ARTIKKEL 7: Dette er sjuende artikkel i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

I denne artikkelen tar vi for oss forebyggende tiltak rettet mot noen alvorlige risikofaktorer i barns familiemiljø. Bakgrunnen er at barns tidlige omgivelser og eksponering for sosial samhandling påvirker deres risiko for senere utvikling av depresjon. For eksempel er traumer og overgrep i barndommen vel etablert som predisponerende faktorer for depresjon (Danese mfl., 2009). Også opplevd mangel på emosjonell støtte henger sammen med økt risiko for depresjon blant barn og unge (Seeley, Stice & Rohde, 2009; Sheeber mfl., 2007). Videre er ikke-støttende foreldrereaksjoner på sinne eller tristhet forbundet med dårlig mestring og sviktende emosjonell regulering (Sanders mfl. 2015). Foreldres psykopatologi har konsistent blitt forbundet med internaliserende symptomer som depresjon og angst, og eksternaliserende symptomer som atferdsforstyrrelser hos barna (Gjerde mfl., 2017). Barn av deprimerte foreldre som har blitt fulgt i langtidsundersøkelser, har mer enn tredobbel risiko for depresjon sammenlignet med kontroller, og tidobbel risiko for oppstart før pubertet (Weissman mfl. 2016). En del av denne effekten kan antakelig tilskrives felles gener (Hannigan mfl., 2018).

Foreldreferdigheter

Det er alminnelig antatt blant fagfolk at foreldreferdigheter medvirker til å lære barn hvordan de kan møte belastende situasjoner i livet. Svake foreldreferdigheter ser ut til å bidra til uhensiktsmessige emosjonelle mestringsstrategier og kognitiv sårbarhet hos barnet (Schleider & Weisz, 2017). Likevel står variasjon i foreldreferdigheter for en overraskende liten forskjell i angst og i utagerende symptomer hos barn (Rothbaum & Weisz, 1994). Metaanalyser av observasjonsdata tyder på at bare åtte prosent av variasjonen i barns depresjon og fire prosent av variasjonen i angst hos barn kan tilskrives foreldrenes atferd (McLeod mfl., 2007a, 2007b).

Det er særlig når foreldre avviser barnet, eller er fiendtlige eller nedlatende, at det slår ut hos barnet. Virkningen av foreldres atferd på barn kan da strekke seg langt opp i voksen alder. Unge voksne som melder om å ha hatt lite omsorg eller blitt møtt med langvarig nedlatende atferd fra foreldrene, har forhøyet risiko for depresjon (Alloy mfl., 2006). I USA oppgir collegestudenter som har hatt nedlatende foreldre, dårligere trivsel og mindre psykisk velvære (Schiffrin mfl., 2014). Likeledes ser konflikt mellom foreldrene og avvisende foreldreatferd ut til klart å være knyttet til forhøyet risiko for depresjon (Wolchik mfl., 2000; Yap & Jorm, 2015).

Forebyggende tiltak reduserer risiko

Virkningen av foreldrefokuserte ferdighetstreningsprogrammer på eksternaliserende, internaliserende og depressive skårer blant barn har blitt testet i flere studier. En metaanalyse tyder på at slike programmer i det lange løp kan ha en merkbar virkning på barns angst og depresjonsdiagnoser med en Number Needed to Treat (NNT) på henholdsvis 10 og 11 (Yap mfl., 2016). Men denne analysen har for liten statistisk styrke til å oppdage signifikante effekter på reduksjon av depresjon. Iverksetting av foreldretreningsprogrammer innrettet på å forebygge angst blant barn med høy risiko ser likevel ut til å være kostnadseffektive (Mihalopoulos mfl., 2015).

Psykisk lidelse hos foreldrene er en betydelig risikofaktor for psykiske helseutfordringer hos barna. I en metaanalyse har man undersøkt effekt av tiltak for å forebygge psykiske plager og lidelser blant barn av foreldre med psykisk lidelse, mest mødre med affektive forstyrrelser og depresjon (Siegenthaler mfl., 2012).

Tretten randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) med 1490 barn og unge inngikk. I seks forsøk vurderte man andel nye tilfeller av psykisk lidelser (insidens) og syv forsøk vurderte man nivå av internaliserende plager (negative symptomer, depresjon, angst). Tiltakene besto av kognitive, atferdsrettede og psykoedukative komponenter levert individuelt, i gruppe eller i familien. Resultatene viser at intervensjonene samlet reduserte risiko for samme psykiske lidelse hos barnet som hos den syke forelderen med 40 prosent (RR = 0,60) med en NNT på 17. Også det internaliserende symptomnivået var lavere i intervensjonsgruppene enn i kontrollbetingelsene, men effektstørrelsen var liten (standardisert gjennomsnittsforskjell, SMD) = –0,22).

