skulle fortelle en så grusom nyhet. Jeg husker at jeg ble helt perpleks av hva jeg leste. Valget fremsto komplett ubegripelig, samtidig som noe i meg likevel forsto det.

Det var jo ikke vanskelig å forestille seg den stakkars moren som måtte ha vært overveldet av eget sjokk og egen sorg. Hvordan hun samtidig var vitne til at barna, i sin glade uvisshet, fortsatte sine liv som om ingenting hadde skjedd. Og så var det hun selv som sto fritt til å bestemme på nøyaktig hvilket tidspunkt barna hennes skulle få den traumatiske og irreversible beskjeden om at faren deres var død.

Samtidig forestilte jeg meg hvor galt og umulig det også måtte ha kjentes å skulle late som ingenting i en slik situasjon – å holde en så viktig sannhet tilbake fra sine egne barn. Jeg husker at jeg leste intervjuet om igjen noen ganger, og jeg har også i årene siden tenkt på det nå og da.

Det irrasjonelle og uforståelige

Dette og liknende eksempler på hvordan mennesker dras mellom ulike hensyn og noen ganger ender opp med å ta beslutninger som kan virke uforståelige, er grunnen til at psykologi interesserer meg.

Jeg er fascinert av menneskets rare og irrasjonelle sider. Hvordan vi noen ganger kan la oss styre av følelser snarere enn fornuft. Hvordan vi kan ta beslutninger som virker kloke der og da, men som virker ubegripelige for andre, og senere kanskje også for oss selv. Og hvordan følelsestilstander ikke bare kan påvirke beslutningene våre – men også ha innvirkning på hva vi legger merke til i omgivelsene, hvordan vi husker hendelser vi har opplevd, hvordan vi tenker, og hvordan vi forholder oss til menneskene rundt oss.

Det som gjør meg nysgjerrig på faget psykologi, er altså ikke først og fremst atferder som er logiske og lette å forstå. Jeg synes ikke det er særlig interessant å lete etter forklaringer på hvorfor folk spiser når de er sultne, eller hvorfor noen kan få søvnvansker av et høyt konfliktnivå på arbeidsplassen.

Det betyr naturligvis ikke at kunnskapen om slike fenomener ikke er viktig – det er den i høyeste grad. Poenget er at slike atferder i seg selv ikke inneholder noe iboende paradoks som krever en kontraintuitiv forklaring. Derfor synes jeg det er mer interessant å lete etter et rammeverk for å forstå hvorfor noen velger å la være å spise selv om de er sultne, hvorfor noen kan vurdere den samme situasjonen som farlig én dag og ufarlig den neste. Eller hvorfor noen kan velge å vente i ukevis med å fortelle barna sine at faren deres er død.

Affekt og kognisjon

Jeg tror at vi er flere som deler denne fascinasjonen. Vi blir nysgjerrige når det ikke-logiske noen ganger kan bryte gjennom og vinne, og søker etter forklaringer på når og hvorfor dette skjer. Vi ønsker å forstå hvorfor folk som har bestemt seg for én ting, plutselig gjør noe helt annet, eller en dag handler stikk i strid med det livssynet vi forestilte oss at de trodde så sterkt på.

Disse situasjonene er alle eksempler på spenningen som kan eksistere mellom følelsene på den ene siden og tenkningen på den andre. Mellom det emosjonsstyrte og det rasjonelle. Mellom affekt og kognisjon. Fagfeltet min bok Affekt og kognisjon handler om, ligger altså midt i kjernen av det som for mange utgjør selve psykologien.

Affekt og kognisjon kan være relatert til hverandre på flere forskjellige måter. Den som leser forskningslitteraturen, vil legge merke til at dette også avspeiles i måten forskerne studerer og fremstiller dette samspillet på.

Nå skal vi ta for oss tre av måtene affekt og kognisjon kan være forbundet på.

1. Emosjoner innebærer kognitiv vurdering

Én måte affekt og kognisjon kan være relatert til hverandre på, er gjennom at emosjoner ofte (eller ifølge noen: alltid) innebærer en eller annen form for kognitiv vurdering. Kognisjon kan dermed ses på som en nødvendig del av emosjonelle reaksjoner. Vi vil ta utgangspunkt i at det i hvert fall ofte er slik at emosjoner inneholder en kognitiv komponent.

En emosjon vil alltid være utløst av noe. Den utløsende faktoren kan være en ytre hendelse, men behøver ikke å være det. En emosjon kan også utløses av noe som skjer i kroppen, for eksempel kan noen bli redde dersom de kjenner seg kvalme. Den kan også utløses av en tanke. Dersom du plutselig kommer til å tenke på at noen brøt en viktig avtale, kan du reagere med å bli sint. Altså oppstår en emosjonell reaksjon uten at den behøver å være utløst av en ytre hendelse.

