• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Juss

Det psykologer trenger å vite om ansettelser

Ansettelsesfellene er mange. Å glemme å sjekke referanser eller droppe å gjennomføre prøvetid kan koste arbeidsplassen både tid og penger. Arbeidsrettsadvokat Ole André Oftebro har flere råd til psykologer og HR-folk som skal ansette.

PRØVETID: Arbeidsrett er viktig å kjenne til for psykologer. – Hvis man for eksempel skal si opp en nyansatt i prøvetid, må det knytte seg til faglig dyktighet, pålitelighet til bedriften eller evnen til å tilpasse seg arbeidet, sier Ole André Oftebro i Advokatfirmaet Ræder. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 14.12.18

Allerede når du mottar en jobbsøknad, er det juridiske urverket i gang. Har du husket å lagre informasjonen riktig? Og sletter du søknaden om den får avslag?

Har du tenkt på prøvetid? Og sjekket du egentlig referansene?

Advokat Ole André Oftebro ved Advokatfirmaet Ræder sier det er mye som kan gå galt når man skal ansette noen, og trår du feil kan det koste bedriften.

Husk referansene, sjekk bakgrunn

Noe av det første du bør gjøre hvis du vurderer å ansette noen, er å sjekke referanser, understreker Oftebro.

– Mange mer eller mindre gir søkeren stillingen over bordet, men det er enkelt å gjøre et godt førsteinntrykk, så referansene er en god kontrollsjekk, sier han.

Man må blant annet vurdere om referansene søker oppgir, er naturlige.

– Sjekk om de oppgitte referansene faktisk er til en tidligere overordnet, og ikke for eksempel en tidligere medkollega på samme nivå.

Oftebro understreker at det også er viktig å sjekke faglige kvalifikasjoner før en ansetter noen. På denne måten unngår man å velge noen som ikke kan det de faktisk skal drive med.

– Under ansettelsesprosessen kan man gi dem små oppgaver, for å sjekke om de sitter på den nødvendige kunnskapen. I tillegg er det lurt å se på hva slags bakgrunn personen har, ettersom det ofte indikerer hva de kan.

Og dersom man for eksempel nettopp har startet en egen klinikk selv, og skal ansette en terapeut, er det lurt å sjekke søkerens metodegrunnlag.

– Noen søkere jobber veldig nært skolemedisinen, mens andre er mer alternative. Det er smart å sjekke søkerens synspunkter på dette, slik at man ansetter noen som faktisk passer bedriftens profil, sier Oftebro.

Gi prøvetid

Det er en også en del rettslige problemstillinger som bør være på plass før en ansetter noen.

Det kan være lurt å sette seg inn i hva som følger av å ansette folk i spesifikke yrkesgrupper. For eksempel har sykepleiere en spesiell pensjonsordning, som kan koste en intetanende bedrift mye.

– Så er hovedregelen i det norske lovverket er at man skal ansette noen fast. Innenfor en rekke bransjer, som for eksempel helsevesenet, er det svært vanlig med midlertidige ansettelser, sier Oftebro.

Mange av disse er ulovlige, understreker han videre.

Ved midlertidig ansettelse er det viktig at arbeidsgiver benytter seg av et lovlig grunnlag og er kjent med begrensningene som følger av grunnlaget. Hvis man tråkker feil her, vil det oppstå fast ansettelsesforhold.

Mange bedrifter kvier seg for å ansette fast, og Oftebro forklarer at en fast ansettelse ikke betyr at det er umulig å avslutte et arbeidsforhold.

– Det er fortsatt lov å si opp folk når de er fast ansatt, men det skal være god grunn til det, og veldokumentert.

Men ett tiltak som kan lette på presset for bedriften, er seks måneders prøvetid.

– Seks måneders prøvetid er en fin mulighet til å se om arbeidstager er den rette for jobben, og det er sjeldent noen protesterer på det.

Og hvis de protesterer, mener Oftebro det er en meget sterk indikasjon på at dette kanskje er noen du ikke bør ansette.

