Depresjon og angst er vanlig blant mødre under svangerskapet. Det er også den hyppigste alvorlige komplikasjonen ved svangerskap og fødsel (Grace, Evindar & Stewart, 2003). En metaanalyse gjennomgikk forekomst (prevalens) og andel nye tilfeller (insidens) av depresjon i svangerskap og barseltid (postpartum depresjon) i 58 studier fra alle verdens store regioner (Hahn-Holbrook, Cornwell-Hinrichs & Anayas, 2018). Denne analysen omfattet 37 300 kvinner uten tidligere historie med depresjon og som fødte friske fulltermin barn frem til 2017, og insidensen var på 12 prosent, mens ettårsprevalensen var på 18 prosent. Dette stemmer grovt sett med tidligere studier som har vist mellom 13 og 19 prosent (Gavin mfl., 2005; O’Hara & Swain, 1996). Høyest forekomst finner vi i Midtøsten med 26 prosent, lavest finner vi i Europa med 8 prosent.
Intervensjonsstudier inkluderer som oftest ikke friske kvinner. Hahn-Holbrook og kollegers oversikt viser imidlertid omtrent samme forekomst av barselsdepresjon hos kvinner uten tidligere historie med depresjon som hos kvinner med en historie med depresjon. Dette bør ha store konsekvenser for barselomsorgen. Oppfølging av kvinner uten tidligere historie med depresjon er like viktig som å følge dem med tidligere historie (jmf. Rose, 1992, se artikkel 1).
Kan påvirke barnet
Depresjon i svangerskapet og barseltiden påvirker hele familien og er forbundet med konflikter med partner og nedsatt fungering i arbeid og sosialt. Det er også en risikofaktor for en rekke nevropsykologiske og andre psykiske lidelser hos barnet, inkludert senere depresjon (Conroy mfl., 2012; Zhu m.fl., 2014). Studier med magnetresonanstomografi (MR) av fostre tyder på at eksponering for depresjon hos mor kan påvirke utviklingen av frontalt cortex og særlig amygdala–prefrontale kretser i fosterets hjerne, noe som kan ha følger for affektregulering i oppveksten (Posner mfl., 2016; Qiu mfl., 2015; Rifkin-Graboi mfl., 2013; Sandman mfl., 2015; Soe mfl., 2018; Stein mfl., 2014).
Også i barseltiden øker depresjon hos mødre risikoen for en rekke psykiske helseutfordringer hos barnet, inkludert depresjon (Gee mfl., 2013; Luking mfl., 2011; Pannekoek mfl., 2014; Peterson mfl., 2009; Sanger mfl., 2015; Stein mfl., 2014). Barn av kvinner med vedvarende alvorlig depresjon har økt risiko for et stort antall negative utfall, også depresjon. Kvinner med vedvarende depresjon det første året etter fødsel fortsetter å ha forhøyet nivå av depressive symptomer i opp til minst 11 år etter barnefødselen om de ikke fanges opp. Men ved screening både tidlig og sent i det første året etter fødsel kan vi identifisere disse kvinnene og tilby god behandling. For mor er dette behandling, for barnet er det forebygging (Goodman & Garber, 2017).
Forebygging har effekt
Heldigvis kan depresjon hos voksne, også nybakte mødre, behandles (Cuijpers mfl., 2011; Cuijpers, Brannmark & van Straten, 2008; Cuijpers, van Straten mfl., 2008; Sockol, Epperson & Barber, 2011). Det finnes flere metaanalyser av forsøk på ¨ behandle og forebygge av depresjon i barseltiden. I en systematisk oversikt over 37 randomiserte eller kvasirandomiserte kontrollerte forsøk (RCT; kvasi-RCT) sammenlignet man effekten av ulike antatt depresjonsforebyggende tiltak med kontrollbetingelser. Tiltakene var varierte og inkluderte kostholdstilskudd, pedagogiske tiltak, hormontilskudd, medisiner, pleie og omsorgstiltak, psykologisk behandling og sosial støtte. Utfallsmål var dels depresjonsnivå og dels depresjonsdiagnose seks måneder etter fødsel (Sokol, Epperson & Barber, 2013; Sockol, 2015).
