De finnes overraskende få studier av hva ledere lærer i utdanningen. En studie har forsket på refleksjonsnotatene til masterstudenter fra det erfaringsbaserte masterstudiet i kunnskapsledelse på Nord universitet.
Basert på innsamlet materiale over en fem års periode så forskerne på hva studentene vektla som viktig i læringen gjennom studietiden. Studentene verdsatte kollektive læringsprosesser, men få hadde reflektert rundt de emosjonelle sidene ved ledelse.
De to forskerne fra Nord universitet, Levanger – Øystein Rennemo, professor i ledelse ved Fakultet for samfunnsvitenskap, og Jonas Rennemo Vaag, førsteamanuensis i samfunnspsykologi ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap – har sammen undersøkt 44 masteroppgaver med refleksjoner av studiet. Studien deres er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.
Studerte studentenes egne refleksjoner
Øystein Rennemo forteller at det er få studier som kan dokumentere effekten av en lederutdanning.
– Dette er et underforsket tema både i det private og offentlige, ikke minst i universitetssammenheng, forteller Rennemo til Psykologisk.no.
I masteroppgaven ble studentene bedt om å reflektere over studiets betydning for dem selv som ledere i egen praksis.
– Vi fikk godt materiale fra over en fem års periode som er skrevet av studentene selv. Det er den eneste studien som bygger på studenters egne refleksjoner, forteller Rennemo.
Studien viste at studentene la størst vekt på analyse og handling i sine refleksjoner. De lærte mye om teori og forståelse av ledelse, men ikke om de emosjonelle aspektene.
Få knagger å henge kunnskapen på
Studentene på den erfaringsbaserte masteren har en lederutdanning eller har ledererfaring fra før av. De aller fleste sitter i ansvarlige lederposisjoner.
– Vi har undersøkt svarene til kompetente personer som sitter på rikelig informasjon og erfaring fra egne virksomheter. Når det emosjonelle aspektet ved ledelse er lite representert her, kan man tenke seg hvordan det er for de uten ledererfaring, sier Jonas R. Vaag.
Han tror at studenter som kommer rett fra videregående skole og fullfører en mastergrad vil sitte på mye teoretisk kunnskap, men ha få knagger å henge det på.
– Når studentene kommer ut i arbeidslivet, vil de oppleve at verden ikke alltid stemmer overens med teorien. Dette kan det bli en utfordring for dem etter endt studieløp, forteller Vaag.
Få av studentene reflekterte rundt de emosjonelle utfordringene ledere kan møte på.
– En utfordring ved å ha fått et lederverv er å skulle håndtere ansvaret og forventningene som stilles til deg. Det at få reflekterer over utvikling innenfor disse sidene ved ledelse kan være et signal om at teori overgår praksis, forteller Vaag.
Han forklarer viktigheten av å håndtere følelsene knyttet til ansvaret og forventningene.
– I konfliktsituasjoner må man stå i det og ikke trekker seg unna, isolere seg eller være lite tilgjengelig for de andre ansatte, forteller Vaag.
Studentene må få prøve seg
Forskerne er allerede i gang med oppfølging der de ønsker å finne ut av hva slags praktisk læring man bør satse på. Vaag trekker frem profesjonsutdanninger som et godt eksempel på hvordan man kan kombinere teori og praksis.
– I mange profesjonsstudier og praktisk rettede utdanninger bruker man simulering, hvor konkrete øvelser kan stimulere til refleksjon over egen praksis. Slike øvelser kan gi studentene felles referansepunkter og skape grunnlag for diskusjon og refleksjon, noe som kan være nyttig også i en universitetskontekst, forteller Vaag.
Forskerne tror det er lurt å skape typiske og konkrete situasjoner som studentene må øve seg på å håndtere.
– Det kan være situasjoner, både i store og mindre grupper, som er emosjonelt utfordrende for dem selv som ledere. Et eksempel kan være at studentene får øve på vanskelige samtaler som noen ganger blir tatt mellom leder og ansatt, forteller Øystein Rennemo.
– Jeg har selv opplevd å høre lite flatterende omtaler av tidligere studenter som ble vurdert som analytisk flinke i en universitetsevaluerende sammenheng, forteller Rennemo.
Liker kollektiv læring
Forskerne mener at de teoritunge universitetsutdanningene har en del å lære av praktisk rettede utdanninger når det gjelder å kople teori, erfaring og praksis.
– I materialet vårt finner vi imidlertid at studentene trekker frem kollektiv læring og nettverksbygging som noe de har verdsatt aller mest ved utdanningen, sier Vaag.
Forskerne mener en slik kollektiv læring gir store fordeler. Om man legger til rette for samarbeid og deling av kunnskap i utdanningen, gir dette et godt grunnlag for læring hos studenter som allerede har bred erfaring.
– Mange studenter kan fort bli blind på at alle ressursene som ligger hos foreleser, forteller Rennemo.
Det er en tradisjonell tankegang der man tenker at kunnskap skal overføres fra foreleser til studenter.
– Studenter, slik vi kjenner dem fra erfaringsbaserte studier, sitter med mye kunnskap.
Sammen har forelesere og studenter en stor felles kunnskapsbasis som er viktig å ta i bruk.
Vil du vite mer om læringsprosesser i lederutdanning? Les artikkelen «Collective Leadership Learning (CLL) – Leader reflections on learning during higher‑level, experience-based leadership education» i Scandinavian Psychologist.