Når en oppsigelse går mot retten

– Prøvetid betyr ikke fritt fram for å kvitte seg med arbeidstager, men det gir en lavere terskel for det.

Oftebro understreker at hvis du skulle ønske å si opp en nyansatt i prøvetid, må det knytte seg til faglig dyktighet, pålitelighet til bedriften eller evnen til å tilpasse seg arbeidet.

– Hvis det er en som for eksempel viser seg å ikke ha nødvendig kompetanse, ikke er til å stole på eller ikke klarer å arbeide å team dersom jobben krever det, kan det raskt gi grunnlag til oppsigelse i prøvetiden.

Andre årsaker, som generell misnøye med det den nyansatte leverer eller at vedkommende er vanskelig å kommunisere med, kan ikke knyttes til dette.

– Da må man si opp vedkommende etter alminnelige regler, sier Oftebro.

Et annet argument for seks måneders prøvetid er at en mulig oppsigelse da vil gjelde fra den dagen den blir gitt, og fjorten dager frem i tid. Uten prøvetid vil vanlige oppsigelsestider gjelde.

– Og et siste, viktig argument er at arbeidstager ikke kan kreve å bli stående i stillingen dersom han eller hun blir sagt opp i prøvetiden, men er uenige i oppsigelsen.

Oftebro understreker at det største pressmidlet en arbeidstager har, er å si seg uenig i oppsigelsen og kreve å bli værende frem til saken er oppgjort i tingretten.

– Da løper lønnsplikten for arbeidsgiver, og det kan være vanskelig å nyttiggjøre seg vedkommende. Dette er jo en person man ikke ønsker i bedriften, og så skal de allikevel bli værende med krav på lønn, sier Oftebro.

– Mange velger å betale seg ut; rett og slett bare betale vedkommende noen måneders lønn for å bli kvitt dem, istedenfor å lønne personen frem til dom foreligger, og i tillegg betale en kostbar rettsprosess. Det er frustrerende, spesielt hvis det gjelder en nyansettelse og den ansatte aldri har fungert i stillingen.

De syndige søknadsmottagerne

Men selv om prøvetid er en god løsning i mange ansettelsessituasjoner, har den også sine fallgruver.

– Prøvetid kan forlenges ved fravær, men det forutsetter at det opplyses om i arbeidskontrakten, og arbeidstager skriftlig får beskjed om at prøvetiden blir forlenget før den er over.

Glemmer man et av disse villkårene, og prøvetiden løper ut, er vedkommende alminnelig ansatt, selv om de har vært borte i store deler av prøvetidsperioden.

Og det finnes også feil man kan gjøre allerede når man mottar en jobbsøknad.

– Psykologer har en streng taushetsplikt, og det er de godt vant med. Det de ofte glemmer er at det gjelder personvernregler for håndtering av ansattopplysninger – og til og med mottak, lagring, behandling og sletting av jobbsøknader.

Jobbsøknader inneholder en rekke personopplysninger, og det er viktig at bedriften begrenser tilgangen til denne informasjonen. Så må også søknaden slettes om søker får avslag.

– Og om personen blir ansatt, så kan man lagre opplysningene, men da må man blant annet informere den ansatte om hvilke personopplysninger man lagrer, hvorfor, og hvem som har tilgang til dem.

– Her syndes det mye, særlig i mindre virksomheter, og det er noe man ikke vil bli tatt i, avslutter Ole André Oftebro i Advokatfirmaet Ræder.

Siste saker

Evolusjonspsykologi kan forklare hvordan pandemien vil påvirke reiselivet i tiden fremover

  • Nyheter, Pluss

Pandemien har skapt usynlige skader hos mange i frontlinjen

  • Ytringer

Har du telefonskrekk? Slik kommer du deg over det

  • Nyheter, Pluss

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

  • Nyheter

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

              Det gode blikket er en kur for usynlighet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Søsterkjærlighet

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av tilskuereffekten

                          • Månedens klassiker

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Bondeanger

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021