• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hvordan påvirkes vi av cannabis?

Selv om cannabisbruk er mer utbredt enn bruk av andre illegale rusmidler, forårsaker det mindre helsetap enn andre illegale rusmidler, skriver Liliana Bachs og kolleger i «Cannabisboka».

CANNABIS: Det vil variere fra person til person hvor uttalte de akutte effektene av et cannabisinntak er, skriver Liliana Bachs og kolleger i dette utdraget fra Cannabisboka. Illustrasjon: Stonedspirit / Flickr.

Liliana C. Bachs, Jørgen G. Bramness, Stine Marie Havig & Ingeborg Rossow

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 25.08.19

Cannabisboka
Anne Line Bretteville-Jensen og Jørgen G. Bramness (red.)
Universitets­forlaget, 2019
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Liliana C. Bachs

Liliana C. Bachs er lege med spesialisering i klinisk farmakologi. Hun er assisterende avdelingsleder ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus.

Jørgen G. Bramness

Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonal kompetanse­tjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ved Sykehuset Innlandet på Hamar. Han er også professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Stine Marie Havig

Stine Marie Havig er lege og spesialist i klinisk farmakologi. Hun jobber som overlege ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus.

Ingeborg Rossow

Ingeborg Rossow er epidemiolog, ph.d. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Etter inntak av cannabisprodukter med THC for å oppnå rus vil brukeren som oftest føle seg avslappet, lett sløvet og euforisk. Latteren sitter gjerne løst, og følelsen av velbehag er vanlig, selv om angst og paranoia i ulikt omfang også forekommer. Ofte blir brukeren mer introvert og opptatt av egne tanker.

Rusopplevelsen etter cannabisinntak er blant annet avhengig av tidligere erfaring, omgivelser og forventninger. Cannabisrus varer som regel i flere timer, og etter hvert får brukeren gjerne økt appetitt og sug etter søtsaker.

Cannabisrus påvirker hukommelsen og evnen til å løse oppgaver negativt, noe som vil være problematisk om brukeren inntar cannabis i tilknytning til arbeid eller studier.

Nedsatt hukommelse påvirker både arbeidsminnet, som er evnen til å holde på informasjon mens en beslutning tas, og langtidsminnet, som er evnen til å huske i ettertid.

Nedsatt arbeidsminne innebærer økt impulsivitet og redusert evne til å bearbeide informasjon for å løse oppgaver. Disse effektene blir tydeligere med økende inntak av cannabis, og med økende vanskelighetsgrad på oppgaven.

Cannabis påvirker oppmerksomheten

Evnen til å utføre flere handlinger samtidig og planlegge atferd blir også nedsatt under cannabisrus, likedan evnen til å forandre og kontrollere atferd som følge av tilbakemeldinger fra omgivelsene. Oppmerksomheten blir påvirket, og ubetydelige hendelser eller objekter vies stor interesse på bekostning av andre og mer relevante ting. Mange av disse nevnte effektene på hukommelse og oppmerksomhet ses også etter inntak av alkohol eller andre rusmidler.

Cannabinoider som THC er svakt hallusinogene, som betyr at sanseinntrykkene, for eksempel oppfattelsen av former og farger, forandrer seg. Brukeren er som regel klar over at dette er en del av rusen, og anser det å oppfatte for eksempel nye detaljer i bilder eller lyder som en behagelig eller ønsket virkning.

Sanseforvrengninger kombinert med forandringer i oppmerksomheten vil imidlertid hos enkelte også føre til psykotiske tanker, som innebærer noe forvirring eller misoppfattelser omkring hva som er realitet og ikke. Sjeldnere opplever brukeren alvorlige psykotiske episoder og mister kontakten med virkeligheten. Ved slike episoder oppstår ofte agitasjon, angst og forvirring, som hos noen vil være ledsaget av aggressivitet.

Cannabis svekker vurderingsevnen

Evnen til å kjøre bil og betjene farlige redskaper blir også påvirket av cannabisinntak. Reaksjonsevnen er svekket under cannabisrus fordi det tar lengre tid å oppfatte det som ses, og fordi musklene utfører planlagte handlinger saktere og mindre presist enn til vanlig. Fornemmelsen av tid blir også endret. Dette, kombinert med økt impulsivitet og svekket vurderingsevne, øker ulykkesrisikoen når bilkjøring eller håndtering av farlig redskaper skjer under cannabisrus.

Toleranse for de fleste effekter av cannabis vil utvikles ved gjentatt bruk. Det vil si at brukeren over tid må innta mer rusmiddel enn før for å oppnå den samme ruseffekten som tidligere. Cannabisbruk medfører en moderat risiko for avhengighet sammenlignet med andre rusmidler, som alkohol eller kokain. Det har blitt anslått at rundt 9 % av dem som eksperimenterer med cannabis, utvikler problematisk bruk av stoffet. Blant dem som bruker cannabis daglig, vil andelen som får avhengighetsproblemer være så høy som 25–50 %.

Cannabis påvirker også andre organer enn hjernen, som hjerte, lunger og immunsystemet. Vanlige akutte kroppslige symptomer etter cannabisinntak er kvalme og oppkast. Akutte effekter på hjerte- og karsystemet er økt hjerterytme, senket blodtrykk og økt oksygenbehov i hjertemuskelen. Hjerterytmeforstyrrelser, brystsmerter, hjerteinfarkt og hjerneslag kan forekomme etter inntak, og uavhengig av inntatt dose.