Lovende resultater

Den første metaanalysen av tiltak for spesifikt å forebygge depresjon blant ikke-deprimerte barn av deprimerte foreldre er nå publisert. Analysen omfatter 14 publikasjoner som rapporterer data fra syv randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) av relativt høy kvalitet med 935 barn (Loechner mfl., 2018). Tiltakene var «Family Talk Intervention» (Beardslee mfl., 1997), «Kurs i Depresjonsmestring» (KiD) (Clarke mfl., 2001), «Raising Healthy Children» (Compas mfl., 2009), «Parenting Training» (Sanford mfl., 2003) og «Project Hope» (Mason mfl., 2012). Alle tiltakene var gruppebaserte med kontakt ansikt-til-ansikt, gikk over flere ganger og tok sikte på å redusere risiko for depresjon ved å øke kunnskap om depresjon i familien og styrke motstandskraft mot stress hos foreldrene og/eller barna deres. Utfallsmål var alvorlighetsgrad og andel nye tilfeller (insidens) av depressive episode hos barnet.

Resultatene viser en liten og signifikant effekt (Hedges’ g = 0,20) på depressive og internaliserende symptomer sammenlignet med kontrollbetingelsene ved oppfølging opp til fire måneder etter tiltak. Relativ risiko (RR) for en depressiv episode (diagnose) ble redusert med 44 prosent (RR = 0,56) tilsvarende en litt under middels effektstørrelse (Cohens d = –0,42). Over tid forsvant effekten. Ved opp til 12 måneders oppfølging og ved 15–72 måneders oppfølging var det ingen forskjell fra kontrollbetingelsene. Ingen av studiene i denne metaanalysen inneholdt imidlertid oppfriskningssesjoner. Dette er en allmenn svakhet ved de fleste forebyggingsstudiene. Resultatene er lovende idet man på kort sikt klarte å redusere både symptomer på depresjon og depressive episoder sammenlignet med kontrollbetingelsene. Men arbeidet må intensiveres for at disse forebyggende effektene skal vare ved over tid.

Konklusjon

Det finnes en rekke samvirkende foreldrerelaterte risikofaktorer for depresjon hos barn og unge. Flere av disse er potensielt mulige å påvirke. Særlig er antakelig potensialet stort ved å trene foreldre i å gi adekvat emosjonell støtte og ikke bli nedlatende eller avvisende. Tiltak som retter seg inn mot slike foreldreferdigheter kan antakelig være effektive i å forebygge depresjon, men mer forskning trengs for å vise langtidseffekter av slike programmer. Det samme gjelder tiltak iverksatt for å forebygge depresjon blant barn og unge med en mor eller far som sliter med psykisk lidelse, herunder også depresjon. Foreløpig viser metaanalyser på tvers av programmer at vi både kan redusere symptomnivå og forebygge depressive episoder i disse høyrisikogruppen. Men effektene ser foreløpig ut til å være kortvarige. Det er stort behov for langtidsstudier som inneholder gjentatte oppfriskningssesjoner.

Kilder

Alloy, L. B., Abramson, L. Y., Smith, J. M., Gibb, B. E. & Neeren, A. M. (2006). Role of parenting and maltreatment histories in unipolar and bipolar mood disorders: mediation by cognitive vulnerability to depression. Clinical Child and Family Psychology Review, 9, 23–64. doi:10.1007/s10567-006-0002-4

Beardslee, W. R., Wright, E. J., Salt, P., Drezner, K., Gladstone, T. R., Versage, E. M. & Rothenberg, P. (1997). Examination of children’s responses to two preventive inervention strategies over time. Journal of American Academy of the Child & Adolescent Psychiatry, 36(2), 196–204. doi:10.1097/00004583-199702000-00010

Clarke, G. N., Hornbrook, M., Lynch, F., Polen, M., Gale, J., Beardslee, W., … Seeley, J. (2001). A randomized trial of a group cognitive intervention for preventing depression in adolescent offspring of depressed parents. Archives of General Psychiatry, 58(12), 1127–1134. doi:10.1001/archpsyc.58.12.1127

Compas, B. E., Forehand, R., Keller, G., Champion, J. E., Rakow, A., Reeslund, K. L. & Cole, D. A. (2009). Randomized controlled trial of a family cognitive-behavioral preventive intervention for children of depressed parents. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77(6), 1007–1020. doi:10.1037/a0016930

Danese, A., Moffitt, T. E., Harrington, H., Milne, B. J., Polanczyk, G., … Caspi, A. (2009). Adverse childhood experiences and adult risk factors for age-related disease: depression, inflammation, and clustering of metabolic risk markers. Archives Of Pediatrics & Adolescent Medicine, 163, 1135–1143. doi:10.1001/archpediatrics.2009.214

Gjerde, L. C., Eilertsen, E. M., Reichborn-Kjennerud, T., McAdams, T. A., Zachrisson, H. D., … Ystrom, E. (2017). Maternal perinatal and concurrent depressive symptoms and child behavior problems: a sibling comparison study. Journal of Child Psychology And Psychiatry, And Allied Disciplines, 58, 779–786. doi:10.1111/jcpp.12704

