Hva er galt med psykologien i dag, og hva gjør vi med det?

Psykologi er et fragmentert fag med mange motsigende teorier og enkeltfunn som ikke lar seg gjenta i nye undersøkelser, noe som gjør fagets pensumbøker upålitelige.

Fagkritikk er alltid viktig, men kanskje spesielt i dagens psykologiske landskap. For morgendagens psykologer og forskere blir det en avgjørende ferdighet å kunne skille mellom akademiske luftspeilinger og faktiske oaser av kunnskap.

Før sommeren tok vi i studenttidsskriftet Psykologisk Tidsskrift ved NTNU i Trondheim kontakt med studenter, psykologer og forskere, og spurte dem: «Hva er galt med psykologien i dag, og hva kan vi gjøre med det?» Og vi fikk svar. Mange svar!

Vi kan fikse tårnet

Tekstene har vi samlet i vårt nyeste nummer: Fagkritikk. Her ser vi på årsaker, konsekvenser og løsninger på replikasjonskrisen og dårlig psykologisk forskning. Dette er de to viktigste utfordringene psykologifaget står overfor i dag. Særlig trekkes samarbeid på tvers av laboratorier frem som en mulig løsning.

Forsiden på nummeret om fagkritikk er et Jenga-tårn godt ut i spillet, et symbol for psykologi i dag. Toppen av tårnet er tilsynelatende stabilt, men fundamentet er svakt og usikkert, og det står i fare for å falle innen kort tid hvis ikke noe gjøres. Vi ønsker ikke å se tårnet falle. For å forhindre det må den nederste delen forbedres.

Vi trenger fagkritikk. Fagkritikk gjør vitenskap vitenskapelig. Det er derfor særlig viktig at studenter – som fremtidige forskere og forvaltere av psykologisk kunnskap – har nysgjerrighet nok til å utfordre eksisterende forskning, forstå hva som kjennetegner dårlig forskning, og ikke minst fremme god forskning. Slik kan vi danne en mer solid kunnskapsbase for fremtiden. Slik kan vi fikse tårnet.

Vi trenger bedre studier

Peder M. Isager, en norsk doktorgradsstudent i Nederland, beskriver Psychological Science Accelerator (PSA), et nettverk av over 300 laboratorier fra hele verden som koordinerer datainnsamling til studier valgt i fellesskap. En av årsakene til replikasjonkrisen har vært studier med for få deltagere – gjerne bare med psykologistudenter som er WEIRD (Western, educated, industrialized, rich and democratic) – men PSA jobber for å få til bedre studier med mange flere deltagere på tvers av kulturer. I tillegg deler folk mer effektivt på sin kompetanse. og man kan realisere studier ingen forsker kunne drømme om å gjøre alene. I Norge har laboratorier fra UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo meldt seg inn. NTNU glimrer fortsatt med sitt fravær.

Gerit Pfuhl ved UiT skriver om Collaborative Replications and Education Project (CREP), et prosjekt skreddersydd for å kombinere koordinerte replikasjonsstudier på tvers av laboratorier med bachelorprosjekter. Her brukes replikasjoner som et pedagogisk verktøy. Studenter trenes opp i gjennomsiktig og replikerbar metodebruk. Ifølge Pfuhl er replikasjoner ikke bare nødvendige, men også den beste måten å lære forskning på. I tillegg samles data på tvers av laboratorier, som gir studiene flere deltagere, og mulighet til å gjøre kryss-kulturelle sammenligninger. Som studenter lurer vi på hvorfor dette ikke allerede er standard praksis i akademia.

For mange miniteorier?

Skribentene peker også på andre problemer i dagens psykologi. Psykologistudent Ingrid Christine Ween kritiserer bruken av den medisinske modellen for å forstå årsaker til psykiske lidelser. Hun etterlyser et bredere perspektiv hvor man bruker psykologisk kunnskap for å fremme god psykisk helse og forebygge patologi, ikke bare for å behandle psykiske lidelser.

Judith van der Weele og Cecilie Kolflaath Larsen ved Vanderweele AS ber psykologer og psykologstudenter om å være kultursensitive i sin praksis og være seg bevisst sine forutantagelser og verdisett. Videre skriver redaksjonsmedlem Per Helge H. Larsen at psykologi er et fagfelt opphengt av enkeltfunn og miniteorier – feltet sliter med å se skogen bak trærne.

Den komplette innholdsfortegnelsen finner du her.

Psykologisk Tidsskrift er et fagtidsskrift og en nettside drevet av en redaksjon bestående av frivillige og engasjerte psykologistudenter. Tidsskriftet retter seg hovedsakelig mot psykologistudenter på alle nivåer, de som anvender psykologi i yrkessammenheng og ellers alle med interesse for psykologi. Psykologisk Tidsskrift har ingen relasjon til Psykologisk.no.