Heldigvis kan depresjon hos voksne, også nybakte mødre, behandles.
Selv om effekten på tvers av forebyggende tiltak ikke er stor sammenlignet med tiltak for å behandle slik depresjon (g = –.65; Sockol, Epperson & Barber, 2013), er den sammenlignbar med det man ellers oppnår med tiltak for å forebygge vanlige psykiske lidelser (Cuijpers, van Straten mfl. 2008; Zalta, 2011).
Konklusjon
En rekke tiltak for å forebygge depresjon i barseltiden kan dempe symptomnivåer hos nybakte mødre og redusere relativ risiko for depressive episoder det første halvåret etter fødsel. I neste artikkel skal vi se nærmere på noen spesifikke psykologiske tilnærminger.
Kilder
Conroy, S., Pariante, C. M., Marks, M., Davies, H. A., Farrelly, S., Schacht, R. & Moran, P. (2012). Maternal psychopathology and infant development at 18 months: The impact of maternal personality disorder and depression. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 19(15), 1270–1273. doi:10.1016/j.jaac.2011.10.007
Cuijpers, P., Andersson, G., Donker, T. & van Straten, A. (2011). Psychological treatment of depression: results of a series of meta-analyses. Nordic Journal of Psychiatry, 65, 354–364. doi:10.3109/08039488.2011.596570
Cuijpers, P., Brannmark, J. G. & van Straten, A. (2008) Psychological treatment of postpartum depression: a meta-analysis. Journal of Clinical Psychology, 64, 103–118. doi:10.1002/jclp.20432
Cuijpers, P., van Straten, A., Andersson, G. & van Oppen, P. (2008). Psychotherapy for depression in adults: A meta-analysis of comparative outcome studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76, 909–922. doi:10.1037/a0013075
Gee, D. G., Gabard-Durnam, L. J., Flannery, J., Goff, B., Humphreys, K. L… Tottenham, N. (2013). Early developmental emergence of human amygdala–prefrontal connectivity after maternal deprivation. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America, 110, 15638–15643. doi:10.1073/pnas.1307893110
Gavin, N., Gaynes, B., Lohr, K., Meltzer-Brody, M., Gartlehner, G. & Swinson, T. (2005). Perinatal depression: a systematic review of prevalence and incidence. Obstet. Gynecol, 106, 1071–1083. doi:10.1097/01.AOG.0000183597.31630.db
Goodman, S. H. & Garber, J. (2017). Evidence-based interventions for depressed mothers and their young children. Child Development, 88(2), 368–377. doi:10.1111/cdev.12732
Grace, S. L., Evindar, A. & Stewart, D. (2003). The effect of postpartum depression on child cognitive development and behavior: a review and critical analysis of the literature. Archives of Women’s Mental Health, 6(4), 263–274. doi:10.1007/s00737-003-0024-6
Hahn-Holbrook, J., Cornwell-Hinrichs, T. & Anaya, I. (2018). Economic and health predictors of national postpartum depression prevalence: A systematic review, meta-analysis, and meta-regression of 291 studies from 56 countries. Frontiers of Psychiatry, 1(8), 248. doi:10.3389/fpsyt.2017.00248
Luking, K. R., Repovs, G., Belden, A. C., Gaffrey, M. S., Botteron, K. N. … Barch, D. M. (2011). Functional connectivity of the amygdala in early-childhood-onset depression. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 50, 1027–1041. doi:10.1016/j.jaac.2011.07.019
O’Hara M. W. & Swain A. M. (1996). Rates and risk of postpartum depression- a meta analysis. Internationall Review of Psychiatry, 8, 37–54. doi:10.3109/09540269609037816
