Barnehager av høy kvalitet kan spille en stor rolle i arbeidet med å forebygge psykiske helseproblemer. Verdens største og beste studie av virkningen av barnehager på psykisk helse, kommer fra den norske Mor–barn-undersøkelsen (MoBa) (Zachrisson & Dearing, 2015). Her fulgte forskerne den psykiske helseutviklingen til mer enn 75 000 barn fra de var i gjennomsnitt halvannet år gamle. Det tilsvarer omtrent gjennomsnittsalder for når mer enn 80 prosent av barna i Norge begynner i barnehagen.
Barna ble fulgt til de var tre til tre og et halvt år gamle. Et av resultatene er at barn fra lavinntektsfamilier er mest sårbare for å utvikle vanlige psykiske plager som depresjon, angst og atferdsforstyrrelser. Dette samsvarer med en annen norsk undersøkelse, som viser at barn fra lavinntektsfamilier har 5–6 ganger høyere risiko for depresjon, angst og atferdsforstyrrelser enn barn fra velstående familier (Heiervang mfl., 2007).
Et viktig resultat
Ifølge Zachrisson og Dearings undersøkelse øker internaliserende symptomer (depresjon, angst) hos barna når den økonomiske situasjonen i lavinntektsfamilien forverres. Men dette skjer ikke hvis barna går i en høykvalitetsbarnehage, dvs. en barnehage som tilfredsstiller normer og regler for norske barnehager.
Forskerne fant tilsvarende mønstre når barna skiftet omsorgsordning fra hjemmepass til barnehage og omvendt. Samlet betyr dette at et universelt tilbud om allment tilgjengelige, subsidierte høykvalitetsbarnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot internaliserende psykiske plager i vanskelige økonomiske tider for familien.
Dette er et svært viktig resultat fordi tidlige symptomer på depresjon er en betydelig risikofaktor for senere utvikling av depresjon og andre vanlige psykiske lidelser. Jo tidligere debut, desto dårlige forløp (Fergusson, Boden & Horwood, 2007). Har man først hatt én periode med depresjon, er sannsynligheten høy for at flere vil følge (Judd mfl., 1998). Derfor er de fleste som arbeider med forebygging av depresjon, enige om at det aller viktigste er å utsette – selvfølgelig helst hindre – at den første episoden opptrer. Høykvalitetsbarnehager kan ha en slik effekt.
Virkningen av høykvalitetsbarnehager
Norske barnehager reduserer i tillegg en rekke risikofaktorer for depresjon. De reduserer sen språkutvikling i både høy- og lavrisikogrupper (Lekhal mfl., 2013; Dearing, mfl., 2018). De styrker barns kognitive utvikling (Burger, 2010), deres reseptive og ekspressive språkutvikling (McCartney mfl., 2007) og deres matematiske ferdigheter (Dearing, McCartney & Taylor, 2009). Dette kan igjen motvirke sosial utelukkelse som er en kraftig risikofaktor for å utvikle internaliserende psykiske plager blant barn (De Silva mfl., 2005; Helland mfl., 2017).
De positive virkningene av høykvalitetsbarnehager i Norge ser ut til å være langvarige. Barn som har gått i høykvalitetsbarnehager ser ut til hyppigere å ta høyere utdanning, bli sysselsatt og bruke mindre sosiale tjenester som voksne (Havnes & Mogstad, 2009). Allment ser effektene ut til å være sterkest blant barn fra lavinntektsfamilier (Burger, 2010). Effektene optimaliseres når høykvalitetsbarnehager gjøres «affordable, available & accessible» for alle barn, uavhengig av familiens økonomiske status og utdanning (Sibley mfl., 2015). Gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier eller gratis barnehage for alle er derfor et viktig psykisk helse-fremmende tiltak.
I en oppsummering diskuterer Boca mfl. (2017) betydningen av barnehage og hjemmepass på barns utvikling. Også disse forskerne konkluderer med at barnehagedeltakelse gir svært gunstige effekter på kognitive ferdigheter som IQ, språk, motorikk, skolemodenhet og ferdighetstester, men også på såkalte ikke-kognitive ferdigheter som bedre helse, sosial og emosjonell modenhet, hyperaktivitet og aggressiv atferd. Igjen ser vi gjennomgående sterkest effekter på barn fra ressursfattige familier. Mens effekten på de kognitive utfallene ser ut til å svekkes over tid, ser effekten på de ikke-kognitive ferdighetene ut til å drive den positive sammenhengen mellom å begynne tidlig i høykvalitetsbarnehage og langsiktige utfall som høyere utdanningsnivå, lavere sannsynlighet for kriminalitet, bedre helse og bedre suksess på arbeidsmarkedet.
