ARTIKKEL 6: Dette er sjette artikkel i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

I de to forrige artiklene tok vi utgangspunkt i at depresjon hos mødre under svangerskap og barseltid er en risikofaktor for senere depresjon og andre negative psykiske helseutfall hos barnet. Behandling og forebygging av depresjon hos gravide og nybakte mødre kan derfor betraktes som et tiltak for å forebygge depresjon og andre psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser også hos barn og unge. Vi har i dag en rekke virksomme spesifikke psykologiske metoder til å behandle og forebygge depresjon hos mødre i svangerskap og barseltid. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilken virkning psykologisk behandling av depresjon hos mor kan ha på barnet.

En metaanalyse av ni studier (Cuijpers mfl., 2015) viser signifikant reduserte nivåer av depresjon med godt over middels stor effekt (Hedges’ g = 0,66) hos mødrene. De syv studiene som rapporterte utfall på barnas psykiske helse, viser signifikant, litt under middels stor effekt (g = 0,40). De åtte studiene som undersøkte samhandling mellom mor og barn, viser en signifikant liten til middels stor effekt (g = 0,35). De fem studiene som undersøkte foreldre- og ekteskapelig stress, viser en signifikant, godt over middels stor effekt (g = 0,67). Så langt ser altså dette ut som en lovende måte å forebygge depresjon hos barn av deprimerte mødre på. Litt for få studier og stor variasjon i tilnærming, utfallsmål og vitenskapelig kvalitet gjør at vi må være litt forsiktige med å trekke bastante konklusjoner. Men det er også noen studier som holder høy kvalitet (Murray mfl. 2003; Sheeber mfl., 2012).

Hva så hvis mors depresjon er alvorlig og vedvarende? Barn av kvinner med vedvarende alvorlig depresjon er utsatt for å utvikle en rekke psykiske lidelser, også alvorlig depresjon (Netsi mfl., 2018). Denne sammenhengen mellom depresjon hos mor i svangerskapet og barseltiden, og svekket psykisk helse hos barnet i sped- og småbarnsalderen, kan nok delvis forklares med felles gener (Hannigan mfl., 2018). Er det da noen vits i å intervenere psykologisk?

Ja, det er det. Nylig ble en randomisert kontrollert studie (RCT) av høy kvalitet rettet mot denne spesielle gruppen (Stein mfl., 2018). Blant barn av kvinner som fikk intensiv hjemmebasert behandling med kognitiv adferdsterapi (CBT) mot vedvarende og alvorlig depresjon i barseltiden, ble video-feedback-terapi (VFT) for å styrke foreldreferdigheter sammenlignet med progressiv muskelavslapning (PMR) som kontrollbehandling. Utfallsmål hos barnet var kognitiv, språklig, atferds- og tilknytningsutvikling, alle forbundet med senere depresjon hvis de hindres (Helland mfl., 2017).

Resultatene viser at når de hadde nådd toårs alder, var barnas utvikling i begge gruppene lik normene for ikke-kliniske populasjoner. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Mors depresjonsnivå hadde falt markert på tvers av gruppene ved avslutning av behandlingen. Åtti prosent av mødrene tilfredsstilte ikke lenger diagnostiske kriterier for depresjon. Bedringen holdt seg i to år etter fødsel med remisjonsrate på 85 prosent. Sammenlignet med baseline var det et fall på nesten tre standardavvik i depressive symptomer målt med Edinburgh-skalaen (EPDS) (Gibson mfl., 2009), noe som betyr at de fleste barna ikke ble eksponert for betydelig depresjon hos mor fra siste del av første leveår og gjennom hele andre leveår. Disse funnene åpner for at effektiv behandling av mors alvorlige depresjon og opprettholdelse av remisjon ikke bare kan dempe lengre tids negative effekter på risikofaktorer for senere depresjon hos barnet, men også bidra til at barnets utvikling blir tilnærmet lik normene for ikke-kliniske populasjoner.

Konklusjon

Det er grunnlag for å hevde at behandling av depresjon blant mødre i svangerskap og barseltid har forebyggende effekt mot senere negative psykiske helseutfall hos barnet. Det er også indikasjoner for at dette kan være svært effektivt ved alvorlig og vedvarende depresjon hos mor. I slike tilfeller kreves intensiv behandling med tett oppfølging, slik at man hindrer tilbakefall. En høykvalitetsstudie tyder på at vi kan hindre at barn eksponeres for alvorlig depresjon hos mor det meste av den viktige tidlige utviklingsperioden fra cirka seks måneders alder og ut andre leveår.

Kilder

Cuijpers, P., Weitz, E., Karyotaki, E., Garber, J. & Andersen, G. (2015). The effects of psychological treatment of maternal depression on children and parental functioning: a meta-analysis. European Child & Adolescent Psychiatry, 24, 237–245. doi:10.1007/s00787-014-0660-6

Gibson, J., Kenzie-McHarg, K., Shakespeare, J., Price, J. & Gray, R (2009). A systematic review of studies validating the Edinburgh Postnatal Depression Scale in antepartum and postpartum women. Acta Psychiatrica Scandinavica, 119, 350–364. doi:10.1111/j.1600-0447.2009.01363.x

Hannigan, L. J., Eilertsen, E. M., Gjerde, L. C., Reichborn-Kjennerud, T., Eley, T. C. … McAdams, T. A. (2018). Maternal prenatal depressive symptoms and risk for early-life psychopathology in offspring: genetic analyses in the Norwegian Mother and Child Birth Cohort Study. The Lancet Psychiatry, 5(10), 808–815. doi:10.1016/S2215-0366(18)30225-6

Helland, S. S., Røysamb, E., Wang, M. V. & Gustavson, K. (2017). Language difficulties and internalizing problems: Bidirectional associations from 18 months to 8 years among boys and girls. Development and Psychopathology, 30(4), 1239–1252. doi:10.1017/S0954579417001559

Murray, L., Cooper, P. J. & Wilson, A., Romaniuk, H. (2003). Controlled trial of the short- and long-term effect of psychological treatment of post-partum depression. The British Journal of Psychiatry, 182, 420–427. doi:10.1192/bjp.182.5.420

Netsi, E., Pearson, R. M., Murray, L., Cooper, P., Craske, M.G. & Stein, A. (2018). Association of persistent and severe postnatal depression with child outcomes. JAMA Psychiatry, 75, 247–253. doi:10.1001/jamapsychiatry.2017.4363

Sheeber, L. B., Seeley, J. R., Feil, E. G., Davis, B., Sorensen, E. … Lewinsohn, P. M. (2012). Development and pilot evaluation of an Internet-facilitated cognitive-behavioral intervention for maternal depression. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 80, 739–749. doi:10.1037/a0028820

Stein, A., Netsi, E., Lawrence, P.J., Granger, C., Kempton, C. … Murray, L. (2018). Mitigating the effect of persistent postnatal depression on child outcomes through an intervention to treat depression and improve parenting: a randomised controlled trial. The Lancet Psychiatry, 5(2), 134–144. doi:10.1016/S2215-0366(18)30006-3