• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Forebygg depresjon med Arne Holte

Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

Spesielt tre faktorer kan svekke den psykiske helsen på jobb. Det er ubalansert opplegg av arbeidet, usikkerhet rundt jobben, og mangel på verdsettelse og respekt, skriver Arne Holte.

USUNT ARBEID: Arbeid er sunt for sjela, men ikke alle arbeidsplasser er sunne for sjela, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 11.09.19  |  Publisert: 11.09.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 11: Dette er 11. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

I denne artikkelen besvares 13 ofte stilte spørsmål om sammenhengen mellom arbeid og psykisk helse. Jeg har måttet bruke noen faguttrykk; de fleste er forklart i tidligere artikler i serien om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet (se spesielt artikkel 1). Noen nye blir enkelt forklart i teksten.

1. Er arbeid sunt for sjela?

Ja, arbeid styrker den psykisk helsen. Det viser en systematisk gjennomgang av 11 litteraturoppsummeringer og metaanalyser (meta-review), fire av minst middels kvalitet. I en metaanalyse slår man sammen og analyserer resultatene fra mange studier. Slik blir resultatene mer robuste enn om man bare bygger på noen få enkeltstudier. I en meta-review analyseres resultatene fra flere metaanalyser eller litteraturoppsummeringer.

Denne meta-reviewen viser at det å ha en jobb er forbundet med økt følelse av selvstendighet, trivsel og velvære, mindre symptomer på depresjon og angst, tilgang til ressurser for å mestre utfordringer, økt sosial status og muligheter for personlig utvikling (Modini mfl., 2016).

2. Beskytter arbeid mot depressive plager?

Ja, en systematisk gjennomgang av 33 prospektive studier, 23 av høy kvalitet, viser sterk evidens for at sysselsetting beskytter mot både depressive plager og andre vanlig psykiske helseplager.

Når gjennomgangen er systematisk, følger man regler for hvordan en oppsummering av litteraturen skal gjøres. Prospektiv er en studie når den følger personer fra før sykdom eller høy symptombelastning, for å finne ut hvem som utvikler eller beskyttes mot tilstanden. Denne prospektive gjennomgangen viser at arbeid halverer risikoen for depresjon (OR = 0,52; 95 % CI 0,33–0,83) og reduserer i tillegg risikoen for vanlige plager med en femtedel (OR = 0,79; 95 % CI 0,72–0,86) (van der Noordt mfl., 2014).

3. Er alt arbeid sunt?

Nei, en stor langtidsundersøkelse viser at å skifte fra arbeidsledighet til en jobb med lav psykososial kvalitet (PSK) gir dårligere psykisk helse enn å forbli arbeidsledig.

I alt 7155 personer i arbeidsdyktig alder ble fulgt prospektivt over syv måletidspunkter fra 2001 og i flere år, i alt 44 019 observasjoner. PSK ble målt som egen kontroll, krav, kompleksitet, urettferdig avlønning og usikker arbeidssituasjon. Resultatene viser at psykisk helse er sterkt og uavhengig knyttet til PSK på arbeidsplassen.

Over tid hadde de som var i arbeidsforhold med høy PSK, bedre psykisk helse enn dem som var i arbeidsforhold med lav PSK. Det var en direkte, lineær, sammenheng mellom antall negative faktorer i arbeidssituasjonen og psykisk helse. Den psykiske helsen ble mer svekket for hver negativ faktor. Slik var det både blant dem som skiftet arbeid og prospektivt.

PSK på jobben forutsa senere psykisk helse. Som antatt, hadde deltakere som var arbeidsledige dårligere psykisk helse enn dem som var i arbeid. Men den psykiske helsen til dem som var arbeidsledige var oftere bedre enn hos dem som var i jobber med lavest PSK.

Det viste seg også prospektivt; den psykiske helsen til dem som sto i jobber med dårligst PSK forfalt mer over tid enn hos dem som forble arbeidsledige. Mens skifte fra arbeidsledighet til en jobb med høy PSK førte til bedre psykisk helse, førte skifte fra arbeidsledighet til en jobb med dårligst PSK til ytterligere svekket psykisk helse sammenlignet med å forbli arbeidsledig (Butterworth mfl., 2011).

4. Hva ved arbeidet kan gjøre deg syk?

En systematisk gjennomgang av 37 litteraturoppsummeringer (meta-review) – syv av minst middels kvalitet – viser moderat evidens fra prospektive studier for at høye jobbkrav, lav grad av kontroll, lite sosial støtte, dårlig balanse mellom innsats og belønning, urettferdighet, organisasjonsendring, usikker jobb, midlertidig ansettelse, atypisk arbeidstid, mobbing og rollestress øker risiko for å utvikle vanlige psykiske helseproblemer.

