Rusopplevelsen etter cannabisinntak er blant annet avhengig av tidligere erfaring, omgivelser og forventninger. Cannabisrus varer som regel i flere timer, og etter hvert får brukeren gjerne økt appetitt og sug etter søtsaker.
Cannabisrus påvirker hukommelsen og evnen til å løse oppgaver negativt, noe som vil være problematisk om brukeren inntar cannabis i tilknytning til arbeid eller studier.
Nedsatt hukommelse påvirker både arbeidsminnet, som er evnen til å holde på informasjon mens en beslutning tas, og langtidsminnet, som er evnen til å huske i ettertid.
Nedsatt arbeidsminne innebærer økt impulsivitet og redusert evne til å bearbeide informasjon for å løse oppgaver. Disse effektene blir tydeligere med økende inntak av cannabis, og med økende vanskelighetsgrad på oppgaven.
Cannabis påvirker oppmerksomheten
Evnen til å utføre flere handlinger samtidig og planlegge atferd blir også nedsatt under cannabisrus, likedan evnen til å forandre og kontrollere atferd som følge av tilbakemeldinger fra omgivelsene. Oppmerksomheten blir påvirket, og ubetydelige hendelser eller objekter vies stor interesse på bekostning av andre og mer relevante ting. Mange av disse nevnte effektene på hukommelse og oppmerksomhet ses også etter inntak av alkohol eller andre rusmidler.
Cannabinoider som THC er svakt hallusinogene, som betyr at sanseinntrykkene, for eksempel oppfattelsen av former og farger, forandrer seg. Brukeren er som regel klar over at dette er en del av rusen, og anser det å oppfatte for eksempel nye detaljer i bilder eller lyder som en behagelig eller ønsket virkning.
Sanseforvrengninger kombinert med forandringer i oppmerksomheten vil imidlertid hos enkelte også føre til psykotiske tanker, som innebærer noe forvirring eller misoppfattelser omkring hva som er realitet og ikke. Sjeldnere opplever brukeren alvorlige psykotiske episoder og mister kontakten med virkeligheten. Ved slike episoder oppstår ofte agitasjon, angst og forvirring, som hos noen vil være ledsaget av aggressivitet.
Cannabis svekker vurderingsevnen
Evnen til å kjøre bil og betjene farlige redskaper blir også påvirket av cannabisinntak. Reaksjonsevnen er svekket under cannabisrus fordi det tar lengre tid å oppfatte det som ses, og fordi musklene utfører planlagte handlinger saktere og mindre presist enn til vanlig. Fornemmelsen av tid blir også endret. Dette, kombinert med økt impulsivitet og svekket vurderingsevne, øker ulykkesrisikoen når bilkjøring eller håndtering av farlig redskaper skjer under cannabisrus.
Toleranse for de fleste effekter av cannabis vil utvikles ved gjentatt bruk. Det vil si at brukeren over tid må innta mer rusmiddel enn før for å oppnå den samme ruseffekten som tidligere. Cannabisbruk medfører en moderat risiko for avhengighet sammenlignet med andre rusmidler, som alkohol eller kokain. Det har blitt anslått at rundt 9 % av dem som eksperimenterer med cannabis, utvikler problematisk bruk av stoffet. Blant dem som bruker cannabis daglig, vil andelen som får avhengighetsproblemer være så høy som 25–50 %.
Cannabis påvirker også andre organer enn hjernen, som hjerte, lunger og immunsystemet. Vanlige akutte kroppslige symptomer etter cannabisinntak er kvalme og oppkast. Akutte effekter på hjerte- og karsystemet er økt hjerterytme, senket blodtrykk og økt oksygenbehov i hjertemuskelen. Hjerterytmeforstyrrelser, brystsmerter, hjerteinfarkt og hjerneslag kan forekomme etter inntak, og uavhengig av inntatt dose.