Sterkere effekt for familier med lav sosioøkonomisk status
Den første metaanalysen av virkningen av barnehage på barns psykiske helse er nå publisert (Van Huizen & Plantenga, 2018). Her analyserte de virkningen av barnehage som et universelt tiltak på barns senere utvikling i livet. I alt 30 naturlige eksperimenter mellom 2005 og 2017 med 250 estimater på kognitive og ikke-kognitive utfall fra tidlig barndom til utdanning og inntekt i voksen alder inngikk. Dessverre er ingen direkte mål på depresjon eller internaliserende plager tatt med. Samlet på tvers av ulike land viser resultatene at effekten av barnehage som universelt tiltak er blandet. Alder ved oppstart er av liten betydning for utfallene. De mest intensive programmene gir bedre resultater enn de mindre intensive. Avgjørende for effekten på barnas utvikling er kvaliteten på programmene. Tiltak av høy kvalitet viser entydig positive virkninger på bred basis.
Særlig tydelige er effektene på barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. I motsetning til Boca og kolleger finner Van Huizen og Plantenga ingen evidens for at effektene svekkes over tid. Men de finner at offentlige barnehageprogrammer gir bedre resultater enn private. Dette gjelder kanskje internasjonalt. I Norge fant Folkehelseinstituttet ingen vesentlig forskjell mellom offentlige og private barnehager i barnas psykiske fungering (Brandlistuen mfl., 2015; Engvik mfl., 2014). Her må vi huske at de norske studiene er utført før de store kommersielle konsernene begynte å kjøpe opp private barnehager.
Generalisering til Norge ut fra både Bocas og van Huizens og Plantengas oppsummeringer må gjøres med forsiktighet. De fleste studiene er utført i land uten et godt utbygget universelt barnehagetilbud. Mange studier er fra USA der barnehagene for folk flest ikke er subsidiert, svært dyre og dårlige, eller de er innrettet på barn fra fattige familier etter USA-målestokk. Konteksten er også en helt annen enn den nordiske. USA ligger i den nederste halvdelen av OECD-området i oppvekstkår for barn (UNICEF, 2008). De to oppsummeringene følger heller ikke opp direkte psykiske helseplager som depresjon, kun risikofaktorer.
Høykvalitetsbarnehager gir beskyttelse
En ny studie fra Frankrike gjør det (Gomajee mfl., 2018). Frankrike ligger sammen med Sverige, Island og Norge i toppen av UNICEFs indeks for oppvekstkår for barn (UNICEF, 2008). I likhet med oss har de et nasjonalt, universelt tilbud om subsidierte høykvalitetsbarnehager, selv om dekningsgraden er svakere. I en langtidsstudie fulgte Gomajee og medarbeidere utvikling av emosjonelle symptomer hos 1 428 barn. Barna ble fulgt fra svangerskapet og målt med Strengths and Difficulties Questionnaire, (SDQ) ved 3,5 år, 5 år og 8 år. Resultatene ble så knyttet til hva slags omsorgsordninger de hadde hatt de første tre leveårene: barnehage, profesjonell barnepasser (childminder) eller uformell omsorg (les: hjemmepass). Data ble justert for seleksjonseffekter (inverse probability weights, IPW) og alternative forklaringer. Resultatene viser at barna som hadde gått i barnehage før treårsalder hadde 65 prosent lavere risiko for å utvikle emosjonelle symptomer (ORIPW-adjusted = 0,35, 95 % CI 0,17–0,71), 69 prosent lavere risiko for å ha problemer i vennskapsforhold (ORIPW-adjusted = 0,31, 95 %, CI 0,15–0,67) og 50 prosent lavere risiko for å ha lav prososial atferd (ORIPW-adjusted = 0,50, 95 %, CI 0,28–0,90) sammenlignet med dem som ble passet hjemme.
Best beskyttelse hadde barn som hadde gått ett år eller mer i barnehage før fylte tre år og jenter som kom fra sosioøkonomisk velutrustede familier. Svakest beskyttelse hadde gutter fra mindre ressursfylte familier, men også de hadde bedre beskyttelse enn dem som var passet hjemme. Dette avviker fra funnene fra Norge (Zachrisson & Dearing, 2015). Forskjellen kan skyldes ulike samfunnsforhold og innretninger på barnehagene. Hovedkonklusjonen er likevel i tråd med den norske studien: Tidlig deltakelse i høykvalitetsbarnehager beskytter barn mot emosjonelle helseplager, herunder forhøyete nivåer av depresjon og angst.
