• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Når barnet reagerer «eksplosivt»

Det er ofte uløste problemer som fører til utfordrende oppførsel hos barn, sier barnepsykologen Ross Greene. Han har utviklet en internasjonalt anerkjent metode for å forstå og hjelpe barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer.

BARNEPSYKOLOG: Den amerikanske barnepsykologen Ross Greene har utviklet modellen problemløsning gjennom samarbeid for å løse situasjoner der barn reagerer med sinne og frustrasjon. Foto: Aurora Nordnes.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 07.05.19  |  Publisert: 07.05.19

Amerikanske Ross Greene er utdannet barnepsykolog og står bak den forskningsbaserte modellen problemløsning gjennom samarbeid, på engelsk Collaborative and Proactive Solutions (CPS). Han har vært ansatt ved Harvard Medical School i over 20 år og står bak stiftelsen Lives in the Balance.

Greene er forfatter av bøkene Eksplosive barn og Utenfor, og holder kurs og forelesninger verden over, også hos kursarrangøren Famlab i Norge. Her kommer han med praktiske og konkrete råd om hvordan en kan jobbe og skape samarbeid med barn – også der situasjonen virker uløselig.

CPS-modellen brukes i dag av familier, barnehager, skoler, barnevern, fengsler og andre institusjoner.

Utfordrende atferd

Noen barn og unge blir tidvis ekstremt sinte og frustrerte. De kan oppføre seg voldsomt og aggressivt, og «eksplodere». Hvordan skal en håndtere den utfordrende atferden og møte disse barna? Psykologisk.no har intervjuet Ross Greene for å høre mer om metoden han bruker.

– CPS-modellen tar for seg ethvert barn som reagerer på en sterk måte. Disse barna kan ha vansker med å innfri det som forventes og kreves av dem. De kan også ha forsinkede ferdigheter når det gjelder fleksibilitet og frustrasjonstoleranse. Noen har vansker med å kommunisere det som er utfordrende. Resultatet blir sinne og frustrasjon, sier han.

Greene forteller videre at mange ikke knytter barns oppførsel til forsinkede ferdigheter.

– De ser barn med en ustyrlig oppførsel. At de er oppmerksomhetssyke eller umotiverte. Grensetestene og egenrådige. Blir vi derimot klar over at det gjelder forsinkede ferdigheter, kan vi starte å behandle barnet som ethvert annet barn som har forsinkede ferdigheter, og som trenger å bli sett, sier han.

Oppførselen er et signal

Greene kom ut med boken Eksplosive barn for tjue år siden. Han forteller at metodene var nye på den tiden. Han mener at det fortsatt mangler forståelse på feltet.

– Den tradisjonelle måten å møte et barn som hadde en vanskelig oppførsel på, var å fokusere på oppførselen uten å ta tak i problemene som utløste den. En hadde en tendens til å rose og belønne det som ble gjort riktig, og straffe det som var feil. Da ble ikke problemet tatt ved roten, forklarer Greene.

Han forteller at en med CPS-modellen forsøker å løse problemene som leder til den vanskelige oppførselen. En løser utfordringene sammen med barnet. De løses proaktivt, heller enn i kampens hete.

– CPS-modellen går ut ifra at oppførselen er et signal på at det finnes underliggende årsaker til at barnet oppfører seg som det gjør, sier han.

Uløste problemer over lengre tid

Greene forklarer at det er uløste problemer som fører til en vanskelig oppførsel. De uløste problemene er gjerne noe barna møter i det daglige.

– Det kan være at barnet har vansker med å pusse tennene før leggetid, eller dele fjernkontrollen med søsken når en ser på TV sammen. Det kan være vanskelig å avslutte dataspillet før middag, eller det kan være utfordrende å legge seg halv ni. Kanskje har barnet vanskeligheter med å fullføre matteleksen, sier han.

Greene forteller at problemet melder seg når denne typen utfordringer er der over lengre tid, og frustrasjonen bygges opp. Ikke bare for barnet, men også for dem som har omsorgen.

– I mange av disse familiene og klasserommene, reagerer folk til tider destruktivt når det igjen oppstår et uløst problem. En er allerede frustrert, og alt utgjør den siste dråpen, sier han.

Greene forteller at en da står overfor et problem som må løses. Forblir det uløst, vil barnet signalisere at det trenger hjelp. Det er her sinnet og frustrasjonen kan melde seg.

Ulik kommunikasjon, lik beskjed

Ross forteller at noen barn er heldige: Disse kommuniserer at de har vansker med å møte visse forventninger, på måter som anerkjennes.

– Når barnet gråter, hulker eller klager har vi en tendens til å vise empati. Resultatet er at vi setter oss ned, lytter og hjelper til, sier han.

Barn som har forsinkede ferdigheter knyttet til kommunikasjon, kan oppleve det stikk motsatte.

– Så har vi barnet som tar tak i matteboken og kaster den ut i rommet. Da er det ikke like nærliggende å vise empati, vi blir tvert imot ofte sinte. Resultatet er at dette barnet kanskje får mindre hjelp, sier han.

Finn ut av hva som gjør det vanskelig for barnet 

Greene forklarer viktigheten av å være forberedt på og analysere hendelsene som er vanskelige for barnet. Han sier at vi bør unngå å reagere.

– Reagere er noe vi gjerne gjør i kampens hete, i det øyeblikket noe skjer. Det bør en unngå. Vi ønsker derimot å være proaktive, og komme hendelsen i forkjøpet, sier han.

Han forteller at forventningene som barn har vanskeligheter med å møte, ofte er forutsigbare.

– Så i stedet for å reagere når den utfordrende oppførselen viser seg igjen, kan vi lage en liste over dem før de viser seg. Analyserer vi disse, kan vi håndtere situasjonen på en proaktiv måte. Det er uløste problemer som fører til en utfordrende oppførsel, sier han.

Uløste problemer oppstår der kravene og forventningene som blir spilt til et barn overgår barnets kapasitet til å respondere på en veltilpasset måte. Her kommer analysedelen fra CPS-modellen inn:

  • Når har dette barnet vanskeligheter med å innfri krav og forventninger?
  • Hvilke situasjoner forårsaker en vanskelig atferd hos barnet?

For å finne frem til utfordringene bruker CPS-modellen en samtaleteknikk der en stiller spørsmål rundt det som er vanskelig. I stedet for å konfrontere barnet, legger CPS-modellen til rette for en dialog. Underveis i samtalen oppfordres den voksne til å gjenta det barnet sier. Det tar tid for mange å sette ord på det de tenker, og en ønsker å forsikre seg om at en har forstått barnets budskap. CPS-modellen stiller krav til å lytte.

En introduksjon til en samtale kan være som følger: «Jeg har lagt merke til at du har vansker med å pusse tennene. Kan du fortelle meg om det?».

Greene forteller at det kan hende at vi overser en type oppførsel, eller overraskes med en ny og vanskelig situasjon for barnet.

– Da må en ikke si: «Hva skal jeg gjøre hvis dette hender igjen?», men heller «hvilket problem må jeg løse så dette ikke skjer igjen?». Det er en helt annen tilnærming, avslutter Ross Greene.

Redaksjonen anbefaler

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025