• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Forebygg depresjon med Arne Holte

Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

Det er grunnlag for å hevde at behandling av depresjon blant mødre i svangerskap og barseltid har forebyggende effekt mot senere negative psykiske helseutfall hos barnet, skriver Arne Holte.

UTSATT: Barn av kvinner med vedvarende alvorlig depresjon er utsatt for å utvikle en rekke psykiske lidelser, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 05.06.19  Publisert: 05.06.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 6: Dette er sjette artikkel i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

I de to forrige artiklene tok vi utgangspunkt i at depresjon hos mødre under svangerskap og barseltid er en risikofaktor for senere depresjon og andre negative psykiske helseutfall hos barnet. Behandling og forebygging av depresjon hos gravide og nybakte mødre kan derfor betraktes som et tiltak for å forebygge depresjon og andre psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser også hos barn og unge. Vi har i dag en rekke virksomme spesifikke psykologiske metoder til å behandle og forebygge depresjon hos mødre i svangerskap og barseltid. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilken virkning psykologisk behandling av depresjon hos mor kan ha på barnet.

En metaanalyse av ni studier (Cuijpers mfl., 2015) viser signifikant reduserte nivåer av depresjon med godt over middels stor effekt (Hedges’ g = 0,66) hos mødrene. De syv studiene som rapporterte utfall på barnas psykiske helse, viser signifikant, litt under middels stor effekt (g = 0,40). De åtte studiene som undersøkte samhandling mellom mor og barn, viser en signifikant liten til middels stor effekt (g = 0,35). De fem studiene som undersøkte foreldre- og ekteskapelig stress, viser en signifikant, godt over middels stor effekt (g = 0,67). Så langt ser altså dette ut som en lovende måte å forebygge depresjon hos barn av deprimerte mødre på. Litt for få studier og stor variasjon i tilnærming, utfallsmål og vitenskapelig kvalitet gjør at vi må være litt forsiktige med å trekke bastante konklusjoner. Men det er også noen studier som holder høy kvalitet (Murray mfl. 2003; Sheeber mfl., 2012).

Hva så hvis mors depresjon er alvorlig og vedvarende? Barn av kvinner med vedvarende alvorlig depresjon er utsatt for å utvikle en rekke psykiske lidelser, også alvorlig depresjon (Netsi mfl., 2018). Denne sammenhengen mellom depresjon hos mor i svangerskapet og barseltiden, og svekket psykisk helse hos barnet i sped- og småbarnsalderen, kan nok delvis forklares med felles gener (Hannigan mfl., 2018). Er det da noen vits i å intervenere psykologisk?

Ja, det er det. Nylig ble en randomisert kontrollert studie (RCT) av høy kvalitet rettet mot denne spesielle gruppen (Stein mfl., 2018). Blant barn av kvinner som fikk intensiv hjemmebasert behandling med kognitiv adferdsterapi (CBT) mot vedvarende og alvorlig depresjon i barseltiden, ble video-feedback-terapi (VFT) for å styrke foreldreferdigheter sammenlignet med progressiv muskelavslapning (PMR) som kontrollbehandling. Utfallsmål hos barnet var kognitiv, språklig, atferds- og tilknytningsutvikling, alle forbundet med senere depresjon hvis de hindres (Helland mfl., 2017).

Vi kan redusere risikoen for at barn utsettes for alvorlig depresjon hos mor.

Resultatene viser at når de hadde nådd toårs alder, var barnas utvikling i begge gruppene lik normene for ikke-kliniske populasjoner. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Mors depresjonsnivå hadde falt markert på tvers av gruppene ved avslutning av behandlingen. Åtti prosent av mødrene tilfredsstilte ikke lenger diagnostiske kriterier for depresjon. Bedringen holdt seg i to år etter fødsel med remisjonsrate på 85 prosent. Sammenlignet med baseline var det et fall på nesten tre standardavvik i depressive symptomer målt med Edinburgh-skalaen (EPDS) (Gibson mfl., 2009), noe som betyr at de fleste barna ikke ble eksponert for betydelig depresjon hos mor fra siste del av første leveår og gjennom hele andre leveår. Disse funnene åpner for at effektiv behandling av mors alvorlige depresjon og opprettholdelse av remisjon ikke bare kan dempe lengre tids negative effekter på risikofaktorer for senere depresjon hos barnet, men også bidra til at barnets utvikling blir tilnærmet lik normene for ikke-kliniske populasjoner.
Konklusjon