Nærhet mellom voksen og barn
Hva ved barnehagen bidrar til å styrke barns psykiske helse og forebygge symptomer på depresjon og angst? En litteraturgjennomgang peker på forholdet mellom barn og voksen som sentralt (Melhuish mfl., 2015). I en metaanalyse (Vermeer mfl., 2016) fant man at kvaliteten i samhandlingen mellom barn og voksen avhenger av antallet barn per voksen. Lav andel gir bedre kvalitet. I en stor norsk tverrsnittsundersøkelse (målinger på ett tidspunkt) er forholdet mellom barn og voksen den faktoren som har sterkest sammenheng med barnets psykiske helse (Engvik mfl., 2014). Flere internasjonale studier peker i samme retning (Brebner mfl., 2015; Sabol mfl., 2013; Vandell mfl., 2010).
En fersk rapport fra SOL-studien i Folkehelseinstituttet topper dette. I alt 5194 barn er fulgt longitudinelt fra de var fem år og gikk i barnehagen til de var åtte og gikk i tredje klasse på skolen. Resultatene viser at nærhet mellom barn og voksen i barnehagen henger sammen med bedre psykisk helse i skolealder. Konflikt mellom barn og voksen i barnehagen er knyttet til dårligere psykisk helse i skolealder. Men effektstørrelsene på internaliserende vansker er små, og årsakssammenhengen er ikke klar. Det kan jo være at det er barnas atferd som bidrar til de ulike kvalitetene i forholdet. Skulle sammenhengen vise seg å være kausal, slik at den voksnes atferd bidrar til variasjon i kvalitet i forholdet, kan systematisk veiledning av barnehageansatte være det neste grepet for å styrke norske barnehagers psykisk helsefremmende kvaliteter (Helland mfl., 2019).
Konklusjon
Vi har foreløpig ikke langtidsstudier som viser sammenheng mellom tidlig deltakelse i høykvalitetsbarnehage og redusert forekomst av vanlige psykiske helseplager som depresjon i ungdoms- eller voksen alder. MoBa-studien og den franske studien Etude des Déterminants du développement et de la santé de l’ENfant (EDEN) vil kunne gi oss dette om noen år. Samlet viser internasjonale studier av høykvalitetsbarnehager gunstige effekter på et bredt register av risiko- og beskyttelsesfaktorer for senere depresjon.
Nærhet mellom voksen og barn henger sammen med god psykisk helse.
Kilder
Boca, D. D., Martino, E. M. & Piazzalunga, D. (2017). Investments in early education and child outcomes: the short and the long run. ifo DICE Report (ISSN 2511-7823), ifo Institut – Leibniz-Institut für Wirtschaftsforschung an der Universität München, 15(1), 43–48.
Brandlistuen, R. E., Helland, S. S., Evensen, L., Schjølberg, S., … Wang, M. V. (2015). Sårbare barn i barnehagen: Betydningen av kvalitet. Rapport 2015:2. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Brebner, C., Hammond, L., Schaumloffel, N. & Lind, C. (2015). Using relationships as a tool: early childhood educators’ perspectives of the child–caregiver relationship in a childcare setting. Early Child Development and Care, 185(5), 709–726. doi:10.1080/03004430.2014.951928
Burger, K. (2010). How does early childhood care and education affect cognitive development? An international review of the effects of early interventions for children from different social backgrounds. Early Childhood Research Quarterly, 25, 140–165. doi:10.1016/j.ecresq.2009.11.001
Dearing, E., McCartney, K. & Taylor, B. (2009). Does higher quality early child care promote low-income children’s math and reading achievement in middle childhood? Child Development, 80(5), 1329–1349. doi:10.1111/j.1467-8624.2009.01336.x
Dearing, E., Zachrisson, H. D., Mykletun, A. & Toppelberg, C. O. (2018). Estimating the consequences of Norway’s national scale-up of early childhood education and care (beginning in Infancy) for early language skills. American Education Research Association Open, 4(1), 1–6. doi:10.1177/2332858418756598
De Silva, M. J., McKenzie, K., Harpham, T. & Huttly, S. R. (2005). Social capital and mental illness: a systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health, 59(8), 619–627. doi:10.1136/jech.2004.029678
Engvik, M., Evensen, L., Gustavson, K., Jin, F., … Aase, H. (2014). Sammenhenger mellom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 år. Rapport 2014:1. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Fergusson, D. M., Boden, J. M. & Horwood, L .J. (2007). Recurrence of major depression in adolescence and early adulthood, and later mental health, educational and economic outcomes. British Journal of Psychiatry, 191, 335–342. doi:10.1192/bjp.bp.107.036079
Gomajee, R., El-Khoury, F., Côté, S., … Melchior, M. (2018). Early childcare type predicts children’s emotional and behavioural trajectories into middle childhood. Data from the EDEN mother–child cohort study Journal of Epidemiology and Community Health, 72(11), 1033–1043. doi:10.1136/jech-2017-210393
Havnes, T. & Mogstad, M. (2011). No child left behind: Subsidized child care and children’s long-run outcomes. American Economic Journal: Economic Policy,3, 97–129. doi:10.1257/pol.3.2.97
Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., … Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorder in Norwegian 8- to 10-years-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry,46(4), 438–447. doi:10.1097/chi.0b013e31803062bf
Helland, S. S., Røysamb, E., Wang, M. V. & Gustavson, K. (2017). Language difficulties and internalizing problems: Bidirectional associations from 18 months to 8 years among boys and girls. Development and Psychopathology,30(4), 1239–1252. doi:10.1017/S0954579417001559
Helland, S. S., Wilhelmsen, T., Alexandersen, N., Brandlistuen, R. E., Schjolberg, S. & Wang, M. V. (2019). Skoleferdigheter og psykisk helse hos 8-åringer. Betydningen av pedagogisk praksis i barnehagen og læringsmiljø i skolen. Rapport 2019. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019.