Grovt sett kan disse momentene kokes ned til tre underliggende faktorer: (1) Ubalansert opplegg av arbeidet, (2) usikkerhet rundt jobben og (3) mangel på verdsettelse og respekt. Spesielt giftig er blandingen av høye arbeidskrav og lav kontroll. Topper man dette med flere av de øvrige faktorene, har man høyst sannsynlig en arbeidsplass som produserer psykiske helseplager (Harvey mfl., 2017).

5. Hjelper det å redusere de psykososiale utfordringene?

Ja. Øverst på listen står det å hindre kombinasjon av høye krav og liten kontroll over egen arbeidssituasjon. Det viser verdens best kontrollerte prospektive studie på feltet der de fulgte 6870 personer fra de var 45 til de var 50 år.

Forskerne analyserte sammenhenger mellom arbeidssituasjon og oppstart av depresjon og angstlidelser kontrollert for psykiatrisk historie og andre alternative forklaringer. Resultatene viser at for høye jobbkrav økte risikoen for oppstart av depresjon eller angstlidelse (diagnose) de neste fem årene med 70 prosent (OR = 1,70; 95 % CI: 1,25–2,32). Lav kontroll nesten doblet risikoen (OR = 1,89; 95 % CI: 1,29–2,77). Kombinasjonen, høyt jobbpress, mer enn doblet risikoen (OR = 2,22; 95 % CI: 1,59–3,09).

Beregningene deres viser også at 14 prosent av nye tilfeller av vanlige psykiske lidelser, mest depresjon, kunne vært hindret om man hadde fjernet høyt jobbpress (Population Attributable Fraction (PAF)= 0,14, 95 % CI: 0,06–0,20) (Forklaring av PAF, se artikkel 8).

Depresjon og angstlidelser forårsakes av en rekke faktorer og vi kan neppe redusere forekomsten til null. Mot denne bakgrunnen er en reduksjon på 14 prosent ved å fjerne én enkelt faktor en betydelig effekt (Harvey mfl., 2018). Slike estimater må likevel brukes med forsiktighet fordi de bygger på antakelser om årsakssammenhenger og at alle vesentlige alternative forklaringer er tatt vare på. Gitt kompleksiteten i modellene som er benyttet i denne studien, tilsier den estimerte PAF at stress på arbeidsplassen er en viktig modifiserbar risikofaktor for depresjon (Harvey mfl., 2018).

6. Virker tiltak på arbeidsplassen?

Ja, en tidlig metaanalyse fant 17 forsøk med henholdsvis tre universelle, ni selektive og fem indiserte (se begrepsforklaring i artikkel 1) tiltak på arbeidsplassen for å forebygge depresjon, publisert fra 1997-2007. Analysen omfatter både direkte, dvs. symptomrettede, tiltak og indirekte, dvs. risiko- og beskyttelsesfaktorrettede, tiltak som f.eks. stressreduksjon eller fysisk aktivitet.

Resultatene viser små, men positive effekter på både depresjonsnivå (Standardisert gjennomsnittlig forskjell, SMD = –0.29; 9 5% CI: fra –0,12 til –0,24) og angstnivå (SMD = –0,29; 95 % CI: fra –0,06 til –0,51) blant svært ulike grupper av arbeidstakere. Direkte og indirekte tiltak ga like god effekt (Martin mfl., 2009).

7. Virker primærforebygging?

Tja. En senere systematisk gjennomgang inneholder åtte litteraturoppsummeringer (meta-review) av forsøk med presumptivt kun primærforebyggende tiltak, publisert fra 2001 til 2012. Primæforebyggende tiltak er tiltak som søker å hindre at et problem, f.eks. depresjon, oppstår.

Resultatene viser moderat evidens for at to typer intervensjoner kan redusere vanlige psykiske plager, særlig depresjon. De to er: Å øke ansattes kontroll over egen arbeidssituasjon og å styrke fysisk aktivitet (Joyce mfl., 2016). Effektstørrelser er ikke oppgitt og ingen av de åtte gjennomgangene har depressiv lidelse (diagnose) som utfallsmål. Derfor vil nok mange hevde at dette ikke er primærforebygging (Muñoz, Beardslee & Leykin, 2015).