Motgift finnes ikke
Det finnes ingen motgift til behandling av akutte forgiftninger med cannabis. Symptomene er som oftest moderate og forbigående. Opphold i trygge omgivelser med støttende samtaler er da gjerne tilstrekkelig. Væskebehandling er nødvendig i noen tilfeller. Personer som opplever angst, panikkanfall og agitasjon, behandles ofte med benzodiazepiner, som er angstdempende og muskelavslappende legemidler. Benzodiazepiner vil også vanligvis hjelpe mot akutte psykotiske symptomer, mens antipsykotisk medikasjon vurderes hos dem som opplever alvorlige psykoser.
Det vil variere fra person til person hvor uttalte de akutte effektene av et cannabisinntak er, og det avhenger blant annet av genetikk, brukererfaring, forventninger og intensiteten (mengde og hyppighet) av bruken.
Det er en glidende overgang mellom umiddelbare, akutte effekter og effekter av lengre tids cannabisbruk. Noe av det vi oppfatter som langtidseffekter, kan kanskje heller betegnes som vedvarende akutteffekter. Vi har fått økt forståelse for at de psykoaktive stoffene i cannabis hoper seg opp eller akkumuleres i kroppen og kan gi «akutteffekter» over lengre tid enn hva vi tidligere har antatt.
Sammenveves med andre forhold
De fleste som bruker cannabis, gjør det noen få ganger eller over en kortere periode. Omtrent 1 av 10 cannabisbrukere har en hyppig bruk over lengre tid. De som utvikler en slik omfattende bruk, har gjerne mer problemer på ulike områder enn andre, og disse problemene kan man ofte se allerede i forkant av denne bruksutviklingen.
Det dreier seg blant annet om genetisk sårbarhet, atferdsproblemer, svake skoleprestasjoner, omfattende bruk av tobakk og alkohol, negative livshendelser, dårligere evne til å mestre problemer og rusmiddelbruk i familie og nærmiljø. Den vedvarende cannabisbruken er altså ofte sammenvevd med en rekke andre forhold av betydning for fysisk og psykisk helse, sosial tilpasning og utdannings- og arbeidskarriere. Når vi skal undersøke om cannabisbruk er årsak til ulike problemer, er det viktig å ta hensyn til disse forholdene. Den høye forekomsten av ulike helsemessige og sosiale problemer blant cannabisbrukere kan ha flere ulike forklaringer, som illustrert i figuren.
Vår kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvenser av cannabisbruk bygger for det meste på observasjonsstudier. Når vi ofte finner at cannabisbrukere er noe mer utsatt for helsemessige og sosiale problemer enn andre, kan ikke slike studier bekrefte at cannabisbruken nødvendigvis er årsaken til problemene.
Funnene kan også forklares med at cannabisbrukere har annen helseskadelig atferd eller av andre grunner er mer sårbare for skader eller problemer. Dette kan man bare i noen grad kompensere for gjennom statistiske analyser. Vi kan også prøve å bøte på disse begrensningene ved å ta inn kunnskap fra eksperimentelle studier, både av mennesker og i dyremodeller, og kunnskap fra studier av medisinsk bruk av cannabis.
Vanskelig å konkludere
Flere ekspertgrupper har forsøkt å angi hvor skadelig cannabis er, i forhold til andre rusmidler eller i forhold til andre livsstils- og miljøfaktorer. Noen mener at cannabis er langt mindre skadelig enn mange andre rusmidler, deriblant legale rusmidler som alkohol og benzodiazepiner.
I et prosjekt om den globale sykdomsbyrden har man forsøkt å beregne andelen tapte friske leveår som skyldes ulike risikofaktorer, som for eksempel lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, høyt blodtrykk og bruk av tobakk, alkohol og illegale rusmidler. Til tross for mye forskning på cannabis, har vi ennå ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne konkludere med hvor stor skade cannabis gir.
Cannabisbruk bidrar relativt lite til tap av friske leveår i befolkningen.
Det vi kan si, er at selv om cannabisbruk er mer utbredt enn bruk av andre illegale rusmidler, forårsaker det mindre helsetap enn andre illegale rusmidler. Sammenlignet med alkohol og tobakk, som jo er vesentlig mer utbredt, bidrar cannabisbruk svært lite til tap av friske leveår i befolkningen.
