• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Nye bøker

Hvor gikk det galt for generasjon prestasjon?

Stemmer det at ungdom i dag sliter mer med stress, press og psykiske lidelser enn før? Både ja og nei, mener den bokaktuelle psykologi-professoren Ole Jacob Madsen.

BOKAKTUELL: – I dag er posisjon i samfunnet som noe medfødt i større grad erstattet med prestasjon. Det gir trolig opphav til mer uro og utrygghet, sier Ole Jacob Madsen. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 02.11.18

 

NY BOK: Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss? (Universitetsforlaget, 2018).

FORFATTER: Ole Jacob Madsen er er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Bakgrunnen for den nye boka var at jeg registrerte en strøm av medieoppslag om generasjon prestasjon og en stadig bekymring for ungdommers psykiske helse, sier Ole Jacob Madsen.

Han er psykolog, filosof og professor ved Universitetet i Oslo, og han har den siste tiden fordypet seg i nåtidens ungdomsgenerasjon. Resultatet er boka Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?.

– Ungdomsgenerasjonens problemer blir ofte presentert som en gåte forskerne ikke kan løse, et slags mysterium. Så jeg ønsket å utforske hva ungdom faktisk sliter med og samtidig drive med litt god gammeldags folkeopplysning, forklarer Madsen.

Selvrealiseringens tvang

De siste årene har ungdomsgenerasjonen vært gjenstand for omfattende medieomtale, med oppslag som Generasjon prestasjon blir fort generasjon depresjon og Blir generasjon prestasjon syke av skolen?.

I den nye boka utdyper Madsen noen av argumentene for at ungdom i dag opplever mer stress og behov for å prestere enn tidligere.

– Enkelte samtidsbeskrivelser vektlegger at økt globalisering gjør at man konkurrerer med stadig flere, og dermed blir ens eget menneskeverd mer og mer betinget av hvordan man presterer i samfunnet, sier han.

Samtidig er det noe forlokkende ved det å kunne å realisere og optimalisere mulighetene sine i dette kulturelle klimaet, tror Madsen.

– På et vis er det nærliggende å tenke at selvrealisering alltid har vært et eksistensielt anliggende for mennesker. Man lever jo bare én gang, så man vil jo gjerne få det meste ut av det.

Samtidig mistenker Madsen at hva selvrealisering faktisk innebærer, har endret seg de senere årene.

– Opprinnelig var selvrealisering mer knyttet til fellesskapet og moralske dyder, og ikke primært et individuelt prosjekt. Mens i dag er det opp til en selv å fylle livet med mening, og dermed føler også mange at de ikke har noen andre å klandre enn seg selv om de ikke lykkes.

Madsen understreker at samfunnet før var mer hierarkisk, så man var prisgitt den sosiale klassen man tilhørte.

– På mange måter var det mye mer urettferdig før. Man valgte ikke om man ble født inn i aristokratiet eller som tjenestegutt, sier han, og legger til:

– Men en fordel var at samfunnet var mer forutsigbart. I dag er posisjon som noe medfødt i større grad erstattet med prestasjon. Det gir trolig opphav til mer uro og utrygghet.

Fra skyld til skam

– Enkelte snakker om at vi har beveget oss fra skylden til skammen som den arketypiske følelsen. Tidligere tiders skyld handlet i større grad om å være bundet eller bli holdt tilbake av samfunnets føringer og krav, men det var en langsom følelse man kunne bearbeide selv og bygge et forsvar mot.

Madsen tror mange i dag i stedet kjenner på skam hvis man ikke klarer å selvrealisere seg.

– Flere forbinder skam med den postmoderne verdenen, hvor man blir fortalt at alt er mulig, og får man det ikke til, er det naturlig å peke på seg selv som grunnen.

Madsen sier at skam er mer umiddelbart lammende enn skyld, og at det muligens kan resultere i mer psykopati. Mye tyder altså på at tendenser i samtiden kan ha en negativ innvirkning på ungdommers mentale helse.

Generasjon prestasjon, eller den øvre middelklassen?

Men Madsen er samtidig skeptisk til begrepet «generasjon prestasjon», og han stiller seg kritisk til hvorvidt det kan generaliseres til en hel ungdomsgenerasjon.

– Jeg lurer litt på om «generasjon prestasjon» er en slags foreldrefantasi om ungdommen. Foreldregenerasjonen i dag er på et vis den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og at man kan bli hva man vil, så det kan hende de nå overfører sine egne ambisjoner på barna.

Barn som presterer bra, kan på et vis være et statussymbol og tegn på en vellykket familie, sier Madsen videre. Samtidig kan det hende dette er et klassespørsmål.

– Det kan hende generasjon prestasjon også dreier seg om ungdommen til øvre middelklassefamilier med mye definisjonsmakt. Der finner man gjerne ressurssterk ungdom som er flinke til å snakke om de unike utfordringene sine.

Madsen mener at dette kan lede til en overrepresentasjon av flinke ungdommer i media, mens de som sliter med rus, mobbing og tunge sykdommer eller ikke har de samme ambisjonene, får mindre plass til å uttrykke seg.

– Så virker det også som dagens ungdomsgenerasjon er veldig selvbevisst, så jeg lurer på om vi risikerer å gjøre dem en bjørnetjeneste hvis vi overfokuserer på at de opplever mye stress og press i hverdagen. Det kan bli en slags selvoppfyllende profeti.

De norske selvmordene

I boka tar Madsen også et oppgjør med en del myter knyttet til mental helse og ungdomsgenerasjonen.