8. Virker sekundærforebygging?

Ja. Joyce og kolleger vurderte også fem litteratur­oppsummeringer (meta-review) av moderat til høy kvalitet av forsøk med sekundærforebyggende tiltak. Sekundærforebyggende tiltak er tiltak som søker å begrense varighet av et problem som har oppstått, f.eks. depresjon, eller som reduserer forekomsten av en sykdomstilstand (Caplan, 1964).

Begrepene primær- og sekundærforebygging er i dag erstattet med universell, selektiv og indisert forebygging (Se Artikkel 1).Her viser resultatene god evidens for at kognitiv atferdsterapi- (CBT) basert stressmestring på arbeidsplassen kan redusere symptomer på vanlige psykiske plager blant personer som allerede har forhøyede symptomnivåer. Joyce og kollegers oversikt viser også at mange av de mest populære tilnærmingene til stressmestring, som rådgivning, mangler evidens for effekt (Joyce mfl., 2016).

9. Virker elektronisk leverte tiltak?

Ja. En fersk analyse (meta-review) inneholder seks systematiske litteraturoppsummeringer og metaanalyser av studier fra 2009-2018, hvorav to av høy kvalitet (Proper & Oostrom, 2019). Den ene av disse to er en metaanalyse av 21 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) der de tilbød digitale psykologiske intervensjoner på arbeidsplassen via Internett, mobiltelefon eller computerprogram. Resultatene viser tilnærmet middels reduksjon i symptomer på depresjon og stress (g = -0,37; 95 % CI: fra –0,23 til –0,50) (Carolan mfl., 2017).

10. Virker universelle tiltak?

Ja. Den andre av de to, er den foreløpig eneste metaanalysen av kun universelt rettete tiltak. Universelle tiltak er slike som er rettet mot hele befolkningen eller deler av den – uavhengig av risiko. Analysen omfatter ni RCTer, mest med CBT-baserte metoder.

Resultatene tyder på at mange programmer kan gi små, men positive, effekter på nivået av depresjon. (SMDSamlet= –0,16; 95 % CI: fra –0,07 til –0,24. SMDCBT= –0,12; 95 % CI: fra –0,02 til –0,22) (Tan mfl., 2014). Det betyr at også universelt leverte psykisk helsetiltak på arbeidsplassen kan redusereået av depressive symptomer blant ansatte.

Best dokumentert er effekten av de CBT-baserte metodene. Positive langtidseffekter, 4 år, av CBT-basert forebygging med Kurs i belastningsmestring (KiB) på jobben har vært vist i Norge med selvrekrutterte utvalg (Sælid mfl., 2016a, 2016b). Det tar vi opp i en senere artikkel om effekter av kurs i psykisk helsetrening.

11. Virker indiserte tiltak?

En annen rykende fersk metaanalyse av høy kvalitet tar for seg 15 RCTer med 2522 deltakere, publisert fra 2000 til og med 2017, med kun indiserte tiltak for å forebygge depressive symptomer målt med standard depresjonsskalaer. Indiserte tiltak er slike som er rettet mot enkeltindivider som sliter, men enda ikke tilfredsstiller diagnosekriterier.

Oppfølgingstid var i snitt tre år, varierende fra fire måneder til fire år. Ti studier var CBT-baserte. Åtte av disse ble levert elektronisk via telefon eller Internett, to ansikt-til-ansikt. De øvrige fem leverte psykisk helsekunnskap («mental health literacy»), fysisk aktivitet, web-baserte selvhjelpstiltak, herunder psykoedukasjon, arbeidscoaching, atferdsmodifisering, stressmestring, CBT og problemløsende psykoterapi. Ni av de 15 forsøkene viste signifikant effekt av indiserte tiltak på arbeidsplassen for å forebygge depresjon.

Mest effektivt var veiledet fysisk aktivitet med to sesjoner per uke i ti fortløpende uker. Effekten var stor sammenlignet med andre forsøk (SMD = –1,32; 95 % CI: fra –2,16 til –0,48) og middels sammenlignet med kontrollgruppen (SMD = –0,40; 95 % CI: fra –0,54 til –0,25). Individrettet veiledet fysisk aktivitet på arbeidsplassen for personer med forhøyet symptomnivå kan altså redusere depresjon betydelig. Både CBT-baserte (SMD = –0,44; 95 % CI: fra –0,61 til –0,26) og ikke-CBT-baserte tiltak (SMD = -0,32; 95 % CI: -0,59 – -0,06) ga middels effekt.

Overraskende for mange, ga tiltak levert per mobiltelefon (SMD = –0,80; 95 % CI: fra –1,04 til –0,56) større symptomreduksjon enn tiltak levert via Internett (SMD = –0,36; 95 % CI: fra –0,53 til –0,18) som igjen ga større effekt enn tiltak levert ansikt-til-ansikt (SMD = –0,17; 95 % CI: fra –0,46 til –0,13). Web-basert psykoedukasjon viste ingen effekt (Nigatu mfl., 2019).