Pannekoek, J. N., Werff, S., Meens, P. H., Bulk, B. G., Jolles, D. D. … Vermeiren, R. R. J. M. (2014). Aberrant resting‐state functional connectivity in limbic and salience networks in treatment‐naive clinically depressed adolescents. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55, 1317–1327. doi:10.1111/jcpp.12266
Peterson, B. S., Warner, V., Bansal, R., Zhu, H., Hao, X. … Weissman, M. M. (2009). Cortical thinning in persons at increased familial risk for major depression. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 106, 6273–6278. doi:10.1073/pnas.0805311106
Posner, J., Cha, J., Roy, A. K., Peterson, B. S., Bansal, R. … Monk, C. (2016). Alterations in amygdala–prefrontal circuits in infants exposed to prenatal maternal depression. Translational Psychiatry, 6, e935. doi:10.1038/tp.2016.146
Qiu, A., Anh, T. T., Li, Y., Chen, H., Rifkin-Graboi, A., Broekman, B. F. et al. (2015). Prenatal maternal depression alters amygdala functional connectivity in 6-month-old infants. Translational Psychiatry, 5, e508. doi:10.1038/tp.2015.3
Rifkin-Graboi, A., Bai, J., Chen, H., Hameed, W. B., Sim, L. W., Tint, M. T. et al. (2013). Prenatal maternal depression associates with microstructure of right amygdala in neonates at birth. Biological Psychiatry, 74, 837–844. doi:10.1016/j.biopsych.2013.06.019
Rose, G. (1992). The strategy of preventive medicine. Oxford Medical Publications. Oxford: Oxford University Press.
Sandman, C. A., Buss, C., Head, K. & Davis, E. P. (2015). Fetal exposure to maternal depressive symptoms is associated with cortical thickness in late childhood. Biological Psychiatry, 77, 324–334. doi:10.1016/j.biopsych.2014.06.025
Sanger, C., Iles, J. E., Andrew, C. S. & Ramchandani, P. G. (2015). Associations between postnatal maternal depression and psychological outcomes in adolescent offspring: a systematic review. Archives of Women’s Mental Health, 18(2), 147–162. doi:10.1007/s00737-014-0463-2
Sockol, L. E., Epperson, C. N. & Barber, J. P. (2011). A meta-analysis of treatments for perinatal depression. Clinical Psychological Review, 31, 839–849. doi:10.1016/j.cpr.2011.03.009
Sockol, L. E., Epperson, C. N. & Barber, J. P. (2013). Preventing postpartum depression: A meta-analytic review. Clinical Psychological Review, 33(8), 1205–1217. doi:10.1016/j.cpr.2013.10.004
Sockol, L. E. (2015). A systematic review of the efficacy of cognitive behavioral therapy for treating and preventing perinatal depression. Journal of Affective Disorders, 177, 7–21. doi:10.1016/j.jad.2015.01.052
Soe, N. N., Wen, D.J., Poh, J. S. … Qiu, A. (2018). Perinatal maternal depressive symptoms alter amygdala functional connectivity in girls. Human Brain Mapping, 39, 680–690. doi:10.1002/hbm.23873
Stein, A., Pearson, R. M., Goodman, S. H., Rapa, E., Rahman, A. … Pariante, C. M. (2014). Effects of perinatal mental disorders on the fetus and child. The Lancet, 384(9956), 1800–1819. doi:10.1016/S0140-6736(14)61277-0
Zalta, A. K. (2011). A meta-analysis of anxiety symptom prevention with cognitive-behavioral interventions. Journal of Anxiety Disorders, 25, 749–760. doi:10.1016/j.janxdis.2011.02.007
Zhu, P., Sun, M. S., Hao, J. H., Chen, Y. J., Jiang, X. M., … Tao, F. B. (2014). Does prenatal maternal stress impair cognitive development and alter characteristics in toddlers with healthy birth outcomes? Developmental Medicine & Child Neurology, 56(3), 283–289. doi:10.1111/dmcn.12378