Vil mekanismene for seksuell anger være forskjellig i to forskjellige kulturer, og hvor forskjellig er egentlig Norge og USA? Dette er noen av spørsmålene vi stilte oss nylig sammen med kollegaer i Austin, Texas (Bendixen, Asao, Wyckoff, Buss & Kennair, 2017).

Anger er en kontrafaktisk emosjonell-kognitiv prosessering, der man skulle ønske, i ettertid, at man hadde gjort noe annet enn det man faktisk gjorde. One-night stands er ikke noe de fleste angrer på. Heldigvis. Og kvinner angrer i hvert fall ikke på å ha sagt nei. Men når man først angrer, angrer kvinner mest på å ha hatt sex, mens menn angrer mest på ikke å ha tatt sjansen som bød seg (Galperin mfl., 2013; Kennair, Bendixen & Buss, 2016). Det som er fascinerende, er at dette kjønnede mønsteret er predikert av evolusjonær teori, og at vi ikke ser tilsvarende kjønnsforskjeller i anger på andre områder enn det som har med sex å gjøre.

Hvilke faktorer kan påvirke slik anger? Vil for eksempel religiøsitet være noe som øker angeren for å ha hatt tilfeldig sex, og demper angeren over ikke å ha hatt et engangsligg? Spesielt om man mener at man bør følge religiøse påbud, kan det jo tenkes at det vil påvirke tankene i ettertid. Videre, bør kanskje de som er mest seksuelt liberale angre mindre på en one-night stand og angre mer når man har latt være.

Er det relevante forskjeller på Norge og USA?

Er Norge og USA to hovedsakelig like vestlige kulturer? Med andre ord: Er de begge WEIRD – altså Western, Educated, Industrialized, Rich and Democratic (Henrich, Heine & Norenzayan, 2010)? Mange deler av psykologien blir nemlig kritisert for å anta at forhold som skyldes vestlig kultur kan generaliseres til hele menneskeheten. Samtidig er interessen for menneskelige universalier noe av det jeg liker best ved evolusjonspsykologien, og det er nok en av de områdene med flest forsøk på tverr-kulturelle studier i psykologien.

Da vi sendte artikkelen vår inn til fagfellevurdering i et vitenskapelig tidsskrift, var faktisk «reviewer two» både hyggelig og støttende. Det er ikke alltid tilfelle. Han hadde en antropologisk bakgrunn og påpekte at det i utgangspunktet ikke er store forskjeller på USA og Norge fra et antropologisk perspektiv. Derimot var han enig med oss om at grad av likestilling, seksuell liberalitet og grad av religiøsitet er relevante størrelser for spørsmålet om seksuell anger. På disse områdene er Norge og USA såpass forskjellige at sammenligning gir mening.

Kort beskrevet fant vi en rekke forskjeller mellom de to utvalgene i vår studie: Amerikanske studenter var mye mer religiøse enn de norske, og de trodde mye mer på at det er viktig å følge religionens påbud og regler. Det norske utvalget var klart mer åpne for tilfeldig sex generelt, og hadde flere one-night stands. Samtidig fantaserte amerikanerne mer om sex med fremmede og folk de nettopp har møtt. Så da er scenen lagt: Vi har en sammenligning av to kulturer som skiller seg fra hverandre på noen relevante mål. Vil disse forholdene føre til forskjellig grad av korttidsseksuell anger? Og vil disse faktorene påvirke individuell anger forskjellig eller likt i de to utvalgene?

Hva fant vi?

Det er avgjørende for vitenskapen å replikere, eller gjenta, funn. Som i tidligere studier (Galperin mfl., 2013; Kennair mfl., 2016) fant vi at menn angret mindre enn kvinner etter tilfeldig sex og mer enn kvinner for å ha latt være å ha hatt tilfeldig sex.

Amerikanere og nordmenn hadde faktisk like nivåer av seksuell anger. Og ikke minst var kjønnsforskjellene like i de to kulturene. Det er den ikke alltid. Vi finner ofte større kjønnsforskjeller i Norge og andre mer likestilte land, for eksempel for forskjeller i seksuell vs. emosjonell sjalusi hos kvinner og menn (Bendixen, Kennair & Buss, 2015).

På tross av disse hovedlinjene, fant vi at religiøsitet i noen grad økte anger etter one-night stands, mens anger knyttet til å ikke falle for fristelsen var, som forventet, lavere: Effektstørrelsen var liten. Da var det en større effekt av seksuell personlighet. De som er mest åpne for sex av fysiske fremfor relasjonelle årsaker, og de som er mest korttidsorientert eller ikke-restriktive, angret minst etter sex og angret mest på ikke å ha benyttet anledningen til et korttidsseksuelt møte.

Kjønn er altså den mest vesentlige forklaringen, til tross for de to faktorene som forklarer effekter på individnivå. Kulturulikhetene ga her ingen forklaringskraft. Vi ender på nytt opp med at foreldreinvesteringsteorien og seksuell strategiteori gir kraftfulle forklaringer på menneskets seksuelle psykologi. Det har gjennom evolusjonshistorien vært mer for menn å tjene på korttidssex og seksuell variasjon, og mer for kvinner å tape på manglende investering fra partner. Det gjør at det faktisk finnes robuste kjønnsforskjeller.

Kilder

Bendixen, M., Asao, K., Wyckoff, J. P., Buss, D. M. & Kennair, L. E. O. (2017). Sexual regret in US and Norway: Effects of culture and individual differences in religiosity and mating strategy. Personality and Individual Differences, 116, 246–251. doi:10.1016/j.paid.2017.04.054

Bendixen, M., Kennair, L. E. O. & Buss, D. M. (2015). Jealousy: Evidence of strong sex differences using both forced choice and continuous measure paradigms. Personality and Individual Differences, 86(0), 212–216. doi:10.1016/j.paid.2015.05.035

Galperin, A., Haselton, M. G., Frederick, D. A., Poore, J., von Hippel, W., Buss, D. M. & Gonzaga, G. C. (2013). Sexual regret: Evidence for evolved sex differences. Archives of Sexual Behavior, 42(7), 1145–1161. doi:10.1007/s10508-012-0019-3

Henrich, J., Heine, S. J. & Norenzayan, A. (2010). The weirdest people in the world? Behavioral and Brain Sciences, 33(2-3), 61–83. doi:10.1017/S0140525X0999152X

Kennair, L. E. O., Bendixen, M. & Buss, D. M. (2016). Sexual regret: Tests of competing explanations of sex differences. Evolutionary Psychology, 14(4), 1–9. doi:10.1177/1474704916682903