12. Virker organisatoriske tiltak?

Kanskje. De fleste tiltakene over er individuelt rettet, ikke rettet mot organisasjonen. Det gjelder enten de er levert universelt, selektivt eller indisert. I et klyngerandomisert forsøk med 97 fabrikkarbeidere på 11 samlebånd studerte Tsutsumi mfl. (2009) effekten av å involvere arbeidstakerne aktivt i å dele arbeidsrelaterte mål og forbedre arbeidsmiljøet for å redusere stressfaktorer. Kontrollgruppen fikk ingen tiltak. I kontrollgruppen ble det en signifikant forverring av depresjonsnivået. I intervensjonsgruppen forble depresjonsnivået uendret med godt og vel middels effektstørrelse sammenlignet med kontrollgruppen.

Dette er en av de få undersøkelsene som har testet antidepressive tiltak på organisasjonsnivå. I dag har vi knapt noen solid evidens som viser hvilke organisasjons- og ledelsesformer på hvilke arbeidsplasser som er mest psykisk helsefremmende og egnet til å forebygge vanlige psykiske lidelser. Dette er et felt som ligger åpent for organisasjons­psykologisk forskning og som kan få stor betydning for fremtidig tilrettelegging av arbeidsplasser.

13. Lønner det seg økonomisk?

Ja. Helseøkonomiske analyser tyder på at både psykisk helsefremmende og depresjonsforebyggende tiltak på arbeidsplassen kan være svært kostnadseffektive for både bedriften og samfunnet. Eksempelvis viser svært konservative beregninger fra London School of Economics og Public Health England at for hvert pund bedriften eller samfunnet investerer i effektive tiltak på arbeidsplassen for å forebygge depresjon, sparer de to ganger investeringskostnadene bare i løpet av to år.

Tiltak på arbeidsplassen for å styrke positiv psykisk helse gir enda bedre avkastning, 2,4 ganger investeringskostnadene innspart på to år (McDaid mfl., 2017). Tidligere, litt mer liberale, beregninger viser enda høyere lønnsomhet (Knapp, McDaid & Parsonage, 2011; Wang mfl., 2006).

Konklusjon

Arbeid er sunt for sjela, men ikke alle arbeidsplasser er sunne for sjela. En nøkkel er god balanse mellom kravene til arbeidet og kontroll over egen arbeidssituasjon. Det er solid evidens for at både sekundærforebyggende, universelle, selektive, og indiserte antidepressive tiltak på arbeidsplassen virker. Særlig kan e-helse-, fysisk aktivitet og CBT-baserte metoder dempe depresjonsnivået blant arbeidstakere. Ingen studier har depressiv lidelse (diagnose) som utfallsmål.

Flere tiltak kan dempe depresjons­nivået blant arbeidstakere.

Effektene er gjennomgående av liten til middels størrelse og størst for de indiserte og de selektive tiltakene og minst for de universelle. Små effektstørrelser fra universelle tiltak er naturlig siden det gjennomsnittlige symptomnivået blant de fleste mottakere av universelle tiltak allerede ligger lavt i utgangspunktet.

I artikkel 1 har vi sett at fra et folkehelseperspektiv kan en liten effektstørrelse oppnådd i en normalbefolkning, være vel så viktig som en stor effektstørrelse oppnådd i en liten høyrisikogruppe. Psykoedukasjon og rådgivning mot jobbpress virker ikke. Kunnskap om organisatoriske tiltak mangler.

Kilder

Butterworth, P., Leach, L.S., Strazdins, L., Olesen, S.C., Rodgers, B. & Broom, D. H. (2011). The psychosocial quality of work determines whether employment has benefits for mental health: results from a longitudinal national household panel survey. Occupational & Environmental Medicine, 68, 806–812. doi:10.1136/oem.2010.059030

Caplan, G. (1964). Principles of preventive psychiatry. Oxford, England: Basic Books.