Mellom en utløsende faktor og en emosjonell reaksjon finner vi som oftest at personen foretar en eller annen form for kognitiv vurdering. Denne kan foregå mer eller mindre automatisert, og den kognitive vurderingen kan i seg selv være mer eller mindre bevisst tilgjengelig.

I noen tilfeller er det helt klart en bevisst, kognitiv vurdering som ligger til grunn for emosjonen. Et eksempel kan være at du blir fortalt at en nær slektning er alvorlig syk. Uten noen bevisst, kognitiv bearbeiding av informasjonen ville ingen emosjonell reaksjon oppstå i dette tilfellet. I andre tilfeller oppstår den emosjonelle reaksjonen så raskt og tilsynelatende automatisk at det er usikkert om det egentlig foregikk noen særlig kognitiv bearbeiding først.

Tenk deg for eksempel at du hører et smell, blir redd og stivner i kroppen. Først etterpå innser du at lyden var helt ufarlig – det var bare et litermål som falt ned fra oppvaskstativet. I et slikt tilfelle er det uvisst i hvilken grad det foregikk en kognitiv bearbeiding forut for den emosjonelle reaksjonen.

2. Affekt påvirker måten vi tenker på

Affekt og kognisjon er også relatert gjennom at affekt påvirker hvordan vi tenker. Dette innebærer at affektive tilstander kan påvirke kognitive prosesser som for eksempel oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, bedømmelser, beslutninger, læring og problemløsning.

Det finnes empirisk støtte for å tro at humør virker inn på mekanismer i tenkningen vår. For eksempel finnes det empirisk støtte for å mene at vår nåværende humørtilstand former hva vi legger merke til, hva vi lærer, og hva vi husker: Vi har en tendens til å bli mer årvåkne for det rundt oss som er forenlig («kongruent») med vår affektive tilstand. Fra et slikt perspektiv vil det gå an å hevde at affekt påvirker enhver form for kognitiv aktivitet.

Videre finnes det forskningsfunn som viser at personer som er i positivt humør, vil være mer «globalt orientert». Dette innebærer at de i større grad legger merke til de store linjene og overordnede egenskaper ved et stimulusmateriale eller en situasjon. Personer i negativt humør vil derimot være «lokalt orientert». Dette innebærer et større detaljfokus. De «ser ikke skogen for bare trær».

Dette kan kanskje være noe enkelte vil kjenne igjen fra seg selv – at vi for eksempel irriterer oss mer over småting når vi er i dårlig humør. Et viktig moment her er at vi ikke alltid selv merker om vi er globalt eller lokalt orientert. Langt på vei er dette fenomenet noe som altså ikke er merkbart for oss selv, i hvert fall ikke der og da. Det kan imidlertid komme til syne i reaksjonstid eller andre objektive mål, uten nødvendigvis å føre til noen bevisst opplevd effekt.

3. Affekt påvirker tankeinnholdet vårt

En tredje måte affekt og kognisjon kan være relatert på, er ved at affekt kan påvirke innholdet i vår tenkning. Dette handler altså om hva vi tenker på, og ikke hvordan vi tenker. Enhver kognitiv prosess, enten det er oppmerksomhet, hukommelse, læring eller problemløsning, vil innebære bearbeiding av et eller annet kognitivt innhold. Vi kan tenke på dette som kognitive representasjoner. Disse kan ha form av sensoriske inntrykk/bilder, premissene for en problemløsnings- eller resonneringsoppgave, aktivert faktakunnskap eller episodiske minner.

Affekt kan altså påvirke hva dette kognitive innholdet i en gitt situasjon er. For eksempel kan affekt påvirke graden av detaljversus helhetsfokus. Hva vi retter oppmerksomheten mot, får konsekvenser for det videre innholdet i vår tenkning.

Innenfor læring og hukommelse får det konsekvenser for hvilken informasjon som legges merke til, læres og huskes. I bedømmelser og beslutninger har det konsekvenser for hvilke premisser som legges til grunn for våre preferanser og valg. Innenfor problemløsning vil oppmerksomhet påvirke hvilke rammer problemløsningen foregår innenfor, for eksempel kan det påvirke graden av funksjonell fiksering og muligheten for kreativ tenkning.

Affekt påvirker hva vi legger merke til og hva vi husker.

At affekt kan påvirke tankeinnholdet vårt, blir særlig synlig innenfor forskning på affekt i hukommelse. Sentrale begreper her er humørkongruens («mood congruence») og humøravhengig hukommelse («mood dependence»).

Humørkongruens viser til at mennesker har en tendens til å legge bedre merke til eller huske informasjon som er i samsvar med deres nåværende humør.

Humøravhengig hukommelse viser til at mennesker lettere husker ting som ble innkodet i samme humørtilstand som de befinner seg i ved gjenhenting.

Redaksjonen anbefaler

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025