Det er grunnlag for å hevde at behandling av depresjon blant mødre i svangerskap og barseltid har forebyggende effekt mot senere negative psykiske helseutfall hos barnet. Det er også indikasjoner for at dette kan være svært effektivt ved alvorlig og vedvarende depresjon hos mor. I slike tilfeller kreves intensiv behandling med tett oppfølging, slik at man hindrer tilbakefall. En høykvalitetsstudie tyder på at vi kan hindre at barn eksponeres for alvorlig depresjon hos mor det meste av den viktige tidlige utviklingsperioden fra cirka seks måneders alder og ut andre leveår.

Kilder

Cuijpers, P., Weitz, E., Karyotaki, E., Garber, J. & Andersen, G. (2015). The effects of psychological treatment of maternal depression on children and parental functioning: a meta-analysis. European Child & Adolescent Psychiatry, 24, 237–245. doi:10.1007/s00787-014-0660-6

Gibson, J., Kenzie-McHarg, K., Shakespeare, J., Price, J. & Gray, R (2009). A systematic review of studies validating the Edinburgh Postnatal Depression Scale in antepartum and postpartum women. Acta Psychiatrica Scandinavica, 119, 350–364. doi:10.1111/j.1600-0447.2009.01363.x

Hannigan, L. J., Eilertsen, E. M., Gjerde, L. C., Reichborn-Kjennerud, T., Eley, T. C. … McAdams, T. A. (2018). Maternal prenatal depressive symptoms and risk for early-life psychopathology in offspring: genetic analyses in the Norwegian Mother and Child Birth Cohort Study. The Lancet Psychiatry, 5(10), 808–815. doi:10.1016/S2215-0366(18)30225-6

Helland, S. S., Røysamb, E., Wang, M. V. & Gustavson, K. (2017). Language difficulties and internalizing problems: Bidirectional associations from 18 months to 8 years among boys and girls. Development and Psychopathology, 30(4), 1239–1252. doi:10.1017/S0954579417001559

Murray, L., Cooper, P. J. & Wilson, A., Romaniuk, H. (2003). Controlled trial of the short- and long-term effect of psychological treatment of post-partum depression. The British Journal of Psychiatry, 182, 420–427. doi:10.1192/bjp.182.5.420

Netsi, E., Pearson, R. M., Murray, L., Cooper, P., Craske, M.G. & Stein, A. (2018). Association of persistent and severe postnatal depression with child outcomes. JAMA Psychiatry, 75, 247–253. doi:10.1001/jamapsychiatry.2017.4363

Sheeber, L. B., Seeley, J. R., Feil, E. G., Davis, B., Sorensen, E. … Lewinsohn, P. M. (2012). Development and pilot evaluation of an Internet-facilitated cognitive-behavioral intervention for maternal depression. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 80, 739–749. doi:10.1037/a0028820

Stein, A., Netsi, E., Lawrence, P.J., Granger, C., Kempton, C. … Murray, L. (2018). Mitigating the effect of persistent postnatal depression on child outcomes through an intervention to treat depression and improve parenting: a randomised controlled trial. The Lancet Psychiatry, 5(2), 134–144. doi:10.1016/S2215-0366(18)30006-3

Siste saker

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kontoen i kjærleiksbanken

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Mestringstro i arbeidslivet

                          • Leserne spør, Organisasjonspsykologi

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Vil du holde det du lover?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En vaksine mot selvbedrag

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Abborterapi

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Ensomhetens språk

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Arne Holte

                          Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021