Carolan, S., Harris, P. R. & Cavanagh, K. (2017). Improving employee well-being and effectiveness: Systematic review and meta-analysis of web-based psychological interventions delivered in the workplace. Journal of Medical Internet Research, 19(7), e271. doi:10.2196/jmir.7583

Harvey, S. B., Modini, M., Joyce, S., Milligan-Saville, J. S., Tan, L., … & Mitchell, P. B. (2017). Can work make you mentally ill? A systematic meta-review of work-related risk factors for common mental health problems. Occupational & Environmental Medicine, 74, 301310. doi:10.1136/oemed-2016-104015

Harvey, S. B., Sellahewa, D. A., Wang, M.-J., Milligan-Saville, J., Bryan, B. T., … & Mykletun, A. (2018). The role of job strain in understanding midlife common mental disorder: a national birth cohort study. The Lancet Psychiatry. doi:10.1016/S2215-0366(18)30137-8

Joyce, S., Modini, M., Christensen, H., Mykletun, A., Bryant, R., Mitchell, P.B. & Harvey, S. B. (2016). Work place interventions for common mental disorders: A systematic meta-review. Psychological Medicine, 46, 683–697. doi:10.1017/S0033291715002408

Knapp, M., McDaid, D. & Parsonage, M. (2011). Mental health promotion and mental illness prevention: The economic case. London, UK: Department of Health. https://eprints.lse.ac.uk/32311/1/Knapp_et_al__MHPP_The_Economic_Case.pdf

Martin A., Sanderson K. & Cocker, F. (2009). Meta-analysis of the effects of health promotion intervention in the workplace on depression and anxiety symptoms. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 35(1), 7–18. doi:10.5271/sjweh.1295

McDaid, D., Park, A.-L., Knapp, M., Wilson, E., Rosen, B. & Beecham, J. (2017). Commissioning cost-effective services for promotion of mental health and wellbeing and pevention of mental ill-health.London, UK: Public Health England. http://www.lse.ac.uk/business-and-consultancy/consulting/assets/documents/commissioning-cost-effective-services-for-promotion-of-mental-health-and-wellbeing-and-prevention-of-mental-ill-health.pdf.

Modini, M., Joyce, S., Mykletun, A., Christensen, H., Bryant, R. A., Mitchell, P. B. & Harvey, S. B. (2016). The mental health benefits of employment: results of a systematic meta-review. Australasian Psychiatry, 24, 4, 331–336. doi:10.1177/1039856215618523

Muñoz, R. F., Beardslee, W. R. & Leykin, Y. (2012). Major depression can be prevented. American Psychologist, 67(4), 285–295. doi:10.1037/a0027666

Nigatu, Y.T., Huang, J., Rao, S., Gillis, K., Merali, Z. & Wang, J. (2019). Indicated prevention interventions in the workplace for depressive symptoms: A systematic review and meta-analysis. American Journal of Preventive Medicine, 56(1), e23–e33. doi:10.1016/j.amepre.2018.08.027

Proper, K. & Oostrom, S. H. (2019). The effectiveness of workplace health promotion interventions on physical and mental health outcomes – a systematic review of reviews. ScandinavianJournal of Work,Environment & Health. doi:10.5271/sjweh.3833

Sælid, G. A., Czajkowski, N. O., Holte, A., Tambs, K. & Aarø, L. E. (2016a). Positive mental health effects of the Coping With Strain (CWS) course on employees: a four-year longitudinal randomized controlled trial. International Journal of Mental Health Promotion, 18(3), 158–175. doi:10.1080/14623730.2016.1196231

Sælid, G. A., Czajkowski, N. O., Holte, A., Tambs, K. & Aarø, L. E. (2016b). Coping With Strain (CWS) course – its effects on depressive symptoms: A four-year longitudinal randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Psychology, 57(4), 321–327.doi:10.1111/sjop.12289

Tan, L., Wang, M.-J., Modini, M., Joyce, S., Mykletun, A., Christensen, H. & Harvey, S.B. (2014). Preventing the development of depression at work: a systematic review and meta-analysis of universal interventions in the workplace. BMC Medicine,12, 74.doi:10.1186/1741-7015-12-74

Tsutsumi, A., Nagami, M., Yoshikawa, T., Kogi, K. & Kawakami, N. (2009). Participatory intervention for workplace improvements on mental health and job performance among blue-collar workers: a cluster randomized controlled trial. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 51, 554–563. doi:10.1097/JOM.0b013e3181a24d28

van der Noordt, M., Ijzelenberg, H., Droomers, M. & Proper, K. I. (2014). Health effects of employment: A systematic review of prospective studies. Occupational & Environmental Medicine, 71, 730–736. doi:10.1136/oemed-2013-101891

Wang, P. S., Patric, A., Avorn, J., Azocar, F., Ludman, E., … Kessler, R.(2006). The costs and benefits of enhanced depression care to employers. Archives of General Psychiatry, 63, 1345–1353. doi:10.1001/archpsyc.63.12.1345

Redaksjonen anbefaler

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025