Judd, L. L., Akiskal, H. S., Maser, J. D., Zeller, P. J., Endicott, J., Coryell, W. & Rice, J. A. (1998). A prospective 12-year study of subsyndromal and syndromal depressive symptoms in unipolar major depressive disorders. Archives of General Psychiatry, 55, 694–700. doi:10.1001/archpsyc.55.8.694
Lekhal, R., von Soest, T., Wang, M. V., Aukrust, V. G. & Schjølberg, S. (2012). Norway’s high-quality center care reduces late talking in high- and low-risk groups. Journal Of Developmental and Behavioral Pediatrics, 33(7), 562–569. doi:10.1097/DBP.0b013e3182648727
McCartney, K., Dearing, E., Taylor, B. A. & Bub, K. L. (2007) Quality child care supports the achievement of low-income children: Direct and indirect pathways through caregiving and the home environment. Journal of Applied Developmental Psychology, 28(5–6), 411-426. doi:10.1016/j.appdev.2007.06.010
Melhuish, E., Ereky-Stevens, K., Petrogiannis, K., Ariescu, A., Penderi, E., . . . Broekhuisen, M. (2015). A review of research on the effects of early childhood education and care (ECEC) on child development: Care project; Curriculum Qality Analysis and Impact Review of European Early Childhood Education and Care (ECEC). Nedlastet fra https://www.researchgate.net/publication/291970194_
Sabol, T. J., Hong, S. L. S., Pianta, R. C. & Burchinal, M. R. (2013). Can rating pre-K programs predict children’s learning? Science, 341(6148), 845–846. doi:10.1126/science.1233517
Sibley, E., Dearing, E., Toppelberg, C. O., Mykletun, A. & Zachrisson, H. D. (2015). Do increased availability and reduced cost of early childhood care and education narrow social inequality gaps in utilization? Evidence from Norway. International Journal of Child Care and Education Policy, 9(1), 1–20. doi:10.1007/s40723-014-0004-5d
UNICEF innocenti Research Centre (2008). The child care transition. A league table of early childhood education and care in economically advanced countries. Innocenti Report Card 8. Firenze:UNICEF Innocenti Research Centre.
Van Huizen, T. & Plantenga, J. (2018). Do children benefit from universal early childhood education and care? A meta-analysis of evidence from natural experiments. Economics of Education Review, 66, 206–222. doi:10.1016/j.econedurev.2018.08.001
Vandell, D. L., Belsky, J., Burchinal, M., Steinberg, L., Vandergrift, N. & NICHD Early Child Care Research Network (2010). Do effects of early child care extend to age 15 years? Results from the NICHD study of early child care and youth development. Child development, 81(3), 737–756. doi:10.1111/j.1467-8624.2010.01431.x
Vermeer, H. J., van IJzendoorn, M. H., Cárcamo, R. A. & Harrison, L. J. (2016). Quality of child care using the environment rating scales: A meta-analysis of international studies. International Journal of Early Childhood, 48(1), 33–60. doi:10.1007/s13158-015-0154-9
Zachrisson, H. D. & Dearing, E. (2015). Family income dynamics, early childhood education and care, and early child behavior problems in Norway. Child Development, 86, 425–440. doi:10.1111/cdev.12306
