I 1997 ble verden introdusert for en ny, fabelaktig skapning kjent under navnet djevelsnare. Djevelsnaren er en plantelignende, magisk vekst, kjennetegnet av et intrikat system av tentakler og fangarmer. Planten trives best i mørke, fuktige omgivelser – gjerne i en rå kjeller eller en fuktig grotte.

Lesere over 35 år klør seg sannsynligvis i hodet nå. Hva slags perifer litterær referanse kan dette være? For min egen generasjon – millenniumsgenerasjonen – er svaret innlysende. Djevelsnaren er en av de mest minneverdige skapningene fra boken Harry Potter og de vises stein (Rowling, 1997), det første bindet i det som skulle bli en av verdens bestselgende bokserier gjennom tidene (Wikipedia, 2018).

Dette er vel og bra, tenker du kanskje, men hva i all verden har dette med angst å gjøre?

Jeg er glad du spurte!

Som psykolog er jeg alltid på jakt etter gode metaforer som kan beskrive psykologiske fenomener på en treffende måte. Djevelsnaren er ikke bare en artig litterær skikkelse, skapningen er også en strålende metafor for angstens virkemåte.

Motstand er næring

Et av de mest fremtredende kjennetegnene ved djevelsnaren er at planten fanger sitt bytte ved hjelp av lange, slimete tentakler – nesten som et medusa-hode fylt med kvelerslanger. Jo mer byttet stritter imot, desto hardere og hardere strammer djevelsnarens tentakler seg rundt offeret.

Angstens fangarmer fungerer akkurat på samme måte!

Motstand er næring for angsten. Jo mer vi stritter imot, desto mer vil frykten bite seg fast inni oss. Således kan man påstå at Newtons tredje lov, kraft = motkraft, også gjelder for vårt indre liv: Jo mer vi forsøker å dytte vekk ubehagelige følelser, desto hardere vil disse ubehagelige følelsene dytte tilbake (Harris, 2009).

Hvis vi derimot aksepterer angsten, og forsøker å slappe av i situasjonen, vil de ubehagelige følelsene minske i intensitet og trekke seg tilbake, akkurat som en bølge som bryter mot stranden og sklir rolig ut mot havet igjen (Bluett mfl., 2014; Harris, 2009).

Trollet som sprekker

En aksepterende, avslappet holdning er en god strategi for å overvinne både djevelsnarer og angst. Dette er åpenbart lettere sagt enn gjort. Det er ikke alltid «psyke og soma» er villig til å slappe av på kommando i møte med djevelsnarer. Heldigvis har djevelsnaren – og angsten – en annen svakhet: Begge flykter fra lyset!

Hvis du er innhyllet i engstelige, mørke tanker, kan rasjonalitetens lyslampe hjelpe deg fri. En stor prosentandel av tankene våre – spesielt de engstelige tankene – er feilaktige vurderinger av virkeligheten (Wells, 2009). Hvis vi forsøker å betvile sannhetsgrunnlaget til disse usannsynlige, negative tankene, kan vi hjelpe oss selv ut av angsten. Dette er et grunnpremiss i kognitiv terapi (Prochaska & Norcross, 2014).

Hvis ikke dette fungerer, kan vi spørre en god venn om å kast en stråle med lys inn i mørket, slik Hermine gjør for Ronny og Harry, når disse to guttene er fanget i djevelsnarens klør. Det er tross alt enklere å tenke klart når du står på utsiden av stormen og titter inn.

Tenk djevelsnare!

Neste gang du befinner deg i angstens klamme klør, anbefaler jeg deg å tenke på djevelsnaren: Husk at det ofte er klokere å akseptere de vanskelige følelsene enn å stritte imot. Hvis dette ikke fungerer, kan du forsøke å fordrive angsten ved hjelp av rasjonalitetens glødende lyslampe.

Velg den strategien som fungerer best for deg!

Uavhengig av hva du foretrekker, er det viktig å huske at angsten er like ufarlig som djevelsnaren er fiktiv. Angsten har ingen reell makt over livet ditt; det er du, ikke en ekkel plante som er redd for dagslys, som er sjefen i ditt eget liv.

Kilder

Bluett, E. J., Homan, K. J., Morrison, K. L., Levin, M. E. & Twohig, M. P. (2014). Acceptance and commitment therapy for anxiety and OCD spectrum disorders: An empirical review. Journal of Anxiety Disorders, 28(6), 612–624. doi:10.1016/j.janxdis.2014.06.008

Harris, R. (2009). ACT made simple: An easy-to-read primer on acceptance and commitment therapy. Oakland: New Harbinger Publications.

Prochaska, J. & Norcross, J. (2014). Systems of psychotherapy: A transtheoretical analysis (8. utg.). Boston: Cengage Learning.

Rowling, J. (1997). Harry Potter and the philosopher’s stone. London: Bloomsbury.

Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York: Guilford Press.

Wikipedia (2018). List of best-selling books. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_best-selling_books#cite_note-Forbes-6