Hannigan, L. J., Eilertsen, E. M., Gjerde, L. C., Reichborn-Kjennerud, T., Eley, T. C., … & McAdams, T. A. (2018). Maternal prenatal depressive symptoms and risk for early-life psychpathology in offspring: genetic analyses in the Norwegian Mother and Child Birth Cohort Study. Lancet Psychiatry, 5, 808–815. doi:10.1016/S2215-0366(18)30225-6

Loechner, J., Starman, K., Galuschka, K., Tamm, J., Schulte-Körne, G., Rubel, J. & Platt, B. (2018). Preventing depression in the offspring of parents with depression: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clinical Psychology Review, 60(3), 1–14. doi:10.1016/j.cpr.2017.11.009

Mason, W. A., Haggerty, K. P., Fleming, A. P. & Casey-Goldstein, M. (2012). Family intervention to prevent depression and substance use among adolescents of depressed parents. Journal of Child and Family Studies, 21(6), 891–905. doi:10.1007/s10826-011-9549-x

McLeod, B. D., Weisz, J. R. & Wood, J. J. (2007a). Examining the association between parenting and childhood depression: a meta-analysis. Clinical Psychology Review, 27, 986–1003. doi:10.1016/j.cpr.2007.03.001

McLeod, B. D., Wood, J. J. & Weisz, J. R. (2007b). Examining the association between parenting and childhood anxiety: a meta-analysis. Clinical Psychology Review, 27, 155–172. doi:10.1016/j.cpr.2006.09.002

Mihalopoulos, C., Vos, T. M., Rapee, R., Pirkis, J., Chatterton, M., Lee, Y.-C. & Carter, R. (2015). The population cost‐effectiveness of a parenting intervention designed to prevent anxiety disorders in children. doi:10.1111/jcpp.12438

Rothbaum, F. & Weisz, J. R. (1994). Parental caregiving and child externalizing behavior in nonclinical samples: a meta-analysis. Psychological Bulletin, 116, 55–74. doi:10.1037/0033-2909.116.1.55

Sanders, W., Zeman, J., Poon, J. & Miller, R. (2015). Child regulation of negative emotions and depressive symptoms: the moderating role of parental emotion socialization. Journal of Child and Family Studies, 24, 402–415. doi:10.1007/s10826-013-9850-y

Sanford, M., Byrne, C., Williams, S., Atley, S., Miller, J. & Allin, H. (2003). A pilot study of a parent-education group for families affected by depression. Canadian Journal of Psychiatry, 48(2), 78–86. doi:10.1177/070674370304800203

Schiffrin, H. H., Liss, M., Miles-McLean, H., Geary, K. A., Erchull, M.J. & Tashner, T. (2014). Helping or hovering? The effects of helicopter parenting on college students’ well-being. Journal of Child and Family Studies, 23, 548–557. doi:10.1007/s10826-013-9716-3

Schleider, J. L. & Weisz, J. R. (2017). Family process and youth internalizing problems: A triadic model of etiology and intervention. Development and Psychopathology, 29, 273–301. doi:10.1017/S095457941600016X

Seeley, J. R., Stice, E. & Rohde, P. (2009). Screening for depression prevention: identifying adolescent girls at high risk for future depression. Journal of Abnormal Psychology, 118, 161–170. doi:10.1037/a0014741

Sheeber, L. B., Davis, B., Leve, C., Hops, H. & Tildesley, E. (2007). Adolescents’ relationships with their mothers and fathers: associations with depressive disorder and subdiagnostic symptomatology. Journal Of Abnormal Psychology, 116, 144–154. doi:10.1037/0021-843X.116.1.144

Siegenthaler, E., Munder, T. & Egger, M. (2012). Effect of preventive interventions in mentally ill parents on the mental health of the offspring: systematic review and meta-Analysis. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 51(1), 8–17. doi:10.1016/j.jaac.2011.10.018

Weissman, M. M., Wickramaratne, P., Gameroff, M. J., Warner, V., Pilowsky, D., … Talati, A. (2016). Offspring of depressed parents: 30 years later. The American Journal of Psychiatry, 173, 1024–1032. doi:10.1176/appi.ajp.2016.15101327

Wolchik, S. A., West, S. G., Sandler, I. N., Tein, J. Y., Coatsworth, D., … Griffin, W. A. (2000). An experimental evaluation of theory-based mother and mother-child programs for children of divorce. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68, 843–856. doi:10.1037/0022-006X.68.5.843

Yap, M. B. H. & Jorm, A. F. (2015). Parental factors associated with childhood anxiety, depression, and internalizing problems: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 175, 424–440. doi:10.1016/j.jad.2015.01.050

Yap, M. B. H., Morgan, A. J., Cairns, K., Jorm, A. F., Hetrick, S. E. & Merry, S. (2016). Parents in prevention: A meta-analysis of randomized controlled trials of parenting interventions to prevent internalizing problems in children from birth to age 18. Clinical Psychology Review, 50, 138–158. doi:10.1016/j.cpr.2016.10.003