FORFATTERE: Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding og Leslie Greenberg er psykologer som jobber med emosjonsfokusert terapi.
Vi snakker ofte om følelser som noe litt barnslig, irrasjonelt eller i veien. Når folk er triste, sier vi at de bryter sammen, og når de er sinte, sier vi at de mister kontrollen.
Men egentlig er følelser helt vanlig og forståelig. Psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning, Aksel Inge Sinding, har skrevet bok om dem.
– Følelser har et frynsete rykte, men vi må huske at de er viktige, og vi kan ikke unngå at de oppstår. De er en del av det å være et menneske, sier Sinding.
Sammen med psykologspesialist Jan Reidar Stiegler er han aktuell med boka Klok på følelser, hvor de ser nærmere på hvordan følelser påvirker oss selv, i foreldrerollen og i kjærlighetslivet.
Og dersom du har trøbbel i parforholdet, kan det være til stor hjelp å forstå hvilke følelser som foregår i deg og partnere din.
Når følelsene tar overhånd
– Følelser er et signalsystem fra kroppen om hva vi trenger, sier Sinding.
– En følelse er der alltid av en grunn, og ved å forstå sitt følelsesmessige behov kan man lettere få sine behov dekket, enten det er å sette grenser for seg selv, få bekreftelse eller føle seg trygg.
Sinding sier det er to typiske måter følelser kan bli vanskelige for oss.
Den ene er at man har såkalte vonde emosjonelle minner. Det kan være alt fra mobbing, til å ha følt seg forlatt eller ensom, til at man ikke har blitt sett for den man er.
– Mange gamle følelser preger oss selv den dag i dag, og det gjør at vi lett kan bli trigget og overreagere på enkelte ting, som ikke alltid er hensiktsmessig for oss eller de rundt, sier Sinding.
Den andre måten er at følelser kan dekke over andre følelser, og det kan føre til at man ikke er bevisst hva som egentlig foregår og hva man egentlig har behov for.
Ifølge Sinding er dette et problem for mange par som søker terapi. For eksempel er det mange som ender opp med å krangle med partneren når de egentlig er trist og trenger støtte og trøst.
Følelsenes følelser
– Hvis du ikke forstår eller orker å forholde deg det du føler, eller føler det er forbudt eller uakseptabelt å uttrykke det, kan andre følelser dekke det til, sier Sinding.
Han påpeker at dette kalles primær- og sekundærfølelser. Primærfølelsen er den opprinnelige eller underliggende følelsen, og sekundærfølelsen er din følelsesmessige reaksjon på primærfølelsen igjen.
– Hvis man for eksempel forstår eller kan uttrykke sorg etter å ha mistet noen vi er glade i, kan man reagere med en ny, sekundær følelse på den opprinnelige følelsen.
En vanlig reaksjon på sorg er for eksempel sekundært sinne, forklarer Sinding.
– Problemet oppstår når man ikke får møtt sine faktiske behov. Et behov ved tristhet er å få trøst eller støtte, mens sinne i stedet vil skyve andre vekk.
Et annet eksempel er å oppleve sekundær skyldfølelse over sinne.
– Man kan for eksempel bli rasende, og så få dårlig samvittighet for sinnet og begynne å gråte. Resultatet kan da være å bli møtt med trøst, eller at noen sier ‘ble det mye nå?’, istedenfor at man får satt de grensene som sinnet trenger.
Skap trygghet for hverandre
Konflikter i parforhold oppstår ofte fordi man krangler om sekundærfølelser, istedenfor å møte hverandres underliggende, behov, understreker Sinding.
– Parforhold vekker helt grunnleggende menneskelige behov i oss, og vi trenger å føle oss trygge i forholdet. Om dette behovet ikke møtes kan man for eksempel reagere med frustrasjon eller sinne, som dessverre kan støte vekk partneren, sier han.
Slik oppstår en ond sirkel; de sekundære følelsesreaksjonene hos en i paret skaper nye, negative primærfølelser hos den andre, som igjen fører til nye, sekundære reaksjoner.
– Det er en vanlig dans i parterapi at man krangler om sekundærfølelser, så utfordringen er å komme ned til de underliggende, primære behovene. Hva handler denne krangelen eller disse prioriteringene egentlig om? Er du der for meg? Liker du meg? Respekterer du meg?
Aksel Inge Sinding understreker at i så godt som alle tilfeller er det ikke partnerne som er problemet i forholdet, men følelsesmønsteret. Han sier det er viktig at man setter seg ned og snakker om det som faktisk foregår inni seg selv om forholdet går dårlig, og at man gjør dette uten å klandre den andre.
– Å være i et parforhold er en tilknytningsrelasjon, så å føle at partneren ofte ikke er støttende eller tilstede kan være utrolig vondt, sier han, og legger til:
– Det handler om å fortelle partneren hva man trenger, men man må være trygg nok til å vise sårbare følelser.
Tomheten
En sekundærfølelse som kan komme i veien for trygge, gode forhold, er tomhet.
– Tomhet er ikke fravær av følelser, men en slags flathet eller likegyldighet. Mange depresjoner dreier seg om denne følelsen; man føler seg ikke nødvendigvis trist, bare flat.
Han sier at dersom man sliter med denne følelsen, er det vanskelig å se frem til ting, og livet kan virke meningsløst. Det er en vanskelig tilstand, understreker Sinding.
– Dette kan også gjøre at partneren ikke føler seg elsket, og det kan være frustrerende, sier Sinding.
Tomhet kan være et resultat av en oppsamlede, negative følelser, som man strever med å forholde seg til. I slike tilfeller er det viktig å koble seg på det emosjonelle kompasset igjen.
– Det er mange gode grunner til å jobbe seg opp emosjonell kompetanse. De som har det, melder om høyere livskvalitet, de har det bedre i forhold, de får bedre tilpassede barn og de er flinkere til å tilpasse seg andre.
Tomhet kan føre til mindre empati, mener Sinding, og det gjør det vanskelig å være tilgjengelig for partneren.
– Mitt beste råd er å snakke til hverandre på en respektfull måte, og lytte til hverandres behov. Å validere hverandres følelser gjør det lettere å forholde seg til dem, selv om de ikke umiddelbart gir mening for deg, sier den bokaktuelle psykologen.