– Blant annet har man en idé om at selvmordsstatistikken er historisk høy blant unge, eller at Norge utmerker seg negativt i verdenssammenheng. Statistikk fra Verdens helseorganisasjon viser at dette ikke er tilfellet. Der er det Guyana som for øyeblikket topper, og blant velstående, industrialiserte land ligger Sør-Korea øverst, sier han, og legger til:

– Tallene varierer fra land til land, men i USA, et land med mye definisjonsmakt, har det vært et lite oppsving spesielt i selvmordsraten til tenåringsjenter de siste årene. Det har nok bidratt til et inntrykk av at det samme er tilfellet også her hjemme.

Madsen påpeker at enkelte trender ofte utpeker seg i USA først, og så kommer til Norge et par år senere.

– Sånn sett er det verdt å følge med på statistikken.

Hvem har vel ikke bekymret seg over noe?

Madsen tar også et oppgjør med forskjellen på psykiske plager og psykiske lidelser i boka.

– Om man faktisk setter seg inn i statistikken, ser man at andelen psykiske lidelser i befolkningen er relativt stabil. På den andre siden er det en økning i psykiske helseplager, særlig blant unge jenter, men også blant unge gutter de siste par årene.

Madsen understreker at psykiske plager er tilstander som kan oppleves som plagsomme, men som allikevel ikke svarer til en klinisk diagnose.

– For eksempel er spørsmålene i Ungdata-undersøkelsene vinklet mot hvorvidt man føler at alt er slit, eller om man ofte bekymrer seg over ting. Naturligvis er det interessant å se etter en endring i slike spørsmål over tid, men hvis man først begynner å kjenne etter, hvem er det som ikke av og til har følt at alt er slit? Eller at det er mye å bekymre seg over?

Kartlegging av ungdommers mentale helse skjer ofte gjennom selvrapportering. Madsen påpeker at dette ofte fører til høyere forekomsttall enn gjennom klinisk kartlegging.

– Samtidig vektlegges ikke de metodiske svakhetene ved slike undersøkelser i mediene. Dermed blir den offentlige debatten ofte preget av mer skråsikkerhet angående hvordan unge egentlig har det, enn det strengt tatt er dekning for.

Savner stemmene til «folket»

Et annet problem Madsen diskuterer i boka, er hvordan mye av den modernitetskritiske litteraturen, som opererer med ideer som prestasjonssamfunnet, nyliberalismen og senkapitalistisk individualisering, ikke alltid er like godt empirisk underbygget.

– Det er sjelden man går ut og ser hvordan folk har det og hvordan de forholder seg til disse normene, påpeker han.

Han sier at begrepet generasjon prestasjon ofte brukes av samfunnskritikere, forskere og eksperter, men han finner at ungdommene selv sjeldnere sier de er svært opptatt av resultater.

– Så kan man spørre seg selv: Er det begrepet eller fenomenet som kommer først?

Madsen innrømmer at han nok stiller flere spørsmål enn han svarer på i boka Generasjon prestasjon, men han håper den likevel kan hjelpe folk til å tenke mer kritisk på måten vi snakker om dagens ungdom på.

– Derfor håper jeg også leserne kan få litt mer forståelse av kompleksiteten i det å være ungdom, eller menneske generelt sett, i dagens samfunn, avslutter han.

Redaksjonen anbefaler

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ved å bevisstgjøre oss våre verdier blir vi tydeligere for oss selv

  • Ytringer

Enda en nedslående studie om åpne kontorlandskap

  • Nyheter, Pluss

Vond tankevandring avtar med alderen

  • Nyheter, Pluss

«Hjernen er deg!» vant Helseprisen 2023

  • Nyheter

Badstue gjør tankene skarpere og humøret bedre

  • Nyheter, Pluss

Plantebaserte dietter gjorde godt for hjertehelsa

  • Nyheter, Pluss

Kos på jobben: En god organisasjons­kultur som fremmer lagspill

  • Ytringer

Kunstig intelligens kan se hvordan ADHD-hjerner skiller seg fra andre hjerner

  • Nyheter, Pluss

Traumatiske minner er ikke som andre minner

  • Nyheter, Pluss

Jeg pleide å like byens lyder og kaos – det er en stund siden nå

  • Ytringer

Denne bakterien finnes i mange typer mat, og kan dempe angst og depresjon

  • Nyheter, Pluss

Meningsløshet og ensomhet: Noen eksistensielle betraktninger

  • Ytringer

Livskvalitetens «fem om dagen»

  • Nyheter, Pluss

Hun var Norges første «hallo-dame» på NRK. Siden har hun kjempet for naturvern og friluftsliv

  • Nyheter, Pluss

Bredt flertall støtter forbud mot konverteringsterapi: – Kan ikke lenger sende folk på «homo-camp» i England

  • Nyheter, Pluss

Ber Stortinget overstyre regjeringen: Helse- og omsorgskomiteen krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Helsetilsynet tilbakekaller autorisasjonen til psykiater

  • Nyheter

Psykisk helse i skolen: Ikke gjør verktøykassa mindre!

  • Ytringer

Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

  • Nyheter, Pluss

Ny doktorgrad: Tillit i terapi fører til bedring hos pasienten

  • Nyheter, Pluss

Bøker er langt bedre for fantasien enn TV-en

  • Nyheter, Pluss

Slik mestrer du stress i usikre tider

  • Nyheter, Pluss

Placebo-effekten påvirker hvor godt behandlingen av depresjon fungerer

  • Nyheter, Pluss

Denne planten kan ruste deg mot stress

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        – Psykisk vold dreper kjærlighet

          Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

            Sinte voksne barn

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                          De tre søylene for god psykisk helse

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Jonas Sundquist

                                                  Jonas Sundquist er redaksjonssjef i Psykologisk.no. Han er utdannet journalist ved OsloMet og har en master i sosialpsykologi fra Universitetet i Oslo. Han debuterte som forfatter med romanen Jeg tror du hadde likt Ulrik (Cappelen Damm) i 2021.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023