Motgift finnes ikke

Det finnes ingen motgift til behandling av akutte forgiftninger med cannabis. Symptomene er som oftest moderate og forbigående. Opphold i trygge omgivelser med støttende samtaler er da gjerne tilstrekkelig. Væskebehandling er nødvendig i noen tilfeller. Personer som opplever angst, panikkanfall og agitasjon, behandles ofte med benzodiazepiner, som er angstdempende og muskelavslappende legemidler. Benzodiazepiner vil også vanligvis hjelpe mot akutte psykotiske symptomer, mens antipsykotisk medikasjon vurderes hos dem som opplever alvorlige psykoser.

Det vil variere fra person til person hvor uttalte de akutte effektene av et cannabisinntak er, og det avhenger blant annet av genetikk, brukererfaring, forventninger og intensiteten (mengde og hyppighet) av bruken.

Det er en glidende overgang mellom umiddelbare, akutte effekter og effekter av lengre tids cannabisbruk. Noe av det vi oppfatter som langtidseffekter, kan kanskje heller betegnes som vedvarende akutteffekter. Vi har fått økt forståelse for at de psykoaktive stoffene i cannabis hoper seg opp eller akkumuleres i kroppen og kan gi «akutteffekter» over lengre tid enn hva vi tidligere har antatt.

Sammenveves med andre forhold

De fleste som bruker cannabis, gjør det noen få ganger eller over en kortere periode. Omtrent 1 av 10 cannabisbrukere har en hyppig bruk over lengre tid. De som utvikler en slik omfattende bruk, har gjerne mer problemer på ulike områder enn andre, og disse problemene kan man ofte se allerede i forkant av denne bruksutviklingen.

Det dreier seg blant annet om genetisk sårbarhet, atferdsproblemer, svake skoleprestasjoner, omfattende bruk av tobakk og alkohol, negative livshendelser, dårligere evne til å mestre problemer og rusmiddelbruk i familie og nærmiljø. Den vedvarende cannabisbruken er altså ofte sammenvevd med en rekke andre forhold av betydning for fysisk og psykisk helse, sosial tilpasning og utdannings- og arbeidskarriere. Når vi skal undersøke om cannabisbruk er årsak til ulike problemer, er det viktig å ta hensyn til disse forholdene. Den høye forekomsten av ulike helsemessige og sosiale problemer blant cannabisbrukere kan ha flere ulike forklaringer, som illustrert i figuren.

FIGUR: Mulige typer av sammenhenger som kan bidra til samvariasjon mellom cannabisbruk og helsemessige eller sosiale problemer. Figuren illustrerer at cannabisbruk er en av flere årsaker til problemet, hos alle eller hos noen sårbare individer (A), at problemet kan være en årsak til cannabisbruken, for eksempel på grunn av selvmedisinering (B) eller at ulike kjennetegn ved individet og/eller miljøet er årsak til både cannabisbruk og problemet, og forklarer høyere forekomst av problemet blant cannabisbrukere (C). Det behøver ikke være bare én av disse forklaringene som er riktig.

Vår kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvenser av cannabisbruk bygger for det meste på observasjonsstudier. Når vi ofte finner at cannabisbrukere er noe mer utsatt for helsemessige og sosiale problemer enn andre, kan ikke slike studier bekrefte at cannabisbruken nødvendigvis er årsaken til problemene.

Funnene kan også forklares med at cannabisbrukere har annen helseskadelig atferd eller av andre grunner er mer sårbare for skader eller problemer. Dette kan man bare i noen grad kompensere for gjennom statistiske analyser. Vi kan også prøve å bøte på disse begrensningene ved å ta inn kunnskap fra eksperimentelle studier, både av mennesker og i dyremodeller, og kunnskap fra studier av medisinsk bruk av cannabis.

Vanskelig å konkludere

Flere ekspertgrupper har forsøkt å angi hvor skadelig cannabis er, i forhold til andre rusmidler eller i forhold til andre livsstils- og miljøfaktorer. Noen mener at cannabis er langt mindre skadelig enn mange andre rusmidler, deriblant legale rusmidler som alkohol og benzodiazepiner.

I et prosjekt om den globale sykdomsbyrden har man forsøkt å beregne andelen tapte friske leveår som skyldes ulike risikofaktorer, som for eksempel lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, høyt blodtrykk og bruk av tobakk, alkohol og illegale rusmidler. Til tross for mye forskning på cannabis, har vi ennå ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne konkludere med hvor stor skade cannabis gir.

Cannabisbruk bidrar relativt lite til tap av friske leveår i befolkningen.

I 2010 ble cannabis inkludert som risikofaktor for schizofreni, og cannabisavhengighet ble inkludert i sykdomsbyrdeberegningene, men hvorvidt cannabisbruk fører til økt risiko for tidlig død, kan vi ikke konkludere om.

Det vi kan si, er at selv om cannabisbruk er mer utbredt enn bruk av andre illegale rusmidler, forårsaker det mindre helsetap enn andre illegale rusmidler. Sammenlignet med alkohol og tobakk, som jo er vesentlig mer utbredt, bidrar cannabisbruk svært lite til tap av friske leveår i befolkningen.

Redaksjonen